Religion

– Må bidra til at barn kan mer enn sitt fadervår

KIRKEMØTET: Kristin Gunleiksrud Raaum ropte varsku om kristendomskunnskapen, kirkemusikken og Den norske kirkes økonomi da hun satte Kirkemøtet i gang: – Vi må være frimodige

I løpet av fire dager skal de øverste folkevalgte i Den norske kirke (DNK) diskutere og stemme over en rekke saker som vil påvirke kirka i tida fremover.

Torsdag formiddag åpner avtroppende Kristin Gunleiksrud Raaum sitt siste kirkemøte som leder av Kirkerådet. I 15 år har hun vært aktiv i kirkepolitikken, de siste åtte som kirkerådsleder.

– Kunnskap om kristendommen har sunket drastisk de siste 30 årene. I samfunnet generelt, men også i kirken. Dette må vi gjøre noe med. Med stor frimodighet, sier hun i åpningstalen.

Kirkemøtet 2024. Den norske kirke. Kristin Gunleiksrud Raaum holder åpningstalen.

En av de viktigste sakene på årets kirkemøte er nettopp en ny «Plan for kirkelig undervisning og læring».

– Vi må bidra til at barn og unge blir fortrolig med kristen tro, at de øker sin kunnskap om bibelens fortellinger, salmer og sentrale liturgiske tekster.

– At de kan mer enn sitt fadervår, sier Raaum.

Varsku om kirkemusikk

– Tenk om kirkemusikken plutselig forsvant. Om kirkekorene forstummet. Om orglene ble tause, fortsetter Gunleiksrud Raaum i talen.

«Kirkemusikk er under et press», sier hun, urolig for situasjonen for studiene på NTNU. Der fryses nå opptaket til orgel- og kirkemusikk, og bachelorutdanningen står i fare for å bli nedlagt.

– Dette vil svekke kirkemusikken, det vil svekke kirken og det vil svekke samfunnet. Kirkemusikk en viktig stemme og en uerstattelig komponent i menneskers liv og riter.

Kirkemøtet 2024. Den norske kirke. Kristin Gunleiksrud Raaum holder åpningstalen.

– Kort sagt: tenk om musikkens formidling av evangeliet ble borte.

Men rekrutteringen til yrket er svakt, som til andre kirkelige stillinger. Det må alle ta ansvar for å motivere til, mener Raaum.

---

Disse sitter i Kirkemøtet

  • 34 valgt inn fra Åpen folkekirke
  • 26 valgt inn fra Nominasjonskomiteens liste
  • 10 valgt inn fra Bønnelista
  • 7 valgt inn fra Frimodig kirke
  • 12 biskoper
  • 22 ansattrepresentanter
  • 3 samiske representanter
  • 1 leder av Samisk kirkeråd
  • 1 leder av ungdomsutvalget
  • 1 representant fra Døvekirken

---

Urovekkende økonomi

I 2023 gikk Den norske kirke med underskudd. En uforutsett stor økning i pensjonskostnadene skal være forklaringen. Uansett: Utviklingen bekymrer kirkerådslederen.

– For å unngå veldig raske nedskjæringer i prestestillinger, har Kirkerådet for første gang valgt å vedta et budsjett som ikke er i balanse, men i underskudd.

– Vi har krevende prognoser som vil svekke evnen til å opprettholde en landsdekkende folkekirke i årene som kommer. Også den kommunale kirkeøkonomien også opplever et stadig økende press.

Å jobbe for å bremse utviklingen, og konsekvensene, blir en jobb for DNK framover.

– Lokalkirken vil påvirkes negativt av redusert prestetjeneste og andre kutt i stillinger og tilbud. Vi ber også statsråden om drahjelp til å sikre en levende folkekirke over hele landet.

– Teologi bidro til å demonisere samer

Også DNKs medvirkning til fornorskningspolitikken overfor urfolk står på agendaen.

– Vi må sørge for at urett må opp i lyset og inn i erkjennelsen. Vi har et klart ansvar for å erkjenne kirkens medvirkning og ta et oppgjør med uretten.

– Vi har ansvar for hvordan teologi og misjon bidro til å demonisere samer og nasjonale minoriteters religiøse tradisjoner og slik påføre skyld og skam.

Derfor må forsoning skje, som kirkens kjernebudskap, holder hun frem. Et mangfold av språk, kultur og religiøse erfaringer beriker kirkelivet, mener Raaum.

– Kirken er bærer av håpet om at forandring er mulig, urett kan vendes til rett. Særlig vil jeg peke på betydningen av samisk teologi og åndelighet må komme på dagsordenen, som en ressurs i hele kirken.

Engasjement til endring

Da Kristin Gunleiksrud Raaum gikk inn i kirkepolitikken for 15 år siden, ville hun ha en ny kurs. Likekjønnede par fikk ikke gifte seg i DNK, mange steder fikk ikke skeive jobb, og hun ønsket å bidra.

– Dette var i vissheten om at kirken har påført mange mennesker stor skade og smerte. Dette har vi måttet snakke mye om: Hva det har gjort med mennesker at kirken fordømte deres liv og kjærlighet.

– Kirken har bidratt til å øke menneskers skam, når den kalte deres kjærlighet for synd. Men kjærlighet og ekteskap mellom to mennesker av samme kjønn er ikke synd. Det er kjærlighet og nåde.

For Raaum fornyer mennesker med LHBT+-identitet kirken – i språk, liturgi og forkynnelse.

– Det åpner, utvider og fordyper teologien.

I talen takker hun det skeive miljøet for å ha fått vært en del av denne utviklingen.

– Jeg kan ikke skryte på meg å være skeiv, kanskje bare litt skakk, sier Gunleiksrud Raaum til latter fra salen.

– Men det har bidratt til å gjøre også mitt liv, mitt kjærlighetsliv lettere og sannere. Og ikke minst har det vært viktig for å finne rom for troen min.

Kirkeministeren: – Nitrist

Barne- og familieminister Kjersti Toppe var også på talerstolen, og satte ord på en bekymring; om tro i det offentlige rom.

– Der har vi en vei å gå. Det gjør sterkt inntrykk, og jeg er bekymret, når jeg hører om særlig unge i Norge som er redde for å vise den religiøse identiteten sin – som opplever hatefulle ytringer og kjenner seg utrygge.

– Slik skal vi ikke ha det, særlig ikke unge. Det er nitrist, rett og slett.

Tro og livssyn er en fellesverdi, ikke en særinteresse, mener Toppe.

– Det å aktivt støtte oppunder tros- og livssynsorgnisasjoner gir bedre forutsetninger for et livssynsåpent samfunn.

Les mer om mer disse temaene:

Ruth Einervoll Nilsen

Ruth Einervoll Nilsen

Ruth Einervoll Nilsen er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land, med Den norske kirke, featurejournalistikk og podkast som sine primære felt. Ta kontakt om du har tips til historier som bør fortelles eller mennesker vi må møte.

Marit Mjølsneset

Marit Mjølsneset

Marit Mjølsneset er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion