Vil frata inaktive medlemmer stemmeretten

Bør inaktive medlemmer ha stemmerett på menighetsmøter? Spørsmålet har meldt seg etter at et stort antall medlemmer møtte opp på menighetsmøtet til Kristiansand frikirke i januar.

Et flertall stemte da for å avviste Frikirkens samlivsforslag. De mener blant annet at spørsmålet om likekjønnet samliv ikke skal anses som et bekjennelsesspørsmål.

I kjølvannet av saken har enkelte som var enig med mindretallet, hevdet at menighetsmøtet ble kuppet av motparten ved at de mobiliserte medlemmer som ellers ikke er aktive i menigheten.

I et intervju i Dagen denne uken kommer Tor Erling Fagermoen med et forslag til hvordan situasjoner som dette kan unngås: Inaktive medlemmer bør fratas stemmeretten.

---

Dette er saken

• I juni 2022 satte Synoden, Frikirkens øverste organ, ned et utvalg som fikk til oppgave å utarbeide en helhetlig samlivsteologi, og drøfte hva som ligger i begrep som «bekjennelsesspørsmål», samt om samlivssyn er kirkesplittende.
• Utvalget har utformet tre dokumenter: Et teologidokument (Frikirkens lære om seksualitet og ekteskap), en skriftsynserklæring og en drøfting om hvorvidt samlivsteologi er et bekjennelsesspørsmål.
• Samlivsutvalget mener at det å ikke anse syn på likekjønnet samliv som et bekjennelsesspørsmål, kan bli første steg på veien mot å akseptere to syn.
• Frikirkens synoderåd har sendt samlivssaken til alle menighetene, hvor den skal diskuteres frem til 4. mars.
• Saken skal stemmes over under synodemøtet 6.–9. juni i år.

---

– Skal ikke la oss styre utenfra

Fagermoen er pastor i Bergen frikirke, hvor de denne uken har hatt menighetsmøte. Der stemte et klart flertall ja til at homofilisyn er et bekjennelsesspørsmål.

Det er i den forbindelse han utfordres på situasjonen i Kristiansand.

«Hva synes du om at en så stor menighet som Kristiansand frikirke mener at dette ikke er et bekjennelsesspørsmål?» spør Dagen.

Fagermoen svarer:

– Det er interessant å se på de tallene. For det var nok en kraftig mobilisering. Jeg tenker at over tid vil enhver frikirke bli folkekirkelig, fordi det er en del som ikke vokser opp i troen. Så en frikirke trenger fra tid til annen å nedskrive medlemmer, slik at de som stemmer ved valg er aktive medlemmer. Og nettopp det er et grunnprinsipp i frikirken, vi skal ikke la oss styre utenfra, sier han.

Han utfordres videre på hvordan man kan vite hvem som er aktive og hvem som ikke er det.

– Vi er ikke større enn at vi ser hvem som kommer. Hvis det går år mellom hver gang man er i kirken, så kan man være medlem, men ikke med stemmerett.

På spørsmål om pastoren må «følge med, notere og så frata medlemmer stemmeretten», svarer han «ja».

– Det høres kanskje brutalt ut å frata medlemmer stemmeretten. Men prinsippet i en menighet som vil være en bekjennelseskirke, må være at det er de aktive som stemmer ved valg, sier han.

[ Kristiansand-menighet avviser samlivsforslag – ber Frikirken gå tilbake til tegnebrettet ]

Presisering

Fagermoen hadde ikke anledning til å stille opp i et intervju med Vårt Land på fredag, men kommer med en presisering:

– Jeg vil gjerne understreke at jeg selvfølgelig ikke vet noe om de cirka 100 mer enn vanlig som kom til det aktuelle menighetsmøtet i Kristiansand, og at jeg ikke har noen meninger om disse enkeltpersonenes medlemskap. Det jeg sier gjelder det prinsipielle i å være Frikirke, skriver han, og viser til paragraf 5 i Frikirkens forfatning.

Her kommer det fram at man ikke automatisk får stemmerett som medlem av frikirken, men at dette kan søkes om etter fylte 15 år og forutsetter at man ikke strider mot den evangelisk-lutherske bekjennelse i liv eller lære.

– Vanskelig å gjennomføre i praksis

Per Eriksen, hovedpastor i Fredrikstad Frikirke, mener på generelt grunnlag at man ikke bør nedskrive noen medlemsskap på bakgrunn av hvor aktive de er i menigheten.

– For meg blir det en veldig aktivistisk måte å tolke en menighetstilhørighet på, som jeg opplever at vil være vanskelig å gjennomføre i praksis, sier han.

Han påpeker at det kan være ulike grunner til at medlemmer ikke er aktive i kirken.

– Menigheten betyr likevel veldig mye for mennesker som ikke nødvendigvis har stor aktivitet, sier Eriksen.

Han tror derfor det ikke er mulig å praktisere en ordning som Fagermoen skisserer, uten å såre en del mennesker dypt.

– Jeg har også litt vanskelig for å se hva man vil oppnå ved det, annet enn å snevre inn menighetsfellesskapet på en eller annen måte. Jeg synes det er mye mer konstruktivt å si at det må være opp til den enkelte å definere forholdet sitt til menigheten, så forholder vi oss til det, sier han.

– Sekterisk praksis

Arild Sæbø var forslagsstiller bak forslaget som fikk flertall under menighetsmøtet til Kristiansand frikirke i januar. Han har tidligere uttalt at han synes det er leit at noen opplever seg overkjørt.

– De siste menighetsmøtene og temamøtene har vært godt besøkt. Derfor burde det ikke være overraskende at mange har snakket sammen og kom på møtet, sa Sæbø til Fædrelandsvennen tidligere denne måneden.

I likhet med Per Eriksen er også han kritisk til å skulle frata ikke-aktive medlemmer stemmeretten.

– Å begynne å skille mellom hvilke medlemmer som er aktive eller ikke, vil fort kunne bli en nesten sekterisk praksis som vil være svært ødeleggende for menigheter. Skal det kun være de som viser seg jevnlig på gudstjenestene, som er kvalifisert til medlemskap, eller de som nesten bare er med i et kor eller, hos oss, går på tirsdagsmiddagen? spør han.

– Det virker som noen er mer opptatt av hvem vi kan holde utenfor, enn at vi ønsker at alle kan komme inn i kirka vår, legger Sæbø til.

Han forteller at de i Kristiansand frikirke har hatt en god prosess med dialog hvor mange har engasjert seg i samlivssaken.

– Jeg opplever det slik at det har styrket samholdet og engasjementet. Nå er vi opptatt av ikke å bygge murer, men broer. Enhet på tross av uenighet i meninger, sier Sæbø.