Pilgrimsfolket: Nå svarer dagens menighet

«Vi er fullstendig knust over det som skjedde i fellesskapet som vi var en del av, og tar sterk avstand fra all umoral som er omtalt.»

Det står i en uttalelse fra Menigheten på Dal, som har sprunget ut av den tidligere menigheten Pilgrimsfolket.

I november i år har Vårt Land skrevet flere artikler om at lederen for Pilgrimsfolket i februar ble dømt for seksuelle overgrep. Den tidligere forstanderen nekter straffskyld, men soner nå dommen på et år og sju måneder. Vårt Land har forsøkt å komme i kontakt med ham, blant annet gjennom hans advokat, men har ikke lykkes i å få ham i tale.

Dette er hele uttalelsen Vårt Land har fått tilsendt:

Det er med stor sorg vi i Menigheten på Dal tar inn over oss det som har blitt skrevet i artiklene i Dagen og Vårt Land den siste tiden, som omtaler hendelser og dagligliv i Menigheten Pilgrimsfolket fram til 2018. Vi er en liten gruppe som lever i ruinene av den tidligere menigheten og storfamilien, men som også ønsker å bygge opp et sunt og fungerende fellesskap. Vi er fullstendig knust over det som skjedde i fellesskapet som vi var en del av, og tar sterk avstand fra all umoral som er omtalt. Vår tidligere forstander har fratrådt sin stilling, og har ikke lenger noe med menighetslivet eller misjonsarbeidet vårt å gjøre.

Vi har blitt tilbudt å stille opp til intervju for å fortelle vår historie og nyansere bildet som er blitt tegnet av dagliglivet i storfamilien på den tiden; eller å fortelle om hvordan vi i dag arbeider. Vi tror at noe slikt står i fare for å skape et inntrykk av at vi forsøker å forminske det som har skjedd, eller at vi går i polemikk mot det som har blitt sagt; og det ønsker vi ikke. De som har hatt vonde opplevelser har lov til å fortelle sin historie, uten at vi stiller spørsmål ved det. Vi ønsker ikke å forsvare. Vi ønsker mest av alt at sårene skal få lege hos alle ofrene i denne saken.

Dersom noen vil vite mer om vårt perspektiv, eller om vi kan være med på å hjelpe noen å komme til rette med ting som har skjedd, så er vi åpne for samtaler, men ønsker ikke å gjøre det via pressen.

Vi ber om fred over fortiden og nåde over fremtiden for alle involverte, og ønsker at også vi skal kunne utøve den kristne troen på den måte vi anser det som best, med forankring i Guds ord – og med en smertelig erfaring av hvor nødvendig det er med ydmykhet, selvransakelse og mot når man ønsker å arbeide for Gud.

Menigheten på Dal

Bodde sammen som storfamilie

Siden begynnelsen i 1975 bodde kjernen i menigheten sammen som en storfamilie. Flere har omtalt menighetsfellesskapet som et lukket miljø, som i stor grad var styrt av forstanderen. Ifølge dommen mot menighetslederen mener retten at han misbrukte sin posisjon til å få kontroll over medlemmene, ved å ha streng styring på deres økonomi og arbeidshverdag.

Medlemmene ble mer og mer isolert fra omverdenen, står det i dommen. Forstanderen selv mener, ifølge dommen, at alle avgjørelser ble tatt i fellesskap i Storfamilien.

I retten fortalte flere vitner at de opplevde det forstanderen sa som Guds ord, og de var redde for å gå imot ham fordi det ville sette dem opp mot Gud.

Fortsatte fellesskapet

Pilgrimsfolket ble som menighet oppløst høsten 2018, etter at det innad i menigheten ble kjent at forstanderen hadde hatt et seksuelt forhold til kvinnen. Forstanderen forlot menigheten og frasa seg alle sine roller, ifølge dommen.

Men en del av medlemmene fortsatte å bo sammen på stedet, og fortsatte å ha menighetsfellesskap under et annet navn. Det er dette fellesskapet som nå uttaler seg.

LES OGSÅ:

Han anmeldte forstanderen: – Måtte få stoppet ham

Hun ble utsatt for overgrep: – Jeg klarte ikke tanken på at flere skulle oppleve det samme

I over 40 år delte de tro og hjem: Dette er historien om Pilgrimsfolket

---

Pilgrimsfolket

• Menigheten Pilgrimsfolket ble stiftet i 1975, med røtter i Maran Ata. Flere av medlemmene bodde sammen, og disse kalte seg «Storfamilien». På det meste var det omtrent 30-40 personer i Storfamilien. Menighetsfellesskapet i sin opprinnelige form gikk i oppløsning i 2018.
• Menigheten omfattet også mennesker som ikke bodde på felleskapets eiendom.
• Storfamilien hadde felles økonomi. Mange solgte det de hadde da de flyttet inn sammen med Storfamilien, og ga pengene til fellesskapet. Flere vitner i saken forteller at de måtte levere fra seg disposisjonsretten på bankkontoene sine, og noen måtte levere inn pass. Dersom medlemmene av Storfamilien ønsket fri, måtte de sende en søknad til forstanderen.
• Barna ble skolert hjemme, og medlemmene selv stod for undervisningen.
• Menigheten har i en årrekke drevet et omfattende hjelpearbeid i Romania, og medlemmene har hatt en turnusordning som innebærer at mange av dem har hatt gjentatte lange opphold der.
• Storfamilien tjente penger ved å utføre tjenester via et eget firma og drev med malertjenester, vasketjenester og lagertjenester. Inntekten gikk til det Storfamilien måtte trenge, i tillegg til at en del ble gitt til hjelpearbeid i Romania.

---