Lillesøndag: Hyttedrøm og rene klær

Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Der ble han forvandlet for øynene på dem, og klærne hans ble så skinnende hvite at ingen som bleker klær her på jorden, kan få dem så hvite. Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de snakket med Jesus. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» Han visste ikke hva han skulle si, for de ble grepet av stor frykt. Da kom det en sky og skygget over dem, og det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!» Og med ett, da de så seg omkring, så de ingen annen enn Jesus; bare han var hos dem.

På veien ned fra fjellet påla han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde. De tok til seg dette ordet, og de diskuterte seg imellom hva det er å stå opp fra de døde. Og de spurte ham: «Hvorfor sier de skriftlærde at Elia først må komme?» Han svarte: «Elia kommer først og setter alt i rette stand. Men hvordan kan det da stå skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli foraktet? Jo, jeg sier dere: Elia er allerede kommet, og de gjorde med ham som de ville, slik det står skrevet om ham.»

Markus 9, 2-13

Tekstblikk: Hyttedrøm og rene klær

Marianne Bjelland Kartzow, professor i Det nye testamente ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo

Evangeliene i Det nye testamentet har sine ulike presentasjoner av hvem Jesus er. Denne synoptiske teksten tar spørsmålet om Jesu sanne identitet til et nytt nivå. Jesus som vanligvis går rundt i landsbyene blant likemenn og andre, befinner seg her på et høyt fjell, hvor jord og himmel bokstavelig talt møtes. Tiden står stille og Jesus endrer karakter, han forvandles like for øynene på disiplene.

Det skjer også noe interessant med klærne hans: De blir skinnende hvite. Her får vi et lite glimt av hvordan Jesus sin hverdag kan ha vært, og av hvordan vasketeknikker og håndverkstradisjoner har endret seg siden den gang. Jesus, og andre med han, var selvfølgelig avhengig av å vaske klær, der de gikk rundt på støvete veier eller sølete åkere. Kanskje gjorde han det selv, eller fikk andre til å gjøre det for seg, kvinnelige slektninger eller slaver. Eller kanskje en av disiplene hadde dette som profesjon. Skulle klærne bli rene, måtte de gjennom en omstendelig prosess, og skulle de bli skinnende hvite, som her, så krevde det både tid, kunnskap og energi: Først måtte de vaskes med lut, så renses ved å presse dem sammen, og så legges i sola for å bleke.

Her oppe på det høye fjellet fremstår altså Jesu klær rene uten sidestykke, ingen som bleker eller vasker klær på hele jorden kan få så skinnende klær, forteller Markus. Bare i seg selv et mirakel, en ren metamorfose, der klesvasken transformeres fra skitten til ren rett for øynene på dem. De endrede klærne understreker også at dette er et overjordisk møte.

Jesus er ikke alene der oppe på fjellet. Han tar med seg sin innerste disippel-krets, som han ofte gjør, Peter, Jakob og Johannes. Det er de som får se at Jesus forvandles og at han står der og snakker med Elia og Moses, som representerer det ypperste blant jødiske profeter og lovgivere. Dessverre får vi ikke vite hva de snakket om, men vi får derimot vite hva Peter sier til Jesus: «La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» Han har en mektig «ut av seg-sjæl-opplevelse» og kommer med dette forslaget. Han visste ikke hva han skulle si, men han snakker likevel. Han synes det er så godt at de er der. Snakker han tull siden har er så overveldet, eller er dette så fantastisk at han ønsker å fange øyeblikket for evig? Hvem vil ikke ha en hytte på fjellet, sammen med vennene sine?

Vi kunne fått høre hva tre menn i forvandlingens sky sa til hverandre. Om livet, evigheten eller kjærligheten. I stedet er det Peter som kommer til orde, med sine egne drømmer og lengsler. La oss bli her! Dette er så fint! La oss slå opp telt i solnedgangen og tenne et bål, kanskje. Det ble en annerledes fjelltur for de seks mennene, noen forvandlet, noen fra fortiden, noen forfjamset. Jesus, som er Guds elskede sønn, kunne snakke både med profeter og hyttebyggere.

Prekenblikk: Når perspektivet endres

Lena Caroline Stordalen, teolog og journalist i Vårt Land

Kanskje var det sånn for Jesus og vennene som det kan være for meg, og sikkert for mange andre:

Å stå på en høyde og se på livet der nede, det gjør noe med perspektivet. Jeg får et overblikk som jeg ikke har når jeg står på en sti i dalen og sparker i steinen som sperrer for veien framover. Det endrer ikke på alt som måtte være utfordrende i livet, men jeg får mindre tunnelsyn der oppe på fjellet. Jeg tvinges, eller inviteres, til å se videre.

Sjur Isaksen har skrevet evangeliebetraktninger for de tre tekstrekkene i bokserien «Ordet gjennom året». Om dagens tekst skriver han at «mye tyder på at Jesus hadde begrenset tro på hva vitnesbyrd om herlige opplevelser kunne utrette». På vei ned fra fjellet ber Jesus disiplene om ikke å fortelle hva de har sett. Syv andre ganger i evangeliet ber han mennesker om det samme. Hva handler dette om?

Det går an tolke det slik at Gud først og fremst er i det dagligdagse, hverdagslige, kroppslige. På en fjelltur, mens vi trasker i vei, i pausene opp bakken, når dopaminet sprer seg, eller når vi angrer bittert på at vi sa ja til å bli med.

Disiplene fikk en fantastisk opplevelse på fjellet. Men de var like mye i Guds hellige nærvær da de gikk oppover den bratte fjellsida med en andpusten Jesus i skitne klær.

---

Bibelbetraktninger

• Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker. Iblant er den gammeltestamentlige teksten i fokus.
• Tekstblikket gir fagkunnskap om bibelteksten, og er skrevet av en bibelviter. Prekenblikket angir noen punkter til inspirasjon for forkynnelse over teksten.
• Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Bjelland Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes og Ingunn Aadland.

---