– De fem mennene er svar på det som har vært mange bønner gjennom flere år, sier Ragnhild Helena Aadland Høen.
Høen er styreleder i foreningen Venner av Selja kloster. I 2013 kjøpte foreningen en gård på øya Selja i Vestland med mål om at eiendommen en dag vil romme et nytt benediktinerkloster.
Øya Selja har en spesiell betydning for kristendommens historie i Norge da den knyttes til kristningen av Norge og legenden om Sankta Sunniva, Norges første helgen (se faktaboks). Øya er også hjemmet til en klosterruin etter et benediktinerkloster som ble nedlagt rundt 1470 - Selja kloster.
Munkene ved benediktinerklosteret Fontgombault i Frankrike har stilt seg positive til å etablere et nytt kloster på den sagnomsuste øya, men de har sagt at det vil kreve norske menn med kall. Nå håper Høen at de har fått nettopp det.
Fem unge katolske menn fra St. Paul menighet i Bergen har nemlig uttrykt et ønske om å i påsken prøve ut klosterlivet i benediktinerklosteret Fontgombault. Dette har fått foreningen til å opprette en innsamlingsaksjon gjennom nettstedet Spleis med mål om å finansiere mennenes reise. På kun én kveld har foreningen nådd sitt beløpsmål på 21.000 kroner, og i skrivende stund har de samlet inn 33.220 kroner.
Ytterligere fem unge katolske menn er også i kontakt med Venner av Selja kloster, og foreningen har av den grunn valgt å holde innsamlingsaksjonen åpen for å kunne støtte også disse dersom de eller andre bestemmer seg for å dra.
Avisa Dagen omtalte saken først.
---
Øya Selja
- Øya Selja knyttes til kristningen av Norge og legenden om Sankta Sunniva og seljumennene, som skal ha blitt drept her på 900-tallet.
- Legenden forteller også at Sunniva ble funnet igjen like hel i en hule i øya av selveste Olav Tryggvason. Hun ble utropt til landets første helgen, og helt siden middelalderen har man feiret seljumannamessa til minne om Sunniva og seljumennene.
- Minnedagen blir markert både helgen i forveien og på selve dagen, i form av gudstjenester, konserter, omvisninger og foredrag.
---
Ber om norske menn med kall
I 2012, året før kloster-eiendommen ble kjøpt, sa munkene i Fontgombault at de hittil hadde sett mange tegn på at de burde bygge et kloster på Selja, men at et avgjørende tegn uteble: Norske menn med kall.
Høen presiserer at de fem ovennevnte nordmennene ikke har forpliktet seg til noe enda, og at det er langt fram til et eventuelt nytt kloster.
– Hvis de har et kall, vil det ta mange år før vi eventuelt får på plass et kloster på Selja. De vil få sin formasjon - opplæringstid i klosteret. Dessuten vil de også måtte avgi et løfte til klosteret i Frankrike uten å vite sikkert om de vil komme til Norge.
Dette siste punktet har fått enkelte til å lufte sin skeptisisme, ifølge Høen. Selv tror hun det bare er et spørsmål om tid før man får et nytt kloster på plass.
– Vi har hele tiden bedt om at klosteret skal komme i Guds tid, og vi lurer på om det begynner å nærme seg den tiden. Det er mange unge menn som oppsøker Den katolske kirke for tiden, så jeg tror vi er i ferd med å få en ny generasjon som begynner å bli klare for et kall.
– Stort for Norge
Det er ikke bare Venner av Selja kloster som i flere år har ønsket et nytt kloster. Det har også vært et ønske fra lokalbefolkningen på Selje. I 2012 sendte Seljes daværende ordfører Ottar Nygård et brev til munkene i Fontgombault hvor han inviterte de til å sende munker for å bygge det første benediktinerklosteret i Norge etter reformasjonen:
«Det ville være en glede og ære for oss om klosteret deres i Fontgombault kunne sende munker til Selja, slik at dette sentrale stedet i norsk kirkeliv på nytt kunne bli omsluttet av benediktinernes daglige bønner og arbeid.»
Innbyggerne i Selje (i dag en del av Stad kommune) har i lang tid opplevd at stadig flere pilegrimer og turister oppsøker Selja.
– Det kommer allerede tusenvis av mennesker til Selja hvert år. Mange kommer som pilegrimer, men mange av de som kommer som turister, drar som pilegrimer fordi stedet gjør noe med deg. Derfor er det så viktig at det finnes folk der som de besøkende kan gå inn i det kristne fellesskapet med. Nordmenn trenger å oppleve den levende kirken og derfor trenger vi noen som holder bønnelampene tent dag og natt på Selja, sier Høen.
– Hvor stort hadde det vært for Selja å få et nytt kloster?
– Det hadde først og fremst vært stort for Norge. Klostrene har alltid svart på en nasjons behov i sin tid. I Norge var de første nonnene og munkene som kom tilbake etter reformasjonen, mennesker som jobbet i såkalt apostolisk arbeid. De var lærere, de laget skoler, og laget sykehus før de moderne offentlige sykehusene dukka opp. Men i dag har vi et stort åndelig behov, og vi ser at ordenene som kommer til Norge i dag er de kontemplative klostrene. De kommer for å svare på behovene til mennesker i dag.
