I mai kunne Misjonssambandets ledelse og støttegruppen Sendt bort vise fram resultatet av flere måneder med dialog:
De hadde blitt enige om en handlingsplan med tiltak rettet mot norske misjonærbarn som har blitt utsatt for omsorgssvikt ved NLMs internatskoler i utlandet.
De tre neste årene skal misjonsorganisasjonen sette av et betydelig beløp til formålet, kunne hovedstyrets leder, Knut Espeland fortelle. 12 millioner kroner holdes av til økonomisk oppreisning. 7,5 millioner er tiltenkt de øvrige tiltakene, slik som helsetilbud.
Men i hovedstyret (HS), som er Misjonssambandets øverste valgte organ, er det uenigheter om planen. Bare to dager før handlingsplanen ble offentliggjort, ble saken behandlet på et ekstraordinært hovedstyremøte.
Mens seks styremedlemmer stemte for at HS slutter seg til «de framlagte prinsipper for handlingsplan og rammer for finansiering av denne», stemte ett styremedlem imot.
Det går fram av protokollen fra det ekstraordinære møtet som nylig ble offentliggjort.
[ Misjonssambandet skulle gå ut med en beklagelse til Endre Stene. Slik ble det ikke ]
Kritisk til oppreisning
I protokollen heter det: «Håvard Måseide stemte imot og ville protokollføre følgende begrunnelse: Jeg støtter flere av forbedringene og utvidelsene av ulike støttetiltak som denne handlingsplanen legger opp til. Når jeg stemmer imot er det primært fordi jeg ikke støtter den delen av handlingsplanen som omhandler utbetalinger av pengebeløp i oppreisning.»
Måseide ønsker ikke å utdype sin avgjørelse.
«Jeg har utdypet mine synspunkter om saken internt i styret og ønsker ikke å gi noen kommentarer utover det som står i protokollen», skriver han i en tekstmelding til Vårt Land.
Også i 2022 flagget Måseide dissens, da sammen med tre andre styremedlemmer. Det skjedde da HS inngikk en avtale med daværende generalsekretær Øyvind Åsland som innebar at han kort tid etter gikk av.
– Det er uvanlig at hovedstyremedlemmer flagger dissens i en avgjørelse, uttalte Lars Gaute Jøssang, professor i samfunnsfag ved NLA Høgskolen Bergen og tidligere formann i NLMs hovedstyre.
[ Misjonærbarn etter oppreisning: – Begynner å bli glad i Misjonssambandet igjen ]
– Stor vekt på egenerklæring
I delen av handlingsplanen som omhandler økonomisk oppreisning, legges det opp til at misjonærbarn kan søke om midler etter modell av den statlige rettferdsvederlagsordningen. Det er fra 50.000 kroner gradert etter alvorlighetsgrad opp til 250.000 kroner for de mest alvorlige sakene.
Tidligere i år har to misjonærbarn fått en oppreisningssum på 750.000 kroner hver fra misjonsorganisasjonen.
Videre går det fram at søknad bør dokumenteres og underbygges, med stor vekt på egenerklæring. Det anbefales også at det etableres et eget utvalg som skal prioritere og avgjøre søknadene.
«Dersom misjonærbarn kommer i utenrettslige forhandlinger med Misjonssambandet knyttet til erstatningskrav, vil Misjonssambandet bidra med tilskudd til kostnadene ved dette», heter det i handlingsplanen.
---
Misjonssambandet
- Norsk Luthersk Misjonssamband ble dannet i 1891.
- Er en av Europas største misjonsorganisasjoner med ca. 150 aktive misjonærer i utenlandstjeneste.
- Har omkring 2.500 foreninger og lag fordelt på syv regioner over hele landet.
- Driver også skolevirksomhet på grunn- og høgskolenivå, bibelskoler, folkehøgskoler, barnehager, forlag og en rekke gjenbruksbutikker.
---
Ikke en kjernesak
Styremedlem i Sendt bort, Jarle Naustvik, synes det ville vært overraskende om samtlige i hovedstyret stilte seg bak alle detaljer i handlingsplanen. Han påpeker at det er en omfattende plan med mange elementer og at arbeidet med den har gått fort. Sendt bort startet samtalene med Misjonssambandet i februar.
– Det er dessuten en kompleks tematikk som har vært et slags traume for organisasjonen de siste 25 årene, om ikke mer. Jeg vil derfor helle legge vekt på at seks av syv styremedlemmer stemte for å stille seg bak hele planen. Jeg synes det sier noe om kredibiliteten ved handlingsplanen, sier han.
– Er det grunn til å tro at oppreisningene vil kunne bli en uforholdsmessig stor utgiftspost for Misjonssambandet?
– Det må nesten organisasjonen svare på selv. Vi har vært opptatt av å få til en helhetlig pakke. Det er ikke sånn at oppreisning har vært løftet fram som en kjernesak for oss. Snarere tvert imot. Vårt hovedanliggende har vært å komme opp med en handlingsplan som har varierte og målrettede tiltak, sier Naustvik.
Bruker renteinntekter
Styremedlem Håvard Måseide er ikke den eneste som har stilt spørsmål ved handlingsplanen. To tidligere økonomiledere i Misjonssambandet har lurt på hvordan oppfølgingen av misjonærbarn skal finansieres. NLM-ledelsen har nemlig forsikret om at handlingsplanen ikke skal finansieres med gaveinntekter. I stedet skal midlene tas fra organisasjonens egenkapital.
Hvilken ‘oppspart egenkapital’ skal finansiere støtteordningene som kan beløpe seg til 19,5 millioner over en treårsperiode? spurte de to tidligere økonomilederne i et innlegg på nettsiden til NLM-organet Utsyn i mai.
Innlegget var signert Håvard Fidjeland og Øystein Frøysa. Førstnevnte var økonomileder i NLM i perioden 2006 til 2011. Frøysa var økonomileder fram til 2022. Han sa opp stillingen etter å ha kritisert hovedstyret for måten tidligere generalsekretær Øyvind Åsland gikk av på.
Dagen etter fikk de svar:
«Renteinntekter fra salget av Grensen 19 kan dekke tiltakene i handlingsplanen for misjonærbarna», skrev generalsekretær Gunnar Bråthen og hovedstyreleder Knut Espeland i et innlegg på Utsyn.
Grensen 19 er Misjonssambandets tidligere hovedkontor. I 2022 ble eiendommen, som var verdsatt til 350 millioner kroner, solgt til tidligere Rimi-eier Stein Erik Hagen.
[ Mener flere bør gjøre som Misjonssambandet: – Uheldig hvis misjonærbarn forskjellsbehandles ]
---
Handlingsplanen til NLM og Sendt bort
- Handlingsplanen består av fem deler:
- Misjonssambandet «beklager og tar ansvar overfor misjonærbarna som har fått en belastning av oppveksten i utlandet» og står ved sine tidligere beklagelser til misjonærbarna.
- De som trenger det, skal få̊ tilgang til et godt og helhetlig helsetilbud
- Det skal legges til rette for trygge møteplasser og nettverk
- Fakta og kunnskap skal innhentes og det skal legges til rette for formidling av historiene
- Det gis mulighet til å søke om økonomisk støtte og oppreisning fra 50.000 – opptil 250 000 kroner
- NLM vil sette av fire millioner kroner hvert år over tre år til oppreisningssaker og to og en halv millioner kroner hvert år til de øvrige tiltakene, slik som helsetilbud.
---
