Religion

Sterke antisemittiske holdninger blant noen norske muslimer

JØDEHAT: Myndighetene bør gjøre mer for å hindre at jøder oppfattes som representanter for Israel og den israelske stats politikk, ifølge ny rapport.

Den økte forekomsten av negative holdninger til jøder blant norske muslimer kan ofte forklares med nærhet til Israel-Palestina-konflikten, ifølge en ny evalueringsrapport Proba samfunnsanalyse har gjort for Kommunaldepartementet.

Derfor mener Proba at regjeringen bør vurdere å tematisere Israel-Palestina-konflikten i ny handlingsplan mot antisemittisme.

De skriver at myndighetene bør gjøre mer for å hindre at jøder generelt «oppfattes som representanter for Israel og den israelske stats politikk».

Fordommene lever

Analyseselskapet har evaluert de to nasjonale handlingsplanene mot antisemittisme som kom fra Solberg-regjeringen, for periodene 2016–2020 og 2021–2023.

Kommunalminister Erling Sande (Sp) har varslet at ny handlingsplan i løpet av neste år. Han har det politiske ansvaret for nasjonale minoriteter:

– Dessverre møter mange jødiske nordmenn fortsatt antisemittiske holdninger i hverdagen. Sånn skal vi ikke ha det i Norge, sa Sande da handlingsplanen ble lansert.

Til grunn for evalueringen ligger også tre holdningsundersøkelser uført av Holocaustsenteret, eller HL-senteret, i 2011, 2017 og 2022.

Disse viser at negative holdninger til jøder er blitt mindre utbredt i Norge de siste ti årene, men at utbredelsen av fordommer har holdt seg stabilt, og i flere tilfeller øker.

Dessverre møter mange jødiske nordmenn fortsatt antisemittiske holdninger i hverdagen

—  Erling Sande (Sp), kommunalminister

Sliter med berøringsangst

Proba-rapporten trekker fram at antisemittiske holdninger i den muslimske befolkningen ofte handler om innarbeidede konspirasjonsteorier, og at «det igjen handler om kunnskap som det er mulig å gjøre noe med».

På den andre siden peker rapporten på at både myndighetene og pressen har berøringsangst når det gjelder å «ta tak i antisemittiske ytringer, særlig i den muslimske befolkningen».

En konkret sak trekkes fram. I januar ble den tidligere imamen Noor Ahmad Noor i Drammen dømt til 60 dagers betinget fengsel og en bot på 12.000 kroner.

Saken ble først henlagt av politiet, men etter sterk kritikk vurderte de saken på nytt – og tok ut tiltale.

Anklager om Holocaust-utnyttelse

I holdningsundersøkelsene har HL-senteret gitt muslimske responder i Norge en rekke påstander. Flere av svarene viser at fordommene mot jøder har økt fra 2017 til 2022 – samletallene forteller hvor mange som har sagt «stemmer nokså godt» og «stemmer helt:

  • «Jøder har alltid skapt problemer i landet der de bor». Fra 15,6 prosent i 2017 til 17,0 prosent i 2022.
  • «Jøder i dag utnytter minnet om Holocaust til sin egen fordel». Fra 29,8 prosent til 36,1 prosent.
  • «Verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme egne interesser». Fra 28,4 prosent til 30,0 prosent.
  • «Jøder har altfor stor innflytelse over internasjonal økonomi». Fra 42,3 prosent til 43,3 prosent.
  • «Israel behandler palestinerne like ille som jødene ble behandlet under 2. verdenskrig». Fra 51 prosent til 63 prosent.
PALKOM

Forsvarer vold mot jøder

Respondentene ble også bedt om å ta stilling til rettferdiggjøring av vold.

20,4 prosent i 2017 og 17 prosent i 2022 mente det stemte nokså godt eller helt at trakassering og vold mot jøder kan forsvares når en en tenker på hvordan Israel behandler palestinerne.

Dette er en liten nedgang siden 2017, men «må fortsatt sies å være høyt med tanke på at påstanden dreier seg om å forsvare vold», skriver HL-senteret.

