– Dette er prisen for mitt valg om å følge Jesus

Denne saken ble først publisert 12. februar i år, men er hentet opp igjen i forbindelse med at politiet etterlyser bekymringsmeldinger fra imamer.

Kort tid etter at «Ester» kom fra Iran til Norge i 1979, hadde hun en overveldende religiøs omvendelse. Men hun har måttet betale en høy pris for å ha konvertert fra islam til kristendom.

– Jeg har blitt overfalt flere ganger, senest for litt over et år siden, forteller kvinnen.

Sist gang skjedde det bak huset hennes, forteller hun, da en mann trykket henne mot veggen og forsøkte å kvele henne.

Av hensyn til sikkerheten hennes, har Vårt Land valgt å anonymisere henne. Pastoren i menigheten hun tilhører, bekrefter at han er kjent med hendelsen hun forteller om.

– Når jeg blir nokså livløs tar han fram en kniv. Så kommer en bil, og han blir redd og stikker av. Jeg hadde mistet tre tenner, jeg spyttet opp blod. Dette er prisen for mitt valg om å følge Jesus.

2024 har til nå blitt preget av debatt om æresvold og negativ sosial kontroll.

Flere organisasjoner Vårt Land har snakket med forteller at vold mot mennesker som har konvertert fra Islam er vanlig. Likevel blir det sjelden politianmeldt.

Blir sjelden politisaker

«Ester» valgte å ikke politianmelde den siste voldshandlingen hun ble utsatt for. Fra flere kristne organisasjoner som jobber med å hjelpe konvertitter, får Vårt Land opplyst at dette er vanlig. Ofte vurderes det slik at det å gå til en politianmeldelse vil føre til en eskalering, heller enn å være til hjelp for den utsatte part.

Fra Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet i Politiet får Vårt Land opplyst at de «veldig sjeldent» har politisaker som handler om trusler eller vold på grunn av religiøs konvertering.

– Jeg kan ikke huske at vi har hatt det, sier Monica Lillebakken, politi og fagspesialist ved nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet.

– Og om en slik sak har blitt anmeldt, er det ikke sikkert at dette med religiøs konvertering blir knyttet til registreringen. Jeg tror ikke vi har hatt noen slike saker, sier Lillebakken.

I Norge sier noen at tro er en privatsak. Men for muslimer er troen en del av det offentlige og en del av kulturen

—  Paul Odeh, NLM

Bufdir: – Gjelder få saker

Heller ikke Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, som er en del av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir,) fører statistikk over hvor mange henvendelser som omhandler religiøs konvertering.

– I sakene er ofte kulturelle normer og verdier sammenvevd med religiøse normer og verdier, sier Farrah Ghazanfar, som er koordinator i Kompetanseteamet.

Hun forteller likevel at det er «få saker» som kommer til dem fordi noen har konvertert fra en religion til en annen. De får derimot flere henvendelser knyttet til at noen vil forlate familiens religion.

– Noen av de vi møter er redd for utstøtelse fra familie og nettverk, mens andre er redd for å bli utsatt for trusler og vold og i verste fall drap. Redselen for konsekvensene er også en grunn for at noen forsøker å holde det skjult for familie og nettverk at de ikke lenger ser seg selv som troende eller tilhørende religionen familien følger.

I slutten av januar meldte Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, som er en del av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), at de i fjor håndterte 1137 saker om sosial kontroll og æresrelatert vold. Det er 28 prosent flere enn året før. Ghazanfar forteller at de kjenner til personer som står i fare, for tvangsekteskap, æresrelatert vold eller negativ sosial kontroll, som følge av at de har brutt med familiens tro. Noen har også måttet søke sikkerhet på krisesenter eller i et annet støttetilbud.

– Det å konvertere til en annen religion, kan gjøre det enda mer synlig og offisielt at en person har brutt med familiens religion og dermed med familien, forteller Farrah Ghazanfar, som er koordinator i Kompetanseteamet.

Noen av de vi møter er redd for utstøtelse fra familie og nettverk, mens andre er redd for å bli utsatt for trusler og vold og i verste fall drap

—  Farrah Ghazanfar, Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold

Organisasjonene: Blir utstøtt av familiene

Flere kristne organisasjoner har ansatte som jobber spesielt med å følge opp mennesker som har konvertert til kristen tro i Norge. Vårt Land har snakket med flere av dem, og de forteller om noen ting som går igjen når noen går bort fra familiens tro for å bli kristne.

Den vanligste reaksjonen er at nære relasjoner vender dem ryggen, at familiemedlemmer ikke lenger vil omtale dem som sin sønn eller datter.

– I Norge sier noen at tro er en privatsak. Men for muslimer er troen en del av det offentlige og en del av kulturen. Så når noen velger å forlate Islam for å følge Jesus, betyr det at alt forandrer seg. Det er to helt forskjellige verdener, sier Paul Odeh, som er leder for Internasjonalt kristenfellesskap i Misjonssambandet.

– For mange er konsekvensen at de bli utstøtt av familie og nettverk, så de blir stående alene. Da er oppgave som menigheter å inkludere dem.

---

Rekordmange saker

• Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold håndterte i fjor 1137 saker.
• Dette er 28 prosent flere enn, året før, og det høyeste antall noensinne.
• 71 prosent av sakene gjaldt kvinner, 25 prosent gjalt menn. I resten av sakene var kjønn ukjent.
• 52 prosent av sakene gjaldt personer under 18 år.
• 38 prosent av sakene gjaldt trusler og vold.
• Kompetanseteamet er en del av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Kilde: Bufdir

---

Lever i skjul i Norge

Flere trekker frem at det å bryte med familiens tro kan være spesielt krevende for mennesker fra Afghanistan, Iran og kanskje særlig Somalia. Yohannes Mekonnen Shanka er prest i Den norske kirke. Han forteller at landtilhørighet er mindre viktig enn hva slags kultur familien tilhører.

– Hvis de kommer fra en familie som ikke er troende, og som ikke er kulturelt konservativ, så trenger ikke konsekvensene være så store, sier Mekonnen, som selv har bakgrunn fra Etiopia.

– Men for mennesker med en konservativ muslimsk bakgrunn, kan en konvertering skape store reaksjoner. Jeg kjenner til en som kommer fra Somalia, som har måttet gå i dekning.

Mekonnen forteller at denne personen to ganger har blitt sendt tilbake til Somalia, for å bli muslim igjen.

– Nå lever han på et sted hemmelig sted i Europa. Han har flyktet fra sin familie og sitt folk, sier Mekonnen.

Stig Magne Heitmann har tidligere vært innvandrerprest og leder for organisasjonen Åpne dører. Også han trekker fram at det kan være spesielt krevende å bryte med religionen for mennesker med bakgrunn fra Somalia.

– Det er der jeg har sett den sterkeste sosiale kontrollen. Men det gjelder også folk fra Iran, hvor jeg har vært borti at mødre har sendt drapstrusler til døtrene sine, og en fikk et bilde av en machete i posten. Den sosiale kontrollen varierer i form, men er sterk i en del miljøer hvor frafall og konvertering regnes som en skam for familien.