Da regjeringen la frem revidert nasjonalbudsjett tidligere i mai, skrev de at det var «enighet» mellom staten og Den norske kirke om at rundt 150 eiendommer og 1,3 milliarder kroner skal overføres til kirken fra Opplysningsvesenets fond (OVF). Pengebeløpet skal gå til å dekke kirkens kostnader med istandsetting og framtidig drift og vedlikehold av eiendommene.
Nå understreker Den norske kirke at de ikke vil bruke ordet enighet om prosessen. I stedet sier de at de har akseptert statens tilbud.
– Vi mener at kompensasjonen skulle vært høyere, og at den ikke er i tråd med det som ble forespeilet i stortingsdokumentene om delingen av OVF, sier kirkerådsdirektør Ingrid Vad Nilsen i en e-post til Vårt Land.
Da Stortinget behandlet saken i 2020 la de nemlig enighet mellom kirke og regjering til grunn når det skal avgjøres hvilke bygg som skal overføres til kirken.
– Hvorfor har Kirkerådet likevel valgt å akseptere forslaget?
– Fordi konsekvensene av å ikke akseptere tilbudet var uoversiktlige, og dermed risikofylte. Vi opplevde ikke at departementet ville strekke seg lenger, og at det var en reell mulighet for at ingen eiendommer ble overført. Da hadde Den norske kirke verken fått presteboliger eller penger, og den risikoen var vi ikke villige til å ta.
---
Deling av Opplysningsvesenets fond
- Opplysningsvesenets fond (OVF) ble opprettet i 1821 og forvalter eiendom og verdier som historisk har vært knyttet til prestegårdene i Norge.
- I 2020 vedtok Stortinget at OVF skal deles mellom staten og kirken. Dette anses som siste del i skillet mellom stat og kirke.
- Nå har partene akseptert en avtale om at rundt 150 eiendommer og 1,3 milliarder kroner skal overføres til kirken fra OVF.
- OVF skal også omdannes til et aksjeselskap. Fondets avkastning skal etter planen gi rundt 500 millioner kroner årlig til vedlikehold av kirkebygg gjennom Kirkebevaringsfondet.
- Bakgrunnen for opprettelsen av Kirkebevaringsfondet er at staten har overtatt en rekke eiendommer som historisk har tilhørt DNK, mot at verdiene som er på om lag 10 milliarder blir brukt til istandsetting av kirker.
Kilde: Opplysningsvesenets fond, Vårt Land arkiv
---
Tror kirken må selge eiendommer
Det var i april i år at Kirkerådet besluttet å akseptere avtalen, uenigheten til tross.
– Vi har ikke har sett en alternativ løsning. Den norske kirke har opplevd det som svært usikkert hvordan regjeringen ville agere ved et brudd i forhandlingene, sier Vad Nilsen.
Hun mener kompensasjonen på 1,3 milliarder kroner er langt lavere enn nivået som er beregnet.
– Dette innebærer at Den norske kirke må gjøre store tilpasninger i porteføljen, og at vi sannsynligvis ikke kan beholde alle de boligene som er besluttet overført basert på deres bruk, beliggenhet og historie, slik som har vært Stortingets intensjon, forklarer hun.
Barne- og familieminister Kjersti Toppe sier til Vårt Land at Den norske kirke har vært tydelige på at beløpet burde vært høyere. Hun erkjenner at presisjonsnivået kunne vært høyere da regjeringen omtalte avtalen i revidert nasjonalbudsjett, og brukte ordet «enighet».
– Når vi etter lengre tids dialog fant en løsning som var akseptabel for alle parter, er det i utgangspunktet naturlig å karakterisere dette som enighet. Det er grunnen til at det i revidert nasjonalbudsjett blir omtalt som det. Jeg ser imidlertid at dette kunne vært mer presist omtalt, og jeg vil sørge for å gjøre det ved andre anledninger, skriver Toppe i en e-post til Vårt Land.
Restverdi skal sikre vedlikehold av kirker
Fordelingen av eiendommene anses som siste del av skillet mellom stat og kirke, og sørger for at en rekke eiendommer, i hovedsak presteboliger, skal overføres til kirken.
Barne og familiedepartementet (BFD) mener Den norske kirke i stor grad har fått gjennomslag for sine ønsker i prosessen.
– BFD mener det er sørget for likeverdighet i prosessen, i tråd med Stortinget sitt vedtak, skriver kommunikasjonssjef Kari Westersund i en e-post.
Eiendommene som skal overføres er ifølge Kirkerådet både store og gamle. I snitt er boligene rundt 400 kvadratmeter, og med en gjennomsnittsalder på mer enn 130 år. En rekke av eiendommene er også verneverdige.
Beløpet på 1,3 milliarder, som skal utbetales over to år, tas fra Opplysningsvesenets fond, som i dag er på rundt 11 milliarder kroner. Opplysningsvesenet fond skal nå omdannes til et aksjeselskap, og fondets avkastning skal etter planen gi rundt 500 millioner kroner årlig til vedlikehold av kirkebygg gjennom Kirkebevaringsfondet.
