SANDNES: – Det er litt befriende å slippe å snakke om noe som handler om barn, sier Tore Nesvåg.
Vanligvis myldrer det av unger på Fredheim Arena i Sandnes i Rogaland. Ikke bare driver menigheten en av Norges mest barnerike søndagsskoler, herfra administreres også det stadig voksende trosopplæringskonseptet Awana.
Men én kveld hver andre måned lukkes dørene for barnefamiliene. Inn slippes en gruppe som er opptatt av alt annet enn bleieskift og våkenetter.
– Hvor mange øyelokk har en and, spørres det i en av stuene til forsamlingslokalet. Menigheten tilhører Indremisjonsforbundet.
Rundt flere bord sitter 45 personer inndelt i grupper denne lørdagskvelden i april. Flere kaster ut forslag til svar:
Kan det være to, fire, flere?
Det er imidlertid ikke en interesse for fuglers anatomi som kjennetegner menneskene i dette rommet. Fellesnevneren er denne: De bor alene og er i alderen 30 til 50 år. Det nevnte spørsmålet er en del av en quiz, en fast post på programmet til et singeltreff som har fått navnet «Enestående voksne».
Faller mellom to stoler
Helt siden tilbudet ble startet opp for to år siden har det tiltrukket seg kristne fra hele regionen, ifølge Dagny Frøyland, en av lederne for konseptet.
– Under halvparten av de som kommer hit tilhører Fredheim Arena, anslår hun.
Vårt Land møter Dagny sammen med to av deltakerne under en pause i arrangementet. Rundt henne sitter Mariann Roti og Tore Nesvåg.
Ikke alle som er til stede ønsker å stille i avisen denne lørdagskvelden. Dagny tror det kan skyldes at det kan oppleves som belastende å bli koblet til et tilbud for dem som av ulike grunner ikke har funnet seg en partner i deres alder.
De ønsker imidlertid bevissthet rundt denne gruppen. For både i samfunnet generelt, men også i menigheter spesielt, faller de fort mellom to stoler.
---
Enestående voksne
- «Enestående voksne» er Fredheim Arenas tilbud for personer som bor alene og er i aldersgruppen 30-50 år.
- Omtrent annenhver måned har de samlinger som legges til lørdag kveld. Samlingene består av andakt, lovsang, quiz og en matbit.
---
Har sluttet i menighet
Etter at trioen bikket 30 år har de fleste av omgangsvennene deres giftet seg og fått barn. Tore kjenner særlig på at den sosiale biten har blitt utfordrende som følge av dette.
– Før kunne jeg spørre om noen ville finne på noe en lørdagskveld, og så var vi plutselig ti stykker som samlet seg. Men nå er jo de fleste småbarnsfedre. Det sosiale nettverket som åpner for spontane ting, er blitt mindre, forteller han.
At de ikke har etablert seg med egen familie i 30-årene, merkes også i menighetssammenheng. I flere forsamlinger finnes det tilbud for både barn, ungdom, unge voksne og eldre, men i deres aldersgruppe opplever de at tilbudene stort sett er tilpasset barnefamilier.
– Når man er sammen med de som har barn, er det gjerne på barnas premisser. De som har barn er ofte også opptatt av helt andre ting enn det en selv er, nettopp fordi man er i ulike livssituasjoner. Man kan da komme til å føle seg ganske alene når man er omgitt av barnefamilier, forteller Mariann.
At det satses på barnefamilier har de likevel ikke noe imot, understreker de. En slik satsing er også helt naturlig, da de fleste i denne aldersgruppen tross alt er etablert med familie. Men de håper det går an å ha to tanker i hodet samtidig.
– Jeg kjenner til personer i min livssituasjon som har sluttet i menighet, fordi de ikke finner sin plass, forteller Dagny.
– Stadig flere bor alene
Det var historier som dette som var noe av bakteppet for at menighetens ledelse kom på ideen om et eget tilbud for single mellom 30 og 50 år.
Hovedpastor i Fredheim Arena, Runar Landro, forteller på telefon at han først ble gjort oppmerksom på problematikken i den kristne dagspressen for noen år siden.
– Stadig flere i Norge bor alene, og mange kan nok kjenne på at de ikke passer inn i en sterkt familiefokusert menighetsfellesskap, sier Landro, som også er leder for Indremisjonsforbundet.
Han oppdaget etter hvert at det også i hans menighet var flere medlemmer som befant seg i denne livssituasjonen. Da han tok kontakt med enkelte av dem og luftet tanken om å gjøre noe konkret for dem, opplevde han at det traff en nerve hos noen.
– De fortalte at det ville være godt å få en arena hvor de ikke ble påminnet om at de var alene.
Satsingen har fått flere positive ringvirkninger, ifølge ham.
– Det har ført til at vi har flere i den gruppen enn vi hadde tidligere, også i vårt gudstjenestefellesskap. Flere av de melder seg inn som medlemmer og tar på seg tjenester i fellesskapet. Det ser ut til at flere og flere lander i fellesskapet som sitt hjem, sier Landro.
Oppfordrer til språkvask
Landro har forståelse for at ikke alle menigheter har ressurser til å starte egne tilbud for den aktuelle målgruppen. Enkelte grep kan imidlertid gjøres for å sikre at fellesskapet blir mer inkluderende, mener han.
– Jeg tror det må en språkvask til. Som predikant gjennom 45 år henter jeg mange av mine eksempler fra eget liv når jeg taler, og det er familieliv, ekteskap, barn og barnebarn. Det er klart at det kan virke ekskluderende på enkelte grupper.
Vær derfor bevisst på å inkludere flere grupper i språket og i forkynnelsen, oppfordrer han.
– Eller la være å bruke familien som eksempel. Snakk heller om venner og andre relasjoner.
En overvekt av kvinner
For enkelte er «Enestående voksne» et så etterlengtet tilbud at de kommer kjørende helt fra Østlandet, opplyser Dagny. I tillegg til quiz, består singelkveldene av en andakt, lovsang, mat og prat rundt bordene. I desember arrangerte de også julebord med pinnekjøtt på menyen.
– Her får vi bedre inntrykk av hvor mange vi faktisk er i samme livssituasjon og kan bygge relasjoner med dette som utgangspunkt, sier Mariann.
– Det er litt deilig å ha et sted hvor man slipper alle historiene om de som våknet av ungen sin klokka fem om morgenen, sier Tore.
Men i tillegg til barn, er det også en annen tematikk som droppes disse kveldene, ifølge Dagny.
– Dating er et ikke-tema.
– Hvorfor det?
– Det kan være lett å kjenne på et visst press om at man må «finne seg noen». Det hele kan bli et jag, og det er godt å ha arenaer der dette ikke er fokuset. Men skulle noen finne hverandre, så er selvfølgelig det bare en bonus, sier hun.
For dem som blir med for å finne seg en partner, er risikoen også stor for å bli skuffet, påpeker hun. I hvert fall hvis man er kvinne. Bare fem av de 45 deltakerne denne kvelden er menn.
– Men som mann er utsiktene veldig gode da, sier Tore og smiler.
