Det var med et dystert bakteppe at Kristine friskolers forbund (KFF) åpnet sin årlige skolelederkonferanse onsdag.
Da statsbudsjettet ble lagt frem 6. oktober ble det klart at regjeringen ønsker å kutte tilskuddet til de kombinerte barne- og ungdomsskolene med en halv milliard kroner i året når endringen er fullt faset inn i 2028.
KFF mener at flere skoler ikke vil ha noe annet valg enn å legge ned ungdomstrinnet.
Nå ruster de kristne friskolene til kamp for å omgjøre kuttet.
– Når reaksjonene er så massive, og det blir synlig for folk at skoler faktisk kan måtte legges ned, da tror jeg det er håp om gjennomslag for å få en endring, sier Helge Vatne, fungerende generalsekretær i KFF.
Når et hundretalls kristne skoleledere møtes står politisk påvirkningsarbeid på agendaen.
– Behovet for politisk påvirkning har blitt veldig synlig, både gjennom dette kuttet og andre kutt til friskolene de siste par årene.
Gikk i strupen på Brenna
Onsdag startet konferansen med at Civita-leder Kristin Clemet ga skolelederne et grunnkurs i politisk lobbyarbeid.
– I alle partier finnes det muligheter for å påvirke i riktig retning. Det er ekstremt viktig for dere å tenke på, sa Clemet til skolelederne.
Den tidligere Høyre-statsråden var heller ikke nådig med tidligere kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap), som hun mener har «prøvd å drepe friskolene».
Hun mener også at det er behov for mer kunnskap i friskolepolitikken.
– Friskolene er et område hvor det i veldig liten utstrekning har vært drevet kunnskapsbasert politikk, sier Clemet.
– Umulig å drive på samme måte
Marie Ljones Brekke er rektor på Stavanger kristne grunnskole, og har tidligere sittet i kommunestyret i Stavanger for KrF.
Hun er enig med Clemet i at friskolepolitikken er for lite kunnskapsbasert.
– Jeg tror særlig at enkelte politikere ser sine egne ideologiske overvisninger, og ikke er interessert i å justere kursen ut fra det som er behovet i skolen i dag.
Skolen hun leder er en av dem som vil rammes hardest av regjeringens foreslåtte kutt. Når den nye finansieringsmodellen etter planen er faset helt inn i 2028, vil skolen få fem millioner mindre i året. Det er nesten en tredel av det statlige tilskuddet.
Da vil det ikke være mulig å drive skolen videre på samme måte, mener Brekke.
– Jeg ser ikke hvordan det skal være forenlig med den type drift som vi har i dag. Da må vi tenke helt nytt, for eksempel ved å legge om til å bli en ren barne- eller ungdomsskole.
Truer skolens eksistens
Fagerhaug kristne skole i Stjørdal rammes også hardt av kuttet, og ligger også at til å miste nesten én tredel av tilskuddet fra 2028.
Det foreslåtte kuttet ble møtt med sjokk og vantro på skolen som eies av Misjonskirken i Stjørdal.
– Det truer virkelig vår eksistens, sier Olav Hauge, rektor ved skolen.
Nå håper de at regjeringen vil snu.
– Vi er bekymret, men også forsiktige optimister og håper på at regjeringen skal snu og ta med friskolene i prosessen med å finne en modell som fungerer for alle.
Departementet: – Kunnskap ligger til grunn
Vårt Land har bedt Tonje Brenna om å kommentere kritikken fra Clemet. Hun viser ved sin pressekontakt videre til departementet.
Synnøve Skaar Mjeldheim (Ap), statssekretær i Kunnskapsdepartementet, avviser at kunnskapsminister Tonje Brenna har forsøkt å kvele friskolene.
– Vi vil at foreldre skal kunne velge skoler som er supplementer til den offentlige skolen. Dette er ikke et grep for å stramme inn for privatskolene. Uansett skoleslag skal vi ha et rettferdig finansieringssystem, og det er ikke riktig at enkelte skoler dobbeltkompenseres for smådriftsulemper. Derfor gjør vi en endring, i en e-post til Vårt Land.
Hun avviser også at politikken som føres ikke er kunnskapsbasert.
– Det er kunnskap som ligger til grunn for de foreslåtte endringene i tilskuddsmodellen. Allerede under den forrige regjeringen startet det arbeid med ny tilskuddsmodell for private grunnskoler. Det har gitt oss ny kunnskap om hvordan finansieringsmodellen fungerer, hvilke effekter den har, hvor mye skolepenger skolene tar og hvordan økonomien til skolene er, sier Mjeldheim.
---
Dette er saken
- I dag får friskoler en kompensasjon for smådriftsulemper både for barne- og ungdomsskoletrinnet. Regjeringen mener det gir kombinerte barne- og ungdomsskoler en dobbeltkompensasjon som ikke er etter hensikten, og foreslår derfor å fase ut tilskuddet frem mot 2028.
- Regjeringen skal spare 51,5 millioner på private, kombinerte barne- og ungdomsskoler neste år. Innen fem år vil endringen utgjøre mer enn en halv milliard mindre i tilskudd.
- Ifølge KFFs beregninger vil kuttet ha en dramatisk effekt for rundt norske 130 friskoler. For noen av skolene utgjør kuttet opp til 30 prosent av tilskuddet.
---
