Frikirkens leder slår tilbake mot kritikere: – Maktspråk

– Man vil ikke kunne være pastor eller eldste og samtidig undervise noe annet en det som er kirkas lære. Man vil heller ikke kunne ordineres dersom man aktivt ønsker å fremme et annet syn.

Det svarer synodeleder i Frikirken, Jarle Skullerud, på spørsmål om hva han mener vil bli konsekvensene dersom synoderådets forslag til hva som skal være Frikirkens fremtidige lære om samliv og seksualitet blir vedtatt på synodemøtet til neste år.

Synoderådet er Frikirkens læreorgan, og som Vårt Land meldte fredag har et stort flertall i rådet vedtatt et forslag som definerer Frikirkens motstand mot samboerskap og likekjønnet ekteskap som et «bekjennelsesspørsmål».

Skullerud opplever imidlertid ikke at forslaget legger opp til at det skal drives noen form for meningskontroll.

– Vi skal fortsette å være åpne for andre meninger og teologisk drøfting – for meg er det en selvfølge, sier han.

Første steg

Kirkelederen mener også det er en stor vesensforskjell mellom at noe er et diskusjonstema, og hva som er kirkas fastslåtte lære. Han mener at læren først og fremst kommer til uttrykk gjennom praksis.

– Men her er det er også en reell uenighet som ikke bare er teologisk, men som også går på hva som bør være konsekvensene ved uenighet.

Skullerud understreker at forslaget som nå er sendt ut på høring er første steg i en lengre prosess. De neste to månedene skal forslaget diskuteres internt i menighetene, som deretter vil sende inn sine høringssvar til synodestyret.

Skullerud sier at synoderådet vil lytte til menighetenes høringssvar, og ta med dem videre inn i behandlinga på synodemøtet i juni 2024. Først etter at vedtaket er fatta der vil man kunne si hva flertallet mener og hvilke konsekvenser det vil få, sier Skullerud.

På synodemøtet vil det ikke åpnes for endring av det endelige forslaget. Menighetene vil kun stemme over hvorvidt de godtar eller underkjenner synoderådets forslag.

Jeg forventer egentlig at vi i denne prosessen ikke beskylder hverandre for taktikkeri eller useriøsitet

—  Jarle Skullerud, synodeleder i Frikirken

---

Frikirkens synodemøte

• Frikirken er ei evangelisk-luthersk kirke med menigheter over hele landet. Lokalt er menighetene ledet av ordinerte eldste.
• Menighetene er samla i en felles nasjonal organisasjon, kalt synoden. Synodemøtet er kirkesamfunnets øverste myndighet, og avholdes hvert tredje år. Her er delegater for samtlige menigheter representert.
• Synodestyret, som består av syv medlemmer, leder kirkesamfunnet. Jarle Skullerud er synodeformann i gjeldende periode (2021–2024).
• Synoderådet er synodens læreorgan. Det behandler læresaker oversendt av synoden eller synodestyret, og fatter endelig beslutning. Synoderådet består av de ordinerte medlemmene av synodestyret og representanter fra hver region (i Frikirken kalt presbyterier).
• Synodemøtet 2024 finner sted i Oslo 6.–9. juni.

Kilde: frikirken.no

---

Svarer på kritikk

I et debattinnlegg i Vårt Land skriver Per Kristian Hovden Sætre og Linn Sæbø Rystad at argumentet bak å definere samlivssynet som et bekjennelsesspørsmål er taktisk, ikke teologisk.

Rystad er tidligere pastor og medlem av Frikirkens teologisk nemnd, som utarbeida den forrige utredninga om likekjønna samliv i 2017. Hun meldte seg ut året etter, da hun mente at ledelsen ikke hadde «vilje til å gå inn i tunge, teologiske diskusjoner».

– Hva tenker du om kritikken de kommer med?

– Jeg synes det er lite respektfullt. Jeg forventer egentlig at vi i denne prosessen ikke beskylder hverandre for taktikkeri eller useriøsitet. For meg fremstår det som et maktspråk man bør holde seg unna, svarer Skullerud.

Han sier at han kan forstå at det oppleves som slik for noen, men at Rystad og Sætre burde vite bedre.

– Og for Rystads vedkommende, at hun beskylder det som inntil få år siden var hennes kollegaer, det hadde jeg faktisk ikke forventa.

Ryddig prosess

Videre sier Skullerud at han har forståelse for at forslaget kan skape reaksjoner, og at dette for noen oppleves å komme brått på. Han sier imidlertid at dette er en diskusjon som har vart i ti år, og mener at prosessen i forkant av synoderådets vedtak har vært ryddig.

Særlig er han fornøyd med «dialogdøgnet» som ble arrangert i forkant. Her møttes 30 av kirkens medlemmer for grundige og åpne samtaler om ulike teologiske syn.

– Selv om synoderådet konkluderer som det gjør, mener jeg det kom fram synspunkter der som har påvirkning på forslaget som nå er sendt ut på høring. Der forsøker man blant annet å adressere bekymringene til de som nå frykter for hva som vil skje framover, ved å presisere at det fortsatt skal være rom for debatt.

– Jeg håper vi kan finne en vei sammen, ha en ryddig prosess, og fortsette å klare å være ett kirkefellesskap. Det er ønsket.