532 norske jødar vart frakta om bord i det tyske skipet DS Donau, som segla ut frå Vippetangen om ettermiddagen 26. november 1942. 
Foto: Georg W. Fossum / NTB / NPK

Skiller ikke mellom Israel og jøder

Arshad Jamil er talsmann for Muslimsk Dialognettverk (MDN), en paraplyorganisasjon for 31 moskeer landet rundt, som har vel 31.000 medlemmer. Han erkjenner at det eksisterer antisemittiske fordommer blant «enkelte muslimer» i Norge.

– Dette henger nøye sammen med Palestina-Israel-konflikten. Vi ser at folk på grasrota ikke alltid er flinke nok til å skille mellom kritikk av okkupanten Israel og jøder. Ofte lar folk seg provosere av brutaliteten og lar frustrasjonen gå ut der den ikke nødvendigvis hører hjemme. Tausheten som ansvarlige ledere har vist er også veldig frustrerende.

Lansering av rapporten “Undervisning for barn og unge i Muslimsk dialognettverks medlemsmoskeer i Oslo”.

Tok imamer til Auschwitz

– Hva gjør Muslimsk Dialognettverk for å bryte ned fordommene?

– Vi gjør det vi kan, vi informerer, ofte i lys av islams lære. En muslim skal ikke diskriminere eller hate noen for ens etnisitet eller tro. Både kristne og jøder er omtalt som Bokens folk i Koranen. Muslimer kan spise jødenes kosher mat og kan gifte seg med jøder. Særlig er det viktig å styrke kunnskapsnivået, sier Jamil og forteller om en spesiell studietur:

– Vi tok i fjor med imamer og andre muslimske ledere til Auschwitz, for å gi de innsikt i Holocaust, slik det blir presentert her i Vesten. Det gjorde sterke inntrykk.

Jamil sier de trenger drahjelp fra jødiske stemmer i arbeidet.

– Ikke bare i Norge, men også den andre delen av verden settes det ofte likhetstegn mellom staten Israel og jøder. De trenger å bli forklart denne forskjellen. Det finnes jøder i Israel, det finnes jøder i USA som er mot Israels politikk overfor Palestina. Norske jøder skal ikke stilles til ansvar for hva Israels myndigheter gjør, men det ville være en fordel om flere norske jøder sa ifra dette.


Muslimske ledere må gjøre mer

HL-senteret avdekker også at norske muslimer erkjenner problemet med antisemittisme. Når deltakerne blir spurt om trakassering og vold rettet mot jøder viser at jødehat er blitt et alvorlig problem i Europa, sier 30,4 prosent seg delvis eller helt enig i 2022. 59,3 prosent sier seg like enig i at trakassering og vold rettet mot jøder angår alle og er et angrep på samfunnet vårt.

De mener også at en gruppe kan gjøre mer for å bekjempe antisemittismen blant norske muslimer: 45 prosent støtter utsagnet om at muslimske ledere må gjøre mer for å bekjempe jødehat i sitt lokalmiljø.

Vi ser at folk på grasrota ikke alltid er flinke nok til å skille mellom kritikk av okkupanten Israel og jøder

—   Arshad Jamil, talsmann Muslimsk Dialognettverk

Forske på antisemittisme blant norske muslimer

I evalueringsrapporten sier Proba at myndighetene med fordel kan rulle ut flere tiltak, for «negative holdninger til jøder blant muslimer» er både godt synlige og økende.

Samtidig understreker rapporten at «det er svært store variasjoner i holdninger» til jøder blant norske muslimer, og at det er viktig å ikke skape unødvendige motsetninger mellom de to minoritetene.

Av konkrete tiltak mot antisemittisme lister Proba opp:

  • Mer dialog og forståelse mellom jøder og muslimer.
  • Identifisere ulike målgrupper for sikre at innsatsen treffer der det er størst behov.
  • Forske mer på antisemittisme blant norske muslimer, særlig den som forbinder Norge med Israel-Palestina-konflikten.

---

Antisemittisme i Norge

---


Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion