Frikirkens største menigheter er delt på midten i samlivssaken

Frikirkens største menigheter er delt på midten i samlivssaken som for tiden debatteres i hele kirkesamfunnet. Det kommer frem når Vårt Land kartlegger hvordan menighetsmøtene har stemt i saken.

Det var i november i fjor at Frikirkens nasjonale ledelse kom med sitt forslag til ny samlivsteologi, hvor de blant annet slår fast at seksuelt samliv hører til i ekteskapet mellom mann og kvinne. De anbefaler å ikke åpne for to syn på homofilt samliv, og foreslår at samlivssyn skal anses som et bekjennelsesspørsmål.

At saken anses som et bekjennelsesspørsmål innebærer at spørsmålet inngår i Frikirkens læregrunnlag, som ordinerte medarbeidere er forpliktet på.

Før saken skal opp på sommerens synodemøte, som er Frikirkens øverste myndighet, skal samtlige av Frikirkens 82 menigheter gi tilbakemelding i form av en avstemming over samlivsdokumentet, og på hvorvidt de anser spørsmålet som et bekjennelsesspørsmål.

Saken har vakt sterkt engasjement i kirkesamfunnet. En side, som i Frikirken ofte omtales som den progressive siden, mener kirkesamfunnet i større grad må åpne opp for to syn på likekjønnet samliv, mens andre tar til orde for å beholde trossamfunnets konservative samlivssyn.

---

Dette er saken

• I juni 2022 satte Synoden, Frikirkens øverste organ, ned et utvalg som fikk til oppgave å utarbeide en helhetlig samlivsteologi, og drøfte hva som ligger i begrep som «bekjennelsesspørsmål», samt om samlivssyn er kirkesplittende.
• Utvalget har utformet tre dokumenter: Et teologidokument, en skriftsynserklæring og en drøfting om hvorvidt samlivsteologi er et bekjennelsesspørsmål.
• Oslo Vestre frikirke og Treungen frikirke har sammen fremmet et motforslag om å ikke anse samlivssyn som et bekjennelsesspørsmål.
• Frikirkens synoderåd har sendt samlivssaken til alle menighetene, hvor den skal diskuteres frem til 4. mars.
• Avstemmingene i menighetene sendes som tilbakemelding til synoden, men saken avgjøres av delegatenes stemmer. Delegatene er ikke forpliktet til å følge menighetsmøtene.
• Saken skal stemmes over under synodemøtet 6.–9. juni i år.

---

En gjennomgang som Vårt Land har gjort viser at fem av trossamfunnets største menigheter har progressivt flertall, og går dermed imot synoderådets forslag i saken. Fire menigheter har stemt konservativt, mens én menighet er delt.

To menigheter ønsker ikke å opplyse om resultatet til Vårt Land.

Tre Oslo-kirker avviser ledelsens forslag

Frikirken har fem menigheter i Oslo. Denne uken ble det klart at den største av dem, Oslo østre frikirke, mener synet på samliv ikke er et bekjennelsesspørsmål. Menigheten ble imidlertid delt på midten da de skulle stemme over Frikirkens foreslåtte samlivsdokument, opplyser eldsterådsleder Ole Angell til Vårt Land.

Oslo vestre frikirke og Kraftverket har begge tidligere avvist forslagene fra Frikirkens ledelse, mens Mortensrud Frikirke i Søndre Nordstrand har landet på konservativ side med stort flertall.

I Oslo storbymenighet er ikke resultatet klart enda.

Sprik på Sørlandet

Tidligere i år meldte Vårt Land at Kristiansand frikirke, som med 1300 medlemmer er Frikirkens største, stemte ned ledelsens forslag og ba dem ta det foreslåtte samlivsdokumentet tilbake til tegnebordet.

Blant de fire øvrige Kristiansand-menighetene er det store ulikheter: Randesund frikirke slo følge med Kristiansand frikirke og stemte progressivt med to tredjedels flertall, mens både Hånes frikirke og Østsida frikirke har stemt konservativt med stort flertall. Vågsbygd frikirke ønsker ikke å dele resultatet i Vårt Land.

Landets nest største frikirke, som ligger i Vennesla utenfor Kristiansand, stemte konservativt. Både samlivsdokumentet og forslaget om å anse saken som et bekjennelsesspørsmål ble der vedtatt med rundt to tredjedels flertall.

Blant de største menighetene i Frikirken har Dagen tidligere meldt at Bergen frikirke stemte konservativt med et flertall på rundt 90 prosent. Også Tønsberg frikirke har stemt nesten enstemmig konservativt, mens Meløy søndre i Nordland hadde to tredjedels flertall på konservativ side.

Det er fra før kjent at frikirkene i Fredrikstad og Porsgrunn har stemt progressivt med stort flertall.

Tror motstand overrasker

Linn Sæbø Rystad, førsteamanuensis ved MF vitenskapelig høyskole, har tidligere vært pastor i Oslo vestre frikirke. Hun tror det som har kommet frem har overrasket mange i Frikirken.

– Noen har nok tenkt at «alle mener det samme som oss», men nå tilspisses debatten og forskjellene kommer til syne, sier hun.

Hun tror særlig at forslaget om å anse samlivssyn som et bekjennelsesspørsmål tilspisser debatten.

– Da settes samlivssaken på samme nivå som dåp og nattverdssyn, og det skaper enda steilere fronter.

– Frikirken har også tidligere sagt at dette er en bekjennelsesspørsmål. Er det egentlig en endring synoderådet legger opp til?

– Det har tidligere stått i offentlige papirer at det er Frikirkens syn, men det ikke tidligere blitt vedtatt i synoden eller i synoderåd. Et slikt vedtak vil være noe nytt, mener jeg.

Hun tror likevel at synoderådets innstilling vil bli vedtatt når sommerens synodemøte kommer.

– Jeg tror det vil bli vedtatt, men med mer diskusjon og uenighet enn man hadde sett for seg. Slik synodemøtet er satt sammen i dag har små menigheter på mindre steder mye makt, og jeg tror derfor ikke at de store menighetene som har gått inn for dette vil vinne frem. Men det gjenstår å se, sier hun.

Uforstående til kupp-anklager

Fredag melder Dagen at anonyme kilder mener avstemmingen i Oslo østre denne uken ble kuppet gjennom at ikke-aktive medlemmer dukket opp på menighetsmøtet.

Rystad stiller seg uforstående til anklagene.

– Dersom man er medlem i fullt medlemskap har man full rett til å stemme. Å omtale dette som kuppforsøk synes jeg er merkelig. Man bør i stedet se på det som positivt at medlemmene engasjerer seg.

Du kan ikke bare måle tilhørighet i oppmøte på gudstjenester.

—  Linn Sæbø Rystad, teolog

Vårt Land har tidligere meldt at Tor Erling Fagermoen, pastor i Bergen Frikirke, mener at inaktive medlemmer bør fratas stemmeretten etter lignende kupp-anklager i Kristiansand.

Rystad påpeker at Frikirken allerede har en ordning for ikke-aktive medlemmer uten stemmerett.

– Jeg tenker at det er positivt at noen vil tilhøre menigheten selv om man nødvendigvis ikke er på gudstjeneste hver søndag. Du kan ikke bare måle tilhørighet i oppmøte på gudstjenester, sier Rystad.

Usikker på om det var rett å spørre menighetene

Andreas Magnus er eldsterådsmedlem i Hånes frikirke og medlem av synoderådet, som står bak vedtakene som menighetene nå har blitt bedt om å uttale seg om. Han påpeker at Frikirken ikke er en rent demokratisk organisasjon, men har en presbyteriansk struktur som innebærer at kirken ledes av ordinerte eldste, særlig når det gjelder lærespørsmål.

– Lærespørsmål som dette er ikke noe menighetene avgjør i en avstemning. Det avgjøres av synoderådet, som består av ordinerte, med mulighet for et utsettende veto fra synoden. Med andre ord er det ikke opp til medlemmene å vedta ny lære, sier Magnus.

Nå er han usikker på om det var et lurt grep fra Synodestyret å be menighetene stemme over samlivsdokumentene på den måten som det ble gjort, siden han mener det virker å ha skapt forvirring rundt hvordan slike saker avgjøres.

– Jeg forstår behovet for at menighetene blir involvert, men mener disse avstemningene er å forstå som meningsmålinger, siden de ikke har noen formell innflytelse på de endelige vedtakene, sier han.

Magnus er tydelig på at han mener Frikirken ikke kan åpne for to syn i saken. Han har tidligere sagt til Vårt Land at han tror at utmelding kan være et alternativ for de som ikke kan leve med eller være lojale overfor kirkesamfunnets vedtatte lære.

– Synoderådet gjorde sitt vedtak med 19 mot 2 stemmer. Er det et problem at synoderådet ikke ser ut til å være representativ for medlemmene i denne saken?

– Over tid vil det være et problem, og kanskje er det et uttrykk for at vi ikke har vært flinke nok til å undervise vår lære, og dermed har folk kommet i tvil. Jeg tror ikke alle i Frikirken har fått god undervisning i hva vi mener, og det må vi som hyrder ta på vår kappe, sier han.