Tor Johan Grevbo, mangeårig underviser og professor i sjelesorg, er en av dem som har arbeidet mest og lengst med sjelesørgeriske spørsmål i Norge. I tillegg har han jobbet mye med tematikken som ansatt i Danmark og Tyskland, samt skrevet en rekke lærebøker og artikler.
Den siste boka hans Sjelesorg i teori og praksis handler blant annet om å respektere sjelesorgens grenser.
– Sjelesorgen kan også representere en form for maktovergrep, dersom man ikke forholder seg til grensene som skal være der, sier Grevbo.
---
Dette er saken
- I januar 2024 fortalte Vårt Land den pensjonerte presten Gunnar Farsund sin overgrepsfortelling med den kjente sjelesørgeren og forkynneren Einar Lundby (1894-1978)
- Lundby var en profilert forkynner og sjelesørger
- Han var en drivende kraft ved opprettelsen av Norges Kristelige Legeforening, ledet hvilehjemmet Solborg på Jevnaker i mange år og var en aktiv pådriver til opprettelsen av Modum bad og Institutt for sjelesorg
- Etter at Vårt Land omtalte Gunnar Farsunds opplevelse med Lundby har avisa blitt kontaktet av fem nye menn med fortellinger om grenseoverskridende atferd i møte med Lundby
---
Han mener det er her den store vanskeligheten ligger i det som er kommet frem om den kjente sjelesørgeren og forkynneren Einar Lundby, som Grevbo selv har møtt og hadde en positiv opplevelse med.
– Hvordan skal man forholde seg til en person som i det store og hele har betydd mye for mange, men som samtidig tydeligvis ikke i tilstrekkelig grad har tatt vare på sjelesorgens grenser?
Grevbo presiser at man kan ikke arbeide i sjelesorgfeltet uten å være borti ting, som ikke er av det gode.
– Mange sjelesørgere har fått hjelp i å tenke at man ikke må være en perfekt person for å være til hjelp for andre. Men det er nok tilfeller der man er for såret til å egne seg som sjelesørgerisk hjelper, særlig uten å gjennomgå en grundig veiledning av egen holdning og praksis.
[ Hun visste ikke at mannen hennes bar på en overgrepsfortelling ]
---
Sjelesorg
- En religiøs og/eller terapeutisk praksis for veiledende samtaler med «omsorg for en persons sjelelige vel»
- Ble opprinnelig brukt i religiøs sammenheng, men er etter hvert tatt i bruk også i verdslig betydning
- Sikter mot å lette følelsesmessig smerte og psykologiske belastninger ved at man lar personen dele sine tanker, lengsler, drømmer, fortvilelse og tvil i en dialog kjennetegnet ved gjensidig respekt med den målsetning å avklare og muliggjøre valg
- Sjelesørgeren har taushetsplikt. Samtidig har sjelesørgeren også avvergeplikt etter straffelovens § 196.
Kilder: Store norske leksikon, Den norske kirke, Wikipedia
---
– Må ikke bli for redd for å gjøre feil
Han understreker at sjelesørgeres grenseoverskridelser er en del av virkeligheten som må tas på alvor.
– Det er ofte sånn at sjelesørgere som får en stor beundringsskare, også står i større fare for å kunne foreta overgrep i sjelesorgen, enn de som hele tiden er opptatt av at grensene skal være veldig tydelige.
– Hva kan vi lære av erfaringene med Einar Lundby i dag?
– Det vi blant annet kan lære, er at det er mange utfordringer i en sjelesørgerisk sammenheng som trenger åpenhet og veiledning over tid. For å få renset ut negative elementer.
Men selv om sjelesørgeren må være opptatt av nødvendig grensesetting, må ikke dette føre til at et tydelig engasjement for enkeltpersoner og menighetsliv av sjelesørgerisk karakter, uteblir, understreker Grevbo.
– Eller at man er så redd for å gjøre feil, at det positive ikke får utfolde seg.
God sjelesorg unngår alle former for overgrep
— Tor Johan Grevbo
Advarer mot kroppskontakt i sjelesorg
Grevbo mener faren for overgrep i sjelesørgerisk sammenheng er blitt et tema som har fått stadig større plass de seneste årene.
Han er en av dem som aldri har ment at man må ha et skrivebord mellom sjelesørger og samtalepartner, slik det ofte er gitt råd om i norsk sjelesørgerisk sammenheng. Han mener heller ikke man trenger å alltid ha en nøytral person i nærheten av sjelesorgrommet for å unngå misforståelser eller overgrep, slik det blant annet er anbefalt i amerikansk sammenheng.
– Det kan føre til at hele situasjonen oppfattes som engstelig og komme i veien for nærværet. Nærvær er generelt mye viktigere enn nærhet.
God sjelesorg unngår alle former for overgrep, men uten å frykte et ekte nærvær, hevder Grevbo.
– Men generelt må all kroppskontakt advares kraftig imot. Det kan lett oppfattes som et invaderende overgrep. Også i tilfeller der sjelesørgeren mener det er et positivt innslag.
