Religion

– Jeg klarte ikke tanken på at flere skulle oppleve det samme

PILGRIMSFOLKET: En kvinne i den tidligere menigheten Pilgrimsfolket ble i seks og et halvt år utsatt for seksuelle overgrep fra forstanderen.

– Jeg var redd for forstanderen, men det startet som en veldig respekt.

Det sier kvinnen som gjennom seks og et halvt år ble utsatt for seksuelle overgrep av menighetslederen i fellesskapet Pilgrimsfolket.

Vårt Land har kontaktet henne med spørsmål om hun vil stille til intervju i avisen. Hun har gått med på å dele noe av sin historie. Hun sier selv at hun håper det kan hjelpe andre i lignende situasjoner.

Menighetslederen ble i februar dømt til ett år og sju måneder i fengsel, for å ha skaffet seg seksuell omgang ved å ha misbrukt sin stilling. Han ble også dømt til å betale den fornærmede 220.000 kroner i oppreising.

Han erkjenner ikke straffskyld, og hevder at det var et gjensidig kjærlighetsforhold.

Ville ikke at flere skulle oppleve det

Kvinnen flyttet inn i det menigheten selv kalte «Storfamilien» da hun var 18 år. Fellesskapet bestod på det meste av 30-40 personer, som bodde sammen i en nedlagt militærleir.

Hun kom i kontakt med fellesskapet som barn fordi foreldrene hennes ønsket å vite mer om menighetens hjemmeundervisningstilbud.

– Det var ikke du som anmeldte saken, og det tok tid før du sa ja til å bli avhørt av politiet. Hvorfor gikk du til slutt til avhøret?

– Fordi jeg skjønte at mine mistanker om at det var flere enn meg, kunne stemme. Jeg klarte ikke tanken på at det skulle komme noen flere etter meg og oppleve det samme, sier kvinnen.

Familievennen Rolf Terje Jakobsen var den som anmeldte menighetslederen. Jakobsen ble intervjuet i Vårt Land i forrige uke.

Har du tips i saken? Kontakt journalist Lena Caroline Stordalen (lena.stordalen@vl.no) eller Sondre Bjørdal (sondre.bjordal@vl.no).

Jeg klarte ikke tanken på at det skulle komme noen flere etter meg og oppleve det samme

—  Den fornærmede kvinnen

I retten: Redd for at det ville bli hennes ord mot forstanderens

Ifølge dommen forklarte kvinnen i rettssaken at hun var redd helt fra de første tilnærmelsene forstanderen gjorde. Hun forklarte at hun ikke turte å si noe, verken til forstanden eller sin ektemann. Kvinnen var redd for at det ville bli hennes ord mot forstanderens, og ifølge dommen visste hun hvem alle hørte på.

Flere vitner fortalte at de var redde for å si forstanderen imot. Dersom noen var uenige med ham, kunne de oppleve å bli skjelt ut eller snakket negativt om.

Menighetslederen skal ha hatt kontroll over økonomien til Storfamilien. I dommen forteller flere vitner at de måtte levere fra seg tilgang til bankkontiene sine, og mange måtte levere inn pass. Pengene som medlemmene tjente gjennom arbeid i menighetens firma, gikk til fellesskapet. Mange solgte alt de hadde og ga inntektene til Storfamilien da de flyttet inn.

Ifølge dommen mener retten at forstanderen brukte sin posisjon og makt til å kontrollere kvinnen. Dette gjorde det, ifølge retten, lettere for ham å skaffe seg seksuell omgang med henne.

---

Dette er menighetslederen dømt for:

  • å ha skaffet seg seksuell omgang ved misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, i henhold til Straffeloven § 193.
  • å ha skaffet seg seksuell omgang, eller fått noen til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv ved misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, i henhold til Straffeloven § 295
  • Forholdet forstanderen er dømt for, pågikk fra 2012 til 2018, i seks og et halvt år.
  • Han erkjenner ikke straffskyld.
  • Saken ble anket til Lagmannsretten, og anken ble avvist.

---

Opplevde både lettelse og kaos

I forkant av dommen i februar, var kvinnen en av flere som vitnet i rettssaken mot menighetslederen.

– Hvordan var det å være i rettssaken?

– Det var helt grusomt. Det tok lang tid før jeg i det hele tatt greide å gjøre avhøret, men da jeg kom til rettssaken kjente jeg på at det var både riktig og viktig.

Hun forteller at årene etter at hun og familien forlot Pilgrimsfolket har vært tøffe og vanskelige.

– Den første tida etter at vi dro kjente jeg en enorm lettelse, men det var også kaotisk. Jeg var veldig glad for å ha kommet meg vekk derfra, samtidig som kaoset startet for alle i menigheten.

