Rekrutteringskrisa i presteyrket er fortsatt en krise.
– Og den kommer til å akselerere, sier Martin Enstad, avtroppende leder i Presteforeningen.
Hva må til for at krisa stopper – og snur?
Spørsmålet har vært et av hans største og viktigste i løpet av tida som fagforeningsleder.
Tirsdag velges arvtakeren hans. På vei ut melder Enstad et nytt forslag han håper kan friste flere unge prestestudenter i framtida.
Mer om det senere.
Vi starter ni år tilbake, på fagforeningens generalforsamling i Alta, da Martin Enstad blir valgt til leder.
– Da var det særlig debatten om kirkeorganisering som trigga meg til at «nå stiller jeg», sier han.
Dette har vært milepælene
Saken har fulgt ham i ni år. Konklusjonen Kirkemøtet endte på i september – med å legge bort de mye debatterte forslagene til ny arbeidsgivermodell, og heller videreutvikle dagens – kaller han fornuftig.
– Engasjementet mitt for organisering handler mye om prestens rolle og selvforståelse. Hvordan skal vi fange opp presten som hyrde i et organisasjonskart?
– Vi kan bli fanga i begreper som er ment for sekulære virksomheter. Det er veldig mye ved kirka som er helt alminnelig – men så har du noe som ikke er helt alminnelig. Det er en utfordring i organisasjonsdebatten.
Men nettopp disse alminnelige arbeidsforholdene har Enstad stått i bresjen for på vegne av DNK-prestene.
På oppfordring lister han opp de store milepælene han har vært igjennom i rollen:
- Skillet mellom kirke og stat i 2017
- Den historiske prestestreiken i 2020
- Innføringa av arbeidstid for prester
- Rekrutteringskrisa – og løsninger på den
– Jeg tror at «prest under utdanning» vil bli stående etter meg. Det er en ordning jeg ikke bare anerkjenner, men krever farskapet til, sier Enstad og ler.
I dag er det snart 40 prester på ordningen – en fast prestestilling hvor den ansatte får betalt permisjon for å fullføre en utdanning som kvalifiserer til ordinasjon.
At mange ikke finner veien til yrket før de har levd noen år, ser Enstad på som naturlig.
– Jeg tror presteyrket er et sånt mange ikke har tenkt på når de er unge, men som de ser med et nytt blikk når de blir eldre. Hvor mange gravferder har du vært i når du er 19? Når du blir 40, har du vært i flere.
– Og når du har fått egne barn, så har du tatt valget: Skal jeg døpe?
– Du har fått noen andre typer møter med kirka, og du har kanskje sett hva kirka bidrar med. Og så er man kanskje på et annet sted i trosreisen.
---
Presteforeningen (PF)
- Fagforening og ‘profesjonsfellesskap’ – den største for prester i Den norske kirke (DNK)
- Organisert under Unio
- 2.162 medlemmer i starten av 2024
- Kilder: prest.no og Unio.no
---
Dette er forslaget for å ‘nå unge’
Enstad oppfordrer Den norske kirke (DNK) til å ha to tanker i hodet samtidig i tida som kommer:
Kirka må fortsette å gjøre presteyrket attraktivt for dem som ønsker det som karriere nummer to, men framover skjerpe innsatsen for å få unge til å studere teologi.
– Hvorfor satt jeg på MF i seks år og koste meg? spør Enstad.
– Teologi er et spennende fag, som flere burde synes er gøy. Vi har ikke klart å selge det inn overfor ungdom.
Helt konkret vil han fremme følgende idé på Presteforeningens generalforsamling denne uka: Å tilby teologistudenter en deltidsstilling i Den norske kirke (DNK). Kirka sentralt skal ta regninga.
– Nå har vi begynt å betale godt voksne til å studere med «prest under utdanning». Så jeg tenker at hvis vi sier at alle teologistudenter skal tilbys en 30 prosent stilling, med 20 prosent arbeidsplikt, så er vi med på å vise at disse er en verdi som kirka trenger.
– Sånne grep tror jeg kan gjøre det mer attraktivt.
– Tør å «go with the flow»
Fagforeningens seneste gjennomslag er en ny avtale for prester i beredskap. Der økte satsene i kroner og øre, særlig på det å rykke ut.
– Her opplever jeg at arbeidsgiver har anerkjent det vi har sagt lenge; at dette er en veldig krevende del av prestetjenesten.
I møtene og saksdokumentene og planene og de store strukturene Enstad har erfart i DNK, er det én ting han gjerne skulle sett mer av:
– At vi satser litt mer på Den hellige ånd.
Mellom mennesker lokalt, og i møte med evangeliet, skjer det noe som skaper – og gnistrer, mener Enstad.
– Jeg tror kanskje en del frimenigheter er flinkere til å ta tak i det som tenner. Å gi litt rom for at... mon tro om ikke det er Den hellige ånd som skaper vekst også i Den norske kirke.
– Hvordan kunne man gitt bedre plass til Den hellige ånd, da?
– Det er noe med det blikket hva som skjer her og nå – vi blir fort litt aktivitetsstyrte og planstyrte. Jeg kunne ønske at vi noen ganger bare var litt mer til stede – og turte å «go with the flow».
– For det er plass for Den hellige ånd i DNK. Vi må bare gi henne større spillerom.
Det nye, gamle prestelivet
1. mai er Enstad tilbake i prestekappe, i Skedsmo menighet, hvor han har hatt permisjon de siste ni årene. Bortsett fra en gudstjeneste i ny og ne.
– Jeg gleder meg. Jeg kjenner litt på et oppdemmet prekenbehov.
– Hver gang jeg har satt meg ned og forberedt og skrevet preken, så har jeg kjent på gleden over det arbeidet.
«Vi trenger folk som er glad i folk og glad i Jesus» sa en tidligere biskop foran MF-skolebenken der Martin Enstad satt for 21 år siden. Nå ser han fram til å bygge fellesskap på Skedsmo, og skal snart på sin første konfirmantleir på lenge.
I overgangen til nestemann ser Enstad at arvtakeren møter en utfordring i hvordan Den norske kirke skal bli finansiert i framtida, en debatt som har blitt løfta den siste tida.
– Og så er det rekrutteringskrisa, påpeker han.
