«Et massivt kutt til kirken vil gripe hardt inn i den landsdekkende folkekirken», skriver fungerende direktør i Kirkerådet, Jan Rune Fagermoen i en e-post til Vårt Land.
Torsdag sa Høyre-talsmann Tage Pettersen til Vårt Land at partiet vil stoppe videre økning av statsstøtten til trossamfunn og bygge nytt regelverk om partiet tar regjeringsmakten.
I dag fungerer ordningen slik at andre tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke (DNK) får et tilsvarende beløp per medlem, som DNK får. På grunn av kirkens synkende medlemstall, vil dette beløpet øke hvert år. Det mener Pettersen skaper et misforhold.
Fagermoen mener kuttene som Høyre legger opp til kan utfordre kirkens tilstedeværelse i landet.
«Kirken er viktig for folk, ikke minst nå i urolige tider. Et kutt kan gå ut over tilbudet til eldre, ensomme, barnefamilier og utsatte grupper, og ikke minst en svekket beredskap», skriver han.
Kirkerådet har likevel forståelse for at finansieringsordningen diskuteres, påpeker han.
«Sammen med andre aktører jobber vi med å se på hvilke løsninger som er mulig å få til», skriver Fagermoen.
– Uklokt og ustrategisk
Også Marit Brandt Lågøyr, viseadministrerende direktør i Hovedorganisasjonen KA, er svært kritisk til signalene fra Høyre.
«Vi er alle tjent med at offentlige midler brukes på en måte som både er bærekraftig over tid og løser de utfordringene vi står i som samfunn. Men gitt behovet for blant annet å styrke totalberedskapen i dagens sikkerhetspolitiske situasjon, mener vi imidlertid at Høyres signal om å kutte i støtten til Den norske kirke er både uklokt og ustrategisk», skriver Lågøyr i en e-post til Vårt Land.
Hun mener et kutt til kirken kan svekke beredskapen.
«Med lokal tilstedeværelse i alle landets kommuner, samarbeid med kommuner, organisasjoner og andre trossamfunn er Den norske kirke et viktig nav for lavterskel psykososial beredskap», skriver Lågøyr.
STL: – Ikke overraskende
– Signalene kommer ikke overraskende på oss. Vi har forståelse for at ordningen kommer opp til diskusjon, men for oss er det viktig at en eventuell endring ikke får rokke ved likebehandlingen av tros- og livssynssamfunnene, og at nivået opprettholdes.
Det sier Niels Fredrik Skarre, fungerende generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). STL er en paraplyorganisasjon i Norge, bestående av medlemssamfunn innen de fleste tros- og livssynssamfunn.
Han legger til at for mange tros- og livssynssamfunn er medlemmenes frivillige gaver hovedinntekt, fremfor offentlig støtte.
Skarre erkjenner samtidig at det kan virke paradoksalt at trossamfunn utenfor DNK i dag tjener på kirkens fallende medlemstall.
– Det er ikke sikkert at en tilskuddsordning bør basere seg på ett trossamfunn i så stor grad at det legger føringer for hele feltet.
Hvis man skal endre hele finansieringsmodellen, er min frykt at man egentlig gjør det for å kutte i tilskuddet til trossamfunnet
— Kjell Ingolf Ropstad (KrF)
Får motbør fra KrF
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) var statsråd for livssynsfeltet da ny trossamfunnslov ble vedtatt i 2020. Han advarer sterkt mot Høyres forslag.
– Konsekvensene vil bli mindre mulighet for sosialt og diakonalt arbeid, og mindre mulighet til å holde gudstjenester i hele landet. Det vil vi advare sterkt mot, sier han.
– I dag tjener trossamfunn utenfor Den norske kirke godt på fallende medlemstall i Den norske kirke. Er det et paradoks?
– Samtidig er det slik at finansiering skal være lik for de ulike tros- og livssynssamfunnene. Hvis medlemstallet i Den norske kirke går ned vil det være konsekvensen. Men her mener jeg vi må ta en pust i bakken, for Den norske kirke plikter å være til stede i hele landet med begravelser, bryllup og andre tilbud for befolkningen, og det samfunnsoppdraget må vi ta.
Han er skeptisk til å legge om til en ny finansieringsmodell, og viser til beregninger som regjeringen gjorde før den nye trossamfunnsloven kom i 2020.
– Hvis man skal endre hele finansieringsmodellen, er min frykt at man egentlig gjør det for å kutte i tilskuddet til trossamfunnet, sier Ropstad.
