Lillesøndag: Audmjuk, men ikkje makteslaus

Høyr no, vår Gud! Din tenar bed og ropar om nåde. Lat ditt andlet lysa over den øydelagde heilagdomen din, for di eiga skuld, Herre. Min Gud, vend øyret til og høyr! Lat opp auga dine og sjå ruinane våre og byen som ditt namn er nemnt over. For det er ikkje i tillit til våre rettferdige gjerningar at vi ber våre rop om nåde fram for ditt andlet, det er i tillit til di store miskunn. Herre, høyr! Herre, tilgjev! Herre, lytt og grip inn, dryg ikkje – for di eiga skuld, min Gud! For ditt namn er nemnt over byen din og folket ditt.»

Daniel 9,17–19

Tekstblikk: Ikkje berre folket, men også Gud sjølv må minnast om kven Gud er

Ingunn Aadland, førsteamanuensis i Det gamle testamentet ved MF vitenskapelig høyskole

Tekstavsnittet utgjer avslutninga på ei lengre bøn (9,4–19). På vegner av Jerusalem, ein ruinby med øydelagd heilagdom, vender Daniel seg til Gud i bøn om nåde.

Bakgrunnen for den inderlege bøna er oppdaginga av at byens ulukkelege skjebne er forutsagt i Jeremias profeti om dei 70 år (jf. 9,2). I Jeremia kan ein lesa at folket gjorde Herren rasande, fordi dei ikkje ville høyra. Og difor er ulukke send over byen «som mitt namn er nemnt over» (Jer 25,29).

Daniels bøn er ei vedkjenningsbøn i tråd med instruksar frå 3 Mos 26: Når byen og heilagdomane ligg i røys, ja, då skal ein sanna si skuld (jf. 3 Mos 26, 31 og 40). Denne forma for bøn der den bedande audmjukt vedkjenner si synd, og samtidig aktiverer minnet om Guds storheit og miskunn, finst det fleire eksempel på i etter-eksilsk litteratur (jf. Esra 9, Neh 9).

For dei to elementa heng nøye saman: Synda ein vedkjenner er nettopp å ha gløymt, eller ikkje høyrt på Herren Gud. Men det å minnast Guds store undergjerningar, ja, det er så å seie å hugsa Gud tilbake til folket og til byen. For det er ikkje berre folket, men også Gud sjølv som må minnast om kven Gud er. Og slik kan Guds ansikt, ja Guds velsignande nærvær, kallast tilbake (jf. 4 Mos 6,25).

Appellen spelar gjennomgåande på Guds eiga sjølvforståing: For kven er Herren Gud, dersom heilagdomen ligg aude?

Bøna om nåde er forankra i ei påminning om Guds «store miskunn». Uttrykket på hebraisk har bunden fleirtalsform (harachamim harabbim), og viser til Guds gjentekne frelseshandlingar på trass av folkets ulydigheit (jf. Neh 9). Guds identitet viser seg altså gjennom Guds aksjon overfor byen og folket. Og no appellerer Daniel til Gud om å høyra, sjå og igjen å gripa inn.

Den bedande er audmjuk, men ikkje makteslaus, og kan målretta minna om Guds forplikting. Det er Guds by. Guds namn er nemnt over byen, som signaturen på ein kontrakt. Men nemning av namnet stadfester meir enn eigeforhold. I namnet er Gud sjølv nærverande, med krafta til å frelsa.

Prekenblikk: Hva er bønn?

Lena Caroline Stordalen, teolog og journalist i Vårt Land

Alle søndagens tekster handler om bønn.

Hva er bønn? Mennesker beskriver det på ulike måter. Det handler om nærhet og relasjon til Gud. Det handler om tillit, om muligheten til å være ærlig om følelsene sine. Det handler om ønsker. De fleste har nok bedt om noe de håper skal skje, som de trenger skal skje. Noen opplever å få svar, andre ikke, for bønn funker ikke som bestilling. Noen bruker ord, noen ber ordløst. Noen følger liturgi, skrevne bønner, noen ikke.

Det trengs en varsomhet når vi prater om bønn, og når vi ber for andre eller formulerer bønner til offentlig bruk. Iblant kommer belæring eller manipulasjon til syne gjennom bønnespråk. Det kan være skadelig for både relasjoner og tro.

Inspirasjon til å snakke om bønn kan man kanskje finne i De første kristnes bønner av Anders Frostenson. Her er bønner som tilskrives både Origenes, Augustin og tidlige liturgier.

En favoritt for meg er boka A Rhythm of Prayer av Elisabeth Bessey (red.). Her finnes liturgier, bønner og refleksjoner knyttet til mange ulike sider av livet, noe mer poetisk og noe mer hverdagslig.

I sistnevnte kategori finner vi pastor Nadia Bolz-Webers utsagn:

«'Gud, hjelp meg å ikke være en drittsekk’ er blant de vanligste bønnene jeg ber i livet mitt».

I Norsk salmebok er det flere salmer om bønn. En av dem er nr. 452. I tredje vers kan jeg kjenne igjen både tider i mitt eget liv og desperasjonen fra Daniels bok:

«Du som ser mi veike tru,

veit kor tidt eg tvile,

gje meg svaret på om du

e den hjelpar som kan snu

angst og ank til kvile.»

(T: Helge Stangnes 2005, M: Ivar Jarle Eliassen 2006)

For et faglig dypdykk i bønnespråk anbefaler jeg boka Når dere ber. Om liturgisk språk og utforming av bønner til gudstjenesten av Merete Thomassen og Sylfest Lomheim.

---

Bibelbetraktninger

• Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker. Iblant er den gammeltestamentlige teksten i fokus.
• Tekstblikket gir fagkunnskap om bibelteksten, og er skrevet av en bibelviter. Prekenblikket angir noen punkter til inspirasjon for forkynnelse over teksten.
• Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Bjelland Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes og Ingunn Aadland.

---