Om livet hun lever i dag, sier hun:

– Vi prøver så godt vi kan å gjøre det beste ut av den situasjonen som har vært, og som vi er i nå.

.

Moren: – Den sprudlende jenta ble borte

Kvinnens mor forteller til Vårt Land at datteren endret seg etter at hun flyttet inn i menighetsfellesskapet.

– Jeg ble frustrert, for jeg fant ikke igjen den jenta vi sendte av gårde. Hun mistet sin karakter og personlighet. Den friske, sprudlende jenta ble borte, hun var som en grå mus.

Før hun flyttet hadde kvinnen vært positiv og initiativrik, ifølge moren.

– Hun var veldig utadvendt, sosial og trygg. Hun hadde alltid flere baller i lufta, og det var masse liv rundt henne. Hun var skoleflink. Alt var på plass.

– Hva tenkte du om at hun flyttet inn til Pilgrimsfolket?

– Vi snakket grundig om det, for vi syntes det virket litt strengt. Hun var bevisst på at ingen skulle få bestemme over henne. Men så ble det ikke sånn, det var ingen vei tilbake, det ble for vanskelig.

Moren opplevde at det var vanskelig å få truffet kvinnen, ektemannen og barna. Iblant fikk de søkt seg fri til å komme på besøk, ifølge moren.

Den friske, sprudlende jenta ble borte, hun var som en grå mus

—  Moren til kvinnen

– De var klokkestyrt hele dagen. De måtte være med på møtene, de hadde lange arbeidsdager. Vi reagerte på at de ikke fikk ta fri til å gjøre det de selv ville.

Ifølge dommen mot menighetslederen mener retten at han misbrukte sin posisjon til å få kontroll over medlemmene, ved å ha streng styring på deres økonomi og arbeidshverdag. Medlemmene ble mer og mer isolert fra omverdenen, står det i dommen.

Forstanderen selv mener, ifølge dommen, at alle avgjørelser ble tatt i fellesskap i Storfamilien.

I retten fortalte flere vitner at de opplevde det forstanderen sa som Guds ord, og de var redde for å gå imot ham fordi det ville sette dem opp mot Gud.

Også kvinnen fortalte i retten at hun tenkte menighetslederen hadde direkte kontakt med Gud.

---

Pilgrimsfolket

  • Menigheten Pilgrimsfolket ble stiftet i 1975, med røtter i Maran Ata. Flere av medlemmene bodde sammen, og disse kalte seg «Storfamilien». På det meste var det omtrent 30-40 personer i Storfamilien. Menighetsfellesskapet i sin opprinnelige form gikk i oppløsning i 2018.
  • Menigheten omfattet også mennesker som ikke bodde på felleskapets eiendom.
  • Storfamilien hadde felles økonomi. Mange solgte det de hadde da de flyttet inn sammen med Storfamilien, og ga pengene til fellesskapet. Flere vitner i saken forteller at de måtte levere fra seg disposisjonsretten på bankkontoene sine, og noen måtte levere inn pass. Dersom medlemmene av Storfamilien ønsket fri, måtte de sende en søknad til forstanderen.
  • Barna ble skolert hjemme, og medlemmene selv stod for undervisningen.
  • Menigheten har i en årrekke drevet et omfattende hjelpearbeid i Romania, og medlemmene har hatt en turnusordning som innebærer at mange av dem har hatt gjentatte lange opphold der.
  • Storfamilien tjente penger ved å utføre tjenester via firmaet Pilgrimstjeneste Drift AS og drev med malertjenester, vasketjenester og lagertjenester. Inntekten gikk til det Storfamilien måtte trenge, i tillegg til at en del ble gitt til hjelpearbeid i Romania.

---

Glad for at Jakobsen anmeldte

Da moren fikk vite hva som hadde skjedd med datteren, tenkte hun at det måtte anmeldes, ifølge henne selv.

– Datteren min var livredd for at det skulle komme ut. Jeg tenkte det måtte roe seg, men også at vi måtte anmelde det. Det gikk en stund før jeg sa det til en nær venn av familien. Da han hørte at hun hadde flytta og at det var ugne ting som hadde skjedd, fattet han mistanke. Da måtte jeg etter hvert si noe om det.

Moren er glad for at Rolf Terje Jakobsen anmeldte forholdet.

– Det måtte skje, noen måtte anmelde det. Det var tungt for henne, men man kan ikke bare tie stille om en sånn sak.

Vårt Land har vært i kontakt med forstanderens advokat, Camilla Myhrer Abrahamsen, men har ennå ikke lykkes i å komme i kontakt med den domfelte.

Les mer om mer disse temaene:

Lena Stordalen

Lena Caroline Stordalen

Lena Caroline Stordalen er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal jobber i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion