Religion

Hun møter pårørende som ber om mannlig prest: – Må tåle et mangfold av meninger i kirken

DEN NORSKE KIRKE: Sokneprest Julie Schjøth-Jovik opplever at kirkegjengere ber om en mann i hennes sted. De fleste gangene får de nei, men av og til mener hun det er rett å etterkomme ønsket.

– Som kvinne er jeg selvfølgelig opptatt av at diskriminering ikke skal skje. Samtidig tenker jeg at man må gi og ta. I en kirkehverdag må man noen ganger kompromisse, samtidig som det ikke skal gå utover ens egen verdighet og integritet. Vi må tåle at det er et mangfold av meninger i kirken, sier Julie Schjøth-Jovik.

I møte med kirkegjengere har soknepresten i Nordreisa menighet i Nord-Troms prosti flere ganger opplevd å bli diskriminert fordi hun er kvinne.

– Jeg har opplevd at enkelte ikke ønsker kvinnelig prest i både gudstjenester, skolegudstjenester og begravelser, forteller hun.

Årsaken er at de har en teologisk overbevisning om at prestetjenesten er forbeholdt menn.

Soknepresten har opplevd at arbeidsgiver har satt inn mann i hennes sted under gudstjenester, men dette ble tatt tak i og har ikke skjedd siden, ifølge henne. I Den norske kirke (DNK) er kvinner og menn i prestetjeneste likestilt.

Men ved begravelser har likevel Nord-Hålogaland bispedømme, som menigheten er en del av, hatt en pragmatisk praksis. Domprost i Tromsø, Stig Lægdene, har tidligere forklart for Vårt Land at konkrete situasjoner løses med dialog, og at det kan settes inn mannlig prest dersom det er god nok bemanning.

Jeg har opplevd at enkelte ikke ønsker kvinnelig prest i både gudstjenester, skolegudstjenester og begravelser

—  Julie Schjøth-Jovik, sokneprest i Nordreisa menighet
?

Mente praksiser burde opphøre

I fjor kom et eget utvalg i Nord-Hålogaland med sine anbefalinger knyttet til situasjoner hvor kvinnelige prester risikerer å bli diskriminert. (Se faktaboks.) Blant annet har de vurdert hvordan kirken bør møte pårørendes ønske om mannlig prest ved begravelse.

I bispedømmet er det dessuten enkelte menigheter som leier gudshus med klausuler som innebærer at kvinner ikke får forrette gudstjenester og foreta kirkelige handlinger der. Reglene rammer også mannlige prester som har et liberalt samlivssyn.

Utvalget mente begge praksiser burde opphøre, har Vårt Land omtalt.

Nå er det klart at bispedømmerådet ikke ønsker å endre på dagens praksis, skrev avisen i helgen.

De nevnte situasjonene er særlig aktuelle i kirkens møte med den læstadianske bevegelse, som er mot kvinnelig prestetjeneste og likekjønnet ekteskap. Enkelte steder utgjør læstadianerne en stor del av menighetene i DNK.

---

LIM-utvalget

  • Nord-Hålogaland bispedømme sitt utvalg for Likestilling, Inkludering og Mangfold (LIM-utvalget) har sett på hvordan bispedømmet kan være en bedre arbeidsgiver for alle, uavhengig kjønn, funksjonsevner eller legning.
  • Utvalget har bestått av to representanter utpekt av arbeidsgiver, domprost Stig Lægdene og sokneprest Anette Eneberg, og to representanter utpekt av Presteforeningen, sokneprest Ingrid Spikkeland og hovedverneombud Marianne Støylen Skauge.
  • Tiltaks- og handlingsplanen skulle egentlig vært behandlet i bispedømmerådet før jul, men ble utsatt.

Kilde: LIM-rapporten

---

– Må ha gode rammer

Sokneprest Julie Schjøth-Jovik har forståelse for bispedømmerådets vurdering om å imøtekomme pårørendes ønsker i begravelser, men mener vedtaket fordrer noen gode rammer for prestetjenesten, særskilt fra arbeidsgiverhold.

– Jeg tenker at vi kan ikke bestemme hva folk i menigheten skal mene. Men jeg må ha gode rammer for å utføre min prestetjeneste. Det innebærer at arbeidsgiver må anerkjenne meg som rett kalt prest, etter kirkens ordning og etter Guds ord. Det er aller viktigst. Da kan jeg bedre tåle om det kommer noen som ikke vil bruke meg som prest.

Hun forteller at hun ikke har tro på å bruke tvang når mennesker søker til kirken i sorg.

– Jeg synes det viktigste er at folk føler seg møtt på en god måte. Så har jeg tro på at dette går seg til og endrer seg med tiden, men altså helst uten bruk av tvang, sier hun.

PROBLEMATISK: – Å nekte tilskudd til trossamfunn som forskjellsbehandler, for eksempel på grunn av kjønn eller seksuell orientering, kan være problematisk sett opp mot både nasjonal lovgivning og internasjonale menneskerettsforpliktelser, sier fagdirektør Margrethe Søbstad i Likestillings- og diskrimineringsombudet.

– Krav på likebehandling

Selv om kirken åpner for å etterkomme pårørendes ønsker om mannlig prest, er det ikke gitt at det er lov. Margrethe Søbstad er fagrådgiver Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og har lest vedtaket til Nord-Hålogaland bispedømmeråd.

Hun påpeker at valg av prest til begravelser kanskje særlig er noe man ønsker å legge til rette for, ut ifra avdødes ønsker og situasjonen de pårørende står i.

– Dersom ønske om en bestemt prest handler om personlige relasjoner til denne presten, er det i utgangspunktet ikke problematisk opp mot loven. Derimot hvis det kun handler om prestens kjønn, så vil DNK som arbeidsgiver stå i fare for å bryte loven dersom det er kvinnelige prester som blir nektet å utføre sine ordinære oppgaver, skriver hun til Vårt Land.

I en eventuell klagesak må DNK sannsynliggjøre at slike ordninger ikke innebærer diskriminering på grunn av kjønn, opplyser hun.

– Selv om det kan være konservative menigheter innen et bispedømme, så er det DNKs offisielle syn på prestetjenesten som må være førende for DNKs tilrettelegginger og ordninger. Så lenge DNKs offisielle syn er likestilt prestetjeneste, har DNKs prester krav på likebehandling og å bli ansett som likeverdige, skriver Søbstad.

Støtte fra arbeidsgiver

Sokneprest Julie Schjøth-Jovikn anslår at hun et par ganger i året møter pårørende som problematiserer kjønnet hennes når en begravelse skal finne sted.

I saker der mannlig prest er ønsket, er praksis at sokneprest alltid skal informeres og tar avgjørelsen, eventuelt i samarbeid med prost.

Selv er hun bevisst på hva slags sted hun er prest på.

– Den læstadianske bevegelse er en grasrotbevegelse som har vært i Den norske i mer enn hundre år. Jeg kjenner kulturen og historien deres, og vet at det er mange som synes det er vanskelig av samvittighetsgrunner å si ja til kvinnelige prester. Det handler om familie, røtter og historie. Jeg tror at det er lite klokt å ikke gi bevegelsen et rom i kirken. Det betyr ikke at jeg er enig med dem i alt de står for.

FRISKOLE: Straumfjordnes skole i Nordreisa.

Sier nei

For Schjøth-Jovik er begravelser et unntakstilfelle. I andre situasjoner synes hun det er enklere å sette ned foten for enkeltes ønsker om mannlig prest.

– Hvis det ønskes mannlig prest i konfirmasjonsundervisningen, så blir det anbefalt at de reiser til et av nabosoknene, forteller hun.

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion