Jehovas vitne-styremedlem om å kutte kontakt: – Opp til den enkelte familie

– Hvordan kontakt med ekskluderte medlemmer praktiseres er opp til den enkelte og den enkelte familie, alt etter hvordan de tolker Bibelens prinsipper.

Det forklarte Kåre Sæterhaug, styremedlem i Jehovas vitner, til retten torsdag. Bakgrunnen for uttalelsen er at staten har bedt Sæterhaug om å avgi partsforklaring i den pågående tvistesaken i Oslo tingrett.

Det innebærer at Sæterhaug må ta plass i vitneboksen, og svare spontant på spørsmål fra dommeren og begge parters advokater.

Utspørringa starta torsdag ettermiddag, da det var Jehovas vitners egen advokat som stilte spørsmålene. Fredag morgen fortsetter partsforklaringa, da det er lagt opp til at staten og dommeren vil stille sine spørsmål.

Uttalelsen går nærmest stikk i strid med hva staten tidligere har påstått.

La fram bevis

Tirsdag denne uka holdt staten sitt innledningsforedrag for retten. Her framla regjeringsadvokat Kristin Hallsjø Aarvik det staten mener er bevis for et strengt regelverk rundt hvordan ekskluderte medlemmer og personer som har forlatt trossamfunnet skal «skys» av menigheten.

Dette innebærer at man skal ta avstand fra tidligere medlemmer, i den grad at man ikke engang skal hilse på dem på gata. Staten påstår at regelverket også innebærer at medlemmer må kutte all unødvendig kontakt med tidligere medlemmer i nær familie, dersom de ikke lenger tilhører samme husstand.

Dersom medlemmer ikke overholder regelverket mener staten at dette vil bli møtt med sanksjoner, og i verste fall få konsekvenser for deres eget medlemskap.

Staten mener praksisen med å unngå tidligere medlemmer hindrer fri utmelding, fordi medlemmer som ønsker å forlate trossamfunnet kan føle seg tvunget til å bli, for ikke å miste kontakt med familie. De mener også at det innebærer negativ sosial kontroll og psykisk vold mot barn, fordi døpte mindreårige kan ekskluderes og sanksjoneres på lik linje med voksne.

For å underbygge påstanden viste staten til flere artikler i Jehovas vitners tidsskrifter, håndbøker, informasjonsvideoer og uavhengig forskningslitteratur.

[ Er folk fri når religionen er streng? Det skal retten nå ta stilling til ]

Opp til hver enkelt

I retten hevder Sæterhaug at dette ikke stemmer. Overfor retten forklarte han at trossamfunnets praksis med å ekskludere medlemmer som praktiserer alvorlige synder er tufta på bibelske prinsipper.

Samtidig viste han til andre skriftsteder, som gir uttrykk for andre prinsipper, blant annet ansvaret man har for å ta vare på ens familie. Ifølge Sæterhaug er det opp til den enkelte å veie disse prinsippene mot hverandre, og vurdere hvordan prinsippene skal anvendes i den enkelte situasjon.

– Hvis en mindreårig blir ekskludert, har man selvfølgelig en forpliktelse til å fremdeles være mor og far. Det fortsetter hvis man flytter hjemmefra. Mye vil være forskjellig fra familie til familie. Ønsker de kontakt? Det er mange faktorer som blir opp til den enkeltes samvittighet.

Vil ikke risikere å bli ekskludert

På spørsmål fra dommeren om medlemmer kan bli sanksjonert for å opprettholde kontakt med ekskluderte eller utmeldte i egen familie, svarte Sæterhaug at dette ikke er noe menigheten legger seg opp i.

– Hvordan skal jeg kunne gå inn og si hvor mye kontakt noen bør ha og hva som er nødvendig i en familie? Dette handler om deres eget forhold til Gud.

Deretter spurte dommeren:

– Betyr det at det ikke er sanksjoner overfor dem som har en mer liberal holdning overfor ekskluderte?

Til dette svarte Sæterhaug at måten man praktiserer kontakt på etterpå vil være forskjellig, og at sanksjoner først vil forekomme hvis noen sier at de er grunnleggende uenig i ordningen.

Deretter spurte dommeren hva som vil skje dersom en mor fortsetter å ha samme kontakt med barnet sitt, selv om barnet melder seg inn i et annet trossamfunn.

– Det er opp til hennes samvittighet. Hun vil ikke risikere å bli ekskludert, sa Sæterhaug.

[ Da Rakel ville ut av Jehovas vitner, visste hun at normal familiekontakt ville opphøre ]

Ingen stor del av trosutøvelsen

Sæterhaug sa også at han ikke opplever at retten fullt ut forstår deres tenkemåte. Videre viste han til kapittel 22 i Matteusevangeliet, hvor Jesus blir spurt om hva som var det viktigste budet i loven.

