Diskrimineringsombudet etterlyser bedre retningslinjer for religionsutøvelse i norske fengsler

– Vi mener denne saken viser at det er behov for bedre retningslinjer for hvordan man skal kunne utøve religionen sin i norske fengsler, sier likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon.

Ombudet har siden i fjor engasjert seg i saken til to jøder som har sonet fengselsstraffer i Norge, og som har møtt på utfordringer når de har bedt om koshermat, har Vårt Land skrevet.

Kosher er den hebraiske benevnelsen for mat som praktiserende jøder kan spise, og er en sentral del av jødedommen. Å etterleve disse pliktene blir sett på som en del av pakten mellom Gud og det jødiske folket.

– Fra dag én fikk jeg problemer med maten. Jeg forklarte at jeg bare kan spise kosher, men ingen ante hva det var, fortalte en av de tidligere innsatte til Vårt Land i sommer.

Sammen med en kamerat ble han dømt til seks års fengsel for å ha svindlet et italiensk oljeselskap i Norge. De ble arrestert i Israel og utlevert til Norge i 2021.

I oktober i fjor returnerte de to innsatte til Israel etter endt soning.

– Har blitt diskriminert

Kriminalomsorgen og justisminister Emilie Mehl (Sp) mener de tidligere innsatte har fått det de trenger for å etterleve kosherreglene, og viste i fjor til at de har fått følgende:

• Eget kjøkkenutstyr som kan benyttes til å tilberede egen mat.
• Spesialprodukter i forbindelse med høytider.
• Ukentlige kasser med grønnsaker og andre matvarer som de har oppgitt at de kan spise.
• Utvidet mulighet til å handle egen mat fra butikkens sortiment i fengselet.

De to tidligere innsatte har ment at dette ikke er tilstrekkelig, og har tatt til orde for at den beste løsningen er å få tilkjørt cateringmat som er kosher. Familiene deres har sagt seg villige til å betale for dette. Fra Det Mosaiske Trossamfund har de fått støtte.

Likestillings- og diskrimineringsombudet mener de jødiske innsatte har blitt diskriminert på grunn av religion.

– For det første har de opplevd å få begrenset sin mulighet til religionsutøvelse ved ikke å få et fullverdig kosher-kosthold. I tillegg har kostholdet vært for lite variert, de fikk ekstrautgifter til mat og de opplevde eksklusjon fra måltidsfellesskapet med andre innsatte, sier Bjørn Erik Thon.

På vegne av de innsatte har ombudet nylig klaget saken til Diskrimineringsnemnda, slik de tidligere har varslet.

– Forskjellsbehandlingen er ikke saklig, nødvendig og forholdsmessig, mener Thon.

Ombudet mener også at de tidligere innsatte har krav på erstatning for det økonomiske tapet som følge av ekstrautgiftene til mat.

---

Kosher

• Kosher er en hebraisk betegnelse på mat som det er tillatt for jøder å spise, basert på forskriftene i Mosebøkene (3. Mosebok 11,3–22 og 5. Mosebok 14,3–47).
• Tillatt mat er blant annet kjøtt fra dyr som har kløvde hover og tygger drøv. Svin er ikke tillatt.
• For at dyret skal være kosher må det slaktes rituelt.
• Det er ikke tillatt å blande kjøtt og melk. Derfor har en kosher-husholdning to sett med kjøkkenutstyr.
• Det Mosaiske Trossamfund har utarbeidet en liste over norske dagligvarer som er kosher. De er sjekket og godkjent av rabbineren.

Kilde: Store norske leksikon og jødedommen.no

---

Vegetar i stedet for halal

Saken til de tidligere innsatte er ikke enestående, ifølge Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). I fjor sommer gikk de ut med en pressemelding hvor de hevdet at muslimske fanger ikke får servert halal-kjøtt i de fleste norske fengsler.

I stedet får de tilbud om enten vegetarmat eller såkalt svinefri mat, hvor kjøttet ikke er halal-slaktet, het det i meldingen.

Diskrimineringsombudet sier at han deler oppfatningen til STL.

– Det tilrettelegges ikke godt nok for religiøse i norske fengsler, og det er ingen helhetlig plan bak det, sier Thon.

På nettsiden til Kriminalomsorgen, etaten som administrerer norske fengsler, heter det: «Innsatte som ønsker å delta i gudstjenester, søke sjelesorg eller ønsker andre religiøse eller livssynsmessige tjenester får så langt det er praktisk mulig anledning til dette.»

Religiøse kostholdshensyn nevnes ikke.

– Det er en svakhet i dette. Når man ikke har bedre sentrale retningslinjer om det, så faller byrden for å ta opp kostholdsbehov på den enkelte innsatte. De som har en viss lengde på fengselsstraffen, soner ofte på flere steder. Da må man starte på nytt hver gang, sier diskrimineringsombudet.

Vårt Land har sendt flere spørsmål til Kriminalomsorgen. Seniorrådgiver Atle Syvertsen skriver til Vårt Land at de ikke ønsker å kommentere saken så lenge saksbehandlingen i Diskrimineringsnemnda pågår.

– En menneskerettighet

I kommentarfelt på Facebook har de tidligere innsatte fått gjennomgå. «En kan da ikke kreve å få akkurat den maten en vil ha i fengsel. Vil man spise det man vil bør en sørge for å holde seg innenfor lovens rammer», er det en som har innvendt.

Thon påpeker at fengselsstraff er det største ondet et samfunn kan påføre et annet menneske.

– Da er det frihetsberøvelsen som er straffen. Men det er ikke en del av straffen at man ikke skal få utøve religionen sin. Da blir det en tilleggsstraff. Å utøve sin religion er en menneskerettighet. Vi mener staten har en plikt til å sikre at innsatte har mulighet til et kosthold som er i overensstemmelse med ens religion, sier ombudet.