Mener Den katolske kirke bryter loven

– Den katolske kirke har ikke lov til å gjøre dette. Jeg klarer ikke å se at de har behandlingsgrunnlag for disse personvernopplysningene, sier advokat Vebjørn Søndersrød.

Søndersrød er ekspert i personvernjuss og advokat i advokatfirmaet Føyen. Han sikter til Den katolske kirkes (DKK) praksis med å samle inn personlige opplysninger når de gransker tidligere ekteskap.

I forrige uke intervjuet Vårt Land flere skilte norske kvinner som har opplevd å få sine tidligere ekteskap gransket av Tribunalet (se faktaboks). Årsaken til at kirken utfører en slik granskning, er at skilsmisse og gjengifte er umulig i DKK. Dersom noen ønsker å gifte seg på nytt, må man få sitt tidligere ekteskap annullert av Tribunalet. Da må det først en granskning til.

Søndersrød har lest Vårt Lands intervjuer med de skilte kvinnene. Han er klar i talen om hva han mener om Tribunalets praksis.

– Jeg kjenner jeg i grunn deler synet til en av de som er intervjuet i saken. Hvordan kan man gjøre dette i 2024? Man får en følelse av at Den katolske kirke gjør noe de har holdt på med i 2000 år. De opererer jo også med et eget rettssystem, som ikke er anerkjent etter EU-retten eller Norsk rett.

Dette sier loven

Granskningen er omfattende og involverer at Tribunalet innhenter personlige opplysninger om de to partene. Det kan for eksempel være såkalte sensitive opplysninger som psykisk sykdomshistorie, religiøst ståsted og seksualliv. Vårt Land har fått se deler av det første brevet Tribunalet sendte til den anonymiserte kvinnen «Anne». Der har de blant annet skrevet ned Annes nåværende trossamfunn.

– Dette er ikke lov under europeisk rett. Det skyldes at vi har et personvern som heter GDPR, som krever at når noen innhenter personlige opplysninger, så må de ha et gyldig rettslig grunnlag. I denne saken er det i tillegg snakk om svært private opplysninger, sensitive opplysninger, hvor det er ekstra strenge regler knyttet til det å samle det inn og bruke det, forklarer Søndersrød.

Personvernforordningen stiller flere krav til den som skal behandle personopplysninger. Blant annet må man ha et rettslig grunnlag, det vil si en hjemmel i loven for å behandle de aktuelle personopplysningene. Har man ikke det, vil behandlingen være ulovlig.

Hvordan kan man gjøre dette i 2024? Man får en følelse av at Den katolske kirke gjør noe de har holdt på med i 2000 år

—  Vebjørn Søndersrød, advokat og personvern-ekspert

Mener personvernet går foran

Videre er det slik at behandling av særskilte kategorier av personopplysninger, slik som opplysninger om religion, filosofisk overbevisning eller opplysninger om en fysisk persons seksuelle forhold eller seksuell orientering i utgangspunktet er forbudt, med mindre man har en hjemmel for det i personvernforordningen artikkel 9.

Søndersrød kan ikke se at DKK har hjemmel for det i artikkel 9, som handler om sensitive opplysninger, ei heller i artikkel 6, som handler om opplysninger av privat art.

– En ting er å samle inn sensitive opplysninger om nåværende trossamfunn og detaljer om seksualliv. Men de øvrige opplysningene som samles inn er også i stor grad opplysninger av veldig privat karakter, selv om ikke alle vil regnes som «sensitive» etter loven.

Søndersrød sier at den eneste måten DKK har lov til dette vil være om de har såkalt berettiget interesse.

– Men her vil jeg tenke at personvernet vil gå foran for dette er snakk om veldig private opplysninger. Det er informasjon om barn og psykisk sykdom som mulig data. De vil innhente og behandle opplysninger om samliv og da svært private opplysninger om hvordan man har det hjemme.

---

Ekteskap i Den katolske kirke

• Katolikker anser ekteskapet­ som et sakrament, og livsvarighet er et absolutt krav. Et fullbyrdet sakramentalt ekteskap kan bare oppløses av døden, det vil si med den følge at Kirken kan anerkjenne et nytt ekteskap som «gyldig».
• Den eneste muligheten for å gifte seg på nytt i kirken, er at det første ekteskapet blir annullert av kirkens egen «domstol», Tribunalet. Det fremgår av kapittelet Ekteskapsprosesser som er Bok VII, Del III i Den katolske kirkes kanoniske rett. Grunnene for annullering står i den kanoniske rett 1095 – 1107.
• Tribunalet er en kirkelig domstol i ethvert katolsk bispedømme, som under biskopen har juridisk myndighet innenfor bispedømmets grenser. Tribunalet forholder seg til kirkens egen lov – den kanoniske rett.
• Uten annullering blir skilte, gjengifte katolikker ansett som ekteskapsbrytere og utestengt fra å motta sakramenter, slik som nattverdsmåltidet.

Kilde: Katolsk.no

---

– Mangler samtykke

I Vårt Lands sak fra forrige uke, forteller den skilte kvinnen Anita Bødtger at det første brevet hun mottok fra Tribunalet inneholdt påstander fra hennes eksmann om deres tidligere samliv.

Tribunalet hadde også samlet inn annen informasjon om Anita: Hennes for- og etternavn, adresse, telefonnummer, fødselsdato, fødested, yrke, trossamfunn ved inngåelse av ekteskap, at hun var døpt, trossamfunn ved dåpen, dåpskirke, vielsesdato, vielsesested.

På dette tidspunktet hadde ikke Bødtger blitt informert om informasjonsinnhentingen.

– Så vidt jeg kan se, så mangler de behandlingsgrunnlag for dette, og da kan de ikke hente inn informasjon fra en eksmann slik som her. Da måtte man i så fall spurt den tidligere ektefellen om det var greit i forkant, for da står man fritt til å samtykke. De kan ikke hente inn informasjon om for eksempel Anita Bødtger, uten at ho er blitt forespurt, forklarer Søndersrød.

Finnes unntak fra personvernloven

Søndersrød presiserer at personvernloven gjør enkelte unntak for religiøse organisasjoner når det kommer til å behandle såkalte spesielle kategorier av personlige opplysninger. Uten dette kunne ikke trossamfunn hatt et medlemsregister en gang, forklarer advokaten.

– Men et viktig poeng er at dette kun er forbeholdt medlemmer av kirken, og i tillegg skal være begrenset til det som er nødvendig. Men her samler man inn informasjon om tidligere ektefeller som ikke er medlemmer, og man ber om vedkommende sitt samtykke i ettertid, til å bidra til å opplyse om informasjonen man har er riktig. Da er det allerede altfor sent.

Søndersrød sier at det blir interessant å høre hva Datatilsynet mener om praksisen.

Ikke åpnet tilsynssak

Seksjonssjef i Datatilsynet Ylva Marrable, sier at Datatilsynet ikke har tatt en beslutning på hvorvidt de skal åpne tilsynssak, men dersom de mottar en klage fra en som mener at regelverket er brutt, vil de saksbehandle det.

– En innsamling og kartlegging av personlig, og i noen tilfeller også intime opplysninger om en persons tidligere ekteskap, vil nok for de fleste oppleves som inngripende, sier Marrable.

Datatilsynet presiserer at de ikke vet hvilke rettslige grunnlag DKK legger til grunn for sin behandling, men at det er svært viktig å ha et bevisst forhold til kravene som stilles i loven.

– Hovedformålet med personvernforordningen er nettopp å beskytte mot at den enkelte blir krenket gjennom en behandling av personopplysninger, forklarer Marrable.

Marrable kommenterer videre om spørsmålet om samtykke:

– Det er et krav etter regelverket at personopplysninger behandles på en åpen måte, og at den som blir registrert får informasjon om behandlingen. Dersom det skjer en innsamling og lagring av informasjon uten at de involverte får informasjon om dette, er det ikke i tråd med regelverket, sier hun, og legger til:

– Det er særlig viktig med åpenhet da det er snakk om sensitive personopplysninger som kan oppleves svært inngripende at blir registrert. Åpenhet er videre viktig slik at man skal kunne ivareta egne interesser og kontrollere at regelverket forøvrig følges.

Kritikken mot Tribunalets praksis og kommunikasjonsform den siste tiden, og nå bekymringen om lovligheten til deler av praksis i forhold til Personvernforordningen, GDPR, tar vi selvsagt på største alvor

—  Sindre-Jacob Bostad, leder av Tribunalet i Oslo katolske bispedømme

Tribunalet tar grep

Tribunalets leder Sindre-Jacob Bostad har blitt forelagt kritikken fra Søndersrød.

– Kritikken mot Tribunalets praksis og kommunikasjonsform den siste tiden, og nå bekymringen om lovligheten til deler av praksis i forhold til Personvernforordningen, GDPR, tar vi selvsagt på største alvor, sier Bostad.

Bostad sier de nå skal gjennomgå deres prosedyrer og evaluere materialet de sender til ulike mottagere «med tanke på tydeliggjøring og forbedring». Lederen tror likevel at de har loven på sin side.

– Hva gjelder GDPR, personvernforordningen, er vår oppfatning vi at vi holder oss innenfor denne. Virksomheten vår er i våre øyne en helt legitim aktivitet til et trossamfunn etter GDPR artikkel 9.

Tribunalet tar likevel noen grep, ifølge Bostad.

– Vi er opptatt av å opptre korrekt og vil selvsagt ikke stå for en praksis som ikke er korrekt etter norsk personvernlovgivning og GDPR-reglene. For å være på den sikre siden, har vi derfor søkt juridiske råd hos ekstern GDPR-ekspertise for å få en ekstra og uavhengig vurdering av vår praksis opp mot norsk personvernlovgivning og GDPR-regelverket.