Ifølge evangeliet svarte Jesus at «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand» og «du skal elske din neste som deg selv». Dette er også Jehovas vitners grunninnstilling, forklarte Sæterhaug.

– Vitneutsagnene vi har hørt viser jo nettopp at medlemmer ser litt forskjellig på hvordan man skal forholde seg til ekskluderte. Vi tenker at de eldste ikke skal være noe politi, men hyrder og hjelpere.

Sæterhaug sa også at rettssaken kan skape et inntrykk av at eksklusjoner spiller en stor rolle i trossamfunnet, men at det i virkeligheten er en veldig liten del av Jehovas vitners trosutøvelse.

– Ekstremt sjeldent

Mot slutten av Ryssdals utspørring fikk styremedlemmet spørsmål om det er mange eksklusjoner, hvorpå Sæterhaug svarte at det, ifølge ham, «var relativt få».

Deretter fulgte Ryssdal opp med en problemstilling som tidligere har blitt løfta av staten, nemlig situasjonen til mindreårige ekskluderte:

– Er det snakk om en stor gruppe mindreårige som «skeier ut» og blir ekskludert? spurte advokaten.

– Nei, jeg mener det er viktig å snakke om realiteter. Jeg kjenner ikke til at det er noen tilfeller av mindreårige ekskluderte i dag. Det er ekstremt sjeldent, svarte Sæterhaug.

Han sa også at barn av ekskluderte ikke nektes kontakt med besteforeldre. Hans inntrykk var derimot at det noen ganger er de som står i midten – altså foreldrene – som står i veien for kontakt.

Ble pressa av regjeringsadvokatene

Fredag var det statens advokater sin tur til å stille spørsmål. De var opptatt av å konfrontere Sæterhaug med Jehovas vitners egne publikasjoner, og hvilken rolle disse spiller i trossamfunnet.

Sæterhaug ble blant annet spurt om hvilken rolle magasinet Vakttårnet spiller i menighetene. Sæterhaug forklarte at ett av de to ukentlige menighetsmøtene som regel innebærer å drøfte en studieartikkel i magasinet.

Staten tok også opp eksempler fra håndbøkene Vær hyrder for guds hjord og Bevar dere selv i Guds kjærlighet. Alle publikasjonene utgis fra Jehovas vitners styrende råd, og er like for hele verden. Her finnes det flere eksempler på hvilke situasjoner som fører til eksklusjon, og hvordan menigheten skal forholde seg til ekskluderte,

Regjeringsadvokatene spurte Sæterhug om dette ikke var å regne som regler, og hvorvidt det fantes rom for lokale vurderinger. Til dette svarte Søterhaug at læren om eksklusjon, og at ekskluderte medlemmer som hovedregel skal «unngås», er en fastsatt lære.

Ifølge Sæterhaug er det ikke adgang for lokale tilpasninger, men at det er rom for personlige vurderinger. Dette fordi hver enkelt selv må vurdere hvordan prinsippene skal anvendes i eget liv.

– Det er ikke en regelbok, men det er en veiledning til de som vil ha ren samvittighet overfor Jehova.

Vedgikk at kontakt kan føre til eksklusjon

Gang på gang ble Sæterhaug pressa på om det ikke finnes en «riktig handlemåte», og om det ikke medfører konsekvenser å fortsette å pleie kontakt med ekskluderte familiemedlemmer.

Til slutt vedgikk Sæterhaug at det kunne få konsekvenser om man gjentatte ganger trosset veiledning fra eldste i menigheten. Men ettersom «de eldste ikke fungerer som noe politi» må en slik kontakt, ettersom den blir allment kjent, også gi uttrykk for en «frekk og respektløs holdning».

Sæterhaug forsikret like fullt at det «aldri vil bli satt ned et domsutvalg for kontakt som skjer innad i en familie».

Krass kritikk

Det neste vitnet var tidligere eldste Rolf Furuli, som er ekskludert for å kritisere trossamfunnets nåværende ledelse. Han brukte krasse ord for å beskrive Sæterhaugs vitnemål:

– For å bruke et språk: Det er rent tøv! Det er ikke noe enkelte avgjør, alle følger det som det styrende rådet har bestemt. Det de bestemmer følges til punkt og prikke, sa Furuli.

På spørsmål fra dommeren svarte Furuli bekreftende på at han selv hadde vært med på å ekskludere medlemmer for å ha kontakt med ekskluderte familiemedlemmer.

Rettelse, 12.1 klokka 13.30: I en tidligere versjon av saken sto det at Sæterhaug sa at «barn av ekskluderte nektes kontakt med besteforeldre». Det riktige er at Sæterhaug sa at «barn av ekskluderte ikke nektes kontakt med besteforeldre».