– Det vil være en skuffelse om de andre organisasjonene ikke trapper opp innsatsen for misjonærbarna.
Håvard Tørring var bare 7 år gammel da han ble plassert på den norske skolen i Japan på 80-tallet. Foreldrene hans var misjonærer, og han skulle bo på skolens internat mens mor og far var ute på misjonsmarken. Skolen ble drevet av Misjonssambandet (NLM), Det Norske Misjonsselskap (NMS) og Frikirken.
Tørring forteller at årene på internat har preget ham både på godt og vondt. Men følelsen av maktesløshet da foreldrene dro fra ham har satt dype spor. Han ble overlatt til seg selv, og gjemte bort alle de vanskelige følelsene som en syvåring har i hverdagen.
– Selv kan jeg tenke at jeg burde vært rasende, men i stedet kjenner jeg meg bare uendelig trist, forteller han.
Hans inntrykk er at flere misjonærbarn sliter med ettervirkninger av barndommen på internatskole. Han synes derfor det er positivt at Misjonssambandet og støttegruppen Sendt bort har blitt enige om en handlingsplan for tidligere misjonærbarn i organisasjonen. Handlingsplanen ble presentert under Sendt borts årsmøte lørdag 25. mai.
Det er en plan flere kristne organisasjoner bør slutte seg til, mener Tørring.
Felles ordning
– Sett fra barnas side har vi alltid tenkt at vi var i samme båt. Det er derfor unaturlig og uheldig dersom det skal være forskjell på støttetilbud og oppreisning til misjonærbarn, avhengig av hvilken organisasjon foreldrene tilhørte, sier han.
Selv faller han utenfor ordningen til NLM. Foreldrene hans ble nemlig sendt ut fra NMS.
Siden 2009 har NMS hatt en felles ordning for oppfølging av misjonærbarn sammen med Misjonssambandet. Blant annet har de tilbudt økonomisk støtte til faglig hjelp, behandling eller midler for å kunne reise tilbake til landet man vokste opp i. Maksimumsbeløpet var lenge på 25.000 kroner. Siden er beløpet blitt oppjustert til 40.000 kroner.
Tørring, som sier han tidligere har fått avslag på sin søknad om støtte fordi den ikke oppfylte alle kriteriene, opplevde dette tilbudet som vanskelig tilgjengelig. Han er derfor positiv til at det i den nye handligsplanen til Misjonssambandet legges vekt på økt kunnskap og et helhetlig helsetilbud med lav terskel.
– Det ville jeg hatt god nytte av, sier han.
I den nye handlingsplanen til Misjonssambandet gis det blant annet mulighet til å søke om økonomisk støtte og oppreisning fra 50.000 – opptil 250.000 kroner. (Se faktaboks.)
---
Handlingsplanen til NLM og Sendt bort
- Handlingsplanen består av fem deler:
- Misjonssambandet «beklager og tar ansvar overfor misjonærbarna som har fått en belastning av oppveksten i utlandet» og står ved sine tidligere beklagelser til misjonærbarna.
- De som trenger det, skal få tilgang til et godt og helhetlig helsetilbud
- Det skal legges til rette for trygge møteplasser og nettverk
- Fakta og kunnskap skal innhentes og det skal legges til rette for formidling av historiene
- Det gis mulighet til å søke om økonomisk støtte og oppreisning fra 50.000 – opptil 250 000 kroner
- NLM vil sette av av fire millioner kroner hvert år over tre år til oppreisningssaker og to og en halv millioner kroner hvert år til de øvrige tiltakene, slik som helsetilbud.
---
Kan bli aktuelt
En opptrapping av hjelp til tidligere misjonærbarn kan bli aktuelt i fire kristne organisasjoner. «NMS, Frikirken, Normisjon og Pinsebevegelsen har alle sagt seg villige til å delta i en videre dialog med mål om å etablere tilsvarende ordninger for misjonærbarn i deres respektive organisasjoner», het det i en pressemelding fra NLM og Sendt bort i forbindelse med årsmøtet.
Få dager før møtet fikk lederne for de fire organisasjonene en sniktitt på prinsippene i handlingsplanen.
– Vi takker for arbeidet som Sendt bort og Misjonssambandet har lagt ned i utarbeidelsen av handlingsplan for oppfølging av misjonærbarn. Vi kan tenke oss å delta i samtaler om mulige modeller for samarbeid knyttet til handlingsplanens formål, sa de fire organisasjonene i en felles uttalelse.
Generalsekretær i NMS, Helge S. Gaard, forteller til Vårt Land at organisasjonen blir nødt til å tenke nytt om oppfølgingen av misjonærbarn som følge av handlingsplanen til Misjonssambandet.
– Vi har sagt at vi gjerne vil vite mer og lytte til de erfaringer de har gjort seg i de samtaler de har hatt og om det betyr at NMS skal gå inn på tilsvarende ordninger. Vi vil gå i dialog for å se om det kan etableres tilsvarende ordninger også i NMS, bekrefter han.
----
Misjonærbarnsaken
- De siste tiårene har flere misjonærbarn fortalt sine historier, og det har kommet frem fortellinger om både omsorgssvikt og overgrep fra årene de har hatt på internatskoler i utlandet
- De siste månedene har temaet blitt aktualisert med den nyopprettede støttegruppa Sendt bort. Målet deres er å bidra til at alle misjonærbarn som er tilknyttet Misjonssambandet (NLM) skal bli hørt, tatt på alvor, og få en verdig og rettferdig oppreisning.
- Sammen med NLM-ledelsen presenterte støttegruppen lørdag 25. mai en handlingsplan med tiltak rettet mot misjonærbarn i organisasjonen.
----
Håper på samarbeid på tvers
Støttegruppen Sendt bort ble stiftet på tampen av fjoråret og er en frivillig, uavhengig og livssynsnøytral medlemsorganisasjon for misjonærbarn som har vært tilknyttet Misjonssambandet. Under årsmøtet ble det åpnet opp for at man også kan jobbe med misjonærbarn fra andre organisasjoner i tiden fremover.
Styremedlem Jarle Naustvik synes det er positivt at flere av organisasjonene ønsker å gå i dialog med støttegruppen.
– Vi opplever at behovene til de tidligere misjonærbarna er de samme på tvers av organisasjonene.
Selv skulle han gjerne sett at både NLM, NMS, Normisjon, Frikirken, Pinsebevegelsen og andre mindre misjonsorganisasjoner i Norge hadde gått sammen om en felles ordning.
– Alle er tjent med en felles løsning for misjonærbarna. For misjonærbarna blir nettverket større og rommene for erfaringsutveksling flere. Med flere organisasjoner bak kan man også organisere arbeidet mer kostnadseffektivt, sier han.
Sendt bort har i dag nærmere 200 medlemmer som var tilknyttet NLM. I tillegg er om lag 30 misjonærbarn fra andre organisasjoner tilknyttet støttegruppen, ifølge Naustvik.
– Viktig for hele misjons-Norge
Kjetil Vestel Haga, generalsekretær i Normisjon, mener det er positivt om de kan få til en felles ordning for alle.
– Vi vil fremover arbeide med å avklare konsekvensene for vår egen organisasjon og undersøke hvordan vi eventuelt kan bidra til et samarbeid på tvers av organisasjonene, sier han.
Uansett hva de lander på mener han den nye handlingsplanen til NLM og Sendt bort er forbilledlig.
– Vi tror denne avtalen vil være viktig for hele misjons-Norge, og vil sette en standard for hva det er viktig å fokusere på i møte med misjonærbarn som har vonde erfaringer fra oppveksten, sier han.
