Historisk i Møre med kvinnelig domprost

Det var nokså stille rundt innsettelsen av Grethe Lystad Johnsen som domprost i Møre for noen dager siden, selv om dette var en historisk hendelse i det tradisjonelt konservative bispedømmet på Nord-Vestlandet.

Johnsen overtar etter Olav Gading og er den første kvinnelige domprosten i Møre. Med det har bispedømmet hvor det har vært en viss motstand mot kvinnelig prestetjeneste, både en kvinne som biskop, Ingeborg Midttømme, og nå en kvinne som hennes stedfortreder.

Første kvinne

– Jeg opplevde det veldig flott å bli innsatt som domprost og at dette ikke var et spørsmål eller opplevdes som en problemstilling. Det er heller slik at man med stolthet tar imot sin første kvinnelige domprost, sier Grethe Lystad Johnsen til Kristelig Pressekontor.

Hun har vært ansatt ved Molde domkirke siden 2004, først som kapellan, senere som sokneprest, og forteller at hun alltid har følt seg velkommen der. Samtidig er hun klar på at det ikke alltid har vært full aksept for kvinnelige prester overalt i bispedømmet.

Den nye domprosten i Molde kommer fra Ørsta og vokste opp i Den Evangelisk Lutherske Frikirke, men forlot den som tenåring på grunn av debatten rundt homofilt samliv. Hun meldte seg i stedet inn i Den norske kirke.

Jeg tror vi bare må jobbe tydelig med å vise at kvinner og menn er likeverdige prester

—  Grethe Lystad Johnsen, domprost i Møre

Vil støtte andre

Etter to tiår i bispedømmet ser Grethe Lystad Johnsen en utvikling i kvinneprestspørsmålet.

– Det har vært episoder jeg har opplevd som ubehagelige, men jeg har alltid opplevd å ha prostens støtte i de tilfellene det har skjedd, sier hun.

Johnsen sier hun ser frem til å fylle en rolle der hun kan støtte andre prester, uavhengig av kjønn.

– Jeg tror vi bare må jobbe tydelig med å vise at kvinner og menn er likeverdige prester. Jeg har tillit til at de vi har ansatt, vil fylle denne rollen, og de har kirkens støtte i at du er en fullgod prest uavhengig av kjønn. Arbeidsmiljøloven gjelder også her. Det skal være helsefremmende å gå på jobb, også i vårt bispedømme, sier Johnsen og legger til at de i Møre de siste årene har jobbet med en ny handlingsplan for gode arbeidsforhold.

Åpent for kvinneprester

– Ansettelsen er mest å se på som en bekreftelse av at i Den norske kirke er det fullstendig åpenhet for prester av begge kjønn i alle posisjoner, kommenterer Rolf Kjøde, førstelektor i teologi, religion og filosofi ved NLA Høgskolen i Bergen.

– Sånn sett er dette ikke noen bemerkelsesverdig ansettelse, sier han til KPK og fortsetter:

– Striden om kvinnelige prester er for lengst avgjort – også på Møre, sier han om bispedømmet han selv kommer fra.

Samtidig ser han at det skjer en tilstramming overfor enkeltprester som ikke godtar kvinner i prestetjeneste.

Som eksempel peker han på Benjamin Anda som så sent som i år gikk av som sokneprest i Giske og Vigra på Sunnmøre. Det skjedde etter en mediestorm rundt hans motstand mot kvinnelige prester og omstendighetene rundt hans avgang. Kjøde mener prosessen innskrenker mulighetsrommet for alle som har slike reservasjoner.

Kallsopplevelse

Veien inn i prestetjenesten var ikke åpenbar for Johnsen, som beskriver en følelse av åndelig hjemløshet etter at hun meldte seg ut av Frikirken:

– Det var jo ikke det at jeg hadde tatt avstand fra troen min. Den faktiske hendelsen var rundt behandlingen av homofilt samlevende. Det begynner å bli mange år siden, og den diskusjonen er annerledes i Frikirken i dag, men det var det som gjorde at jeg meldte meg ut. Så begynte jeg litt tilfeldig å studere teologi, og sluttet aldri med det.

Domprosten forteller om gode samtaler med blant andre daværende Møre-bisp Odd Bondevik og en følelse av både et indre og et ytre kall.

– Jeg opplevde et forholdsvis tydelig kall. «Jo, prest kan være veien for deg». Én ting var at kirken trenger prester, og jeg skjønte at jeg kan ikke bare kose meg og gruble på egne tanker for alltid. Og så hadde jeg en sånn sterk opplevelse på Lia Gård, forteller hun til KPK.

Der erfarte hun at bibelteksten der Jesus sier til Peter «Fø mine lam», ble konkret.

– Jeg ser fram til de nye utfordringene og er selvfølgelig også spent. Det er et stort ansvar, sier Johnsen.

[ Teologistudenter: Det frister ikke å bli prest i Den norske kirke ]