Religion

Friskoler mister en halv milliard – frykter skoler må legges ned

STATSBUDSJETT: Regjeringen vil fase ut 548 millioner i kompensasjon til private, kombinerte barne- og ungdomsskoler. – Meget alvorlig, sier Kristne Friskolers Forbund.

Regjeringen skal spare 51,5 millioner på private barne- og ungdomsskoler neste år. Innen fem år vil endringen utgjøre mer enn en halv milliard mindre i tilskudd.

Det kommer frem i statsbudsjettet som finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) la frem fredag.

– Det er meget alvorlig, og vil bety at skoler må si opp personale. Vi ser også for oss at skoler må stenge på grunn av dette, sier Sidsel Høland Olausson, fungerende generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund (KFF).

Kunnskapsdepartementet begrunner den nye finansieringsmodellen med at små, kombinerte barne- og ungdomsskoler har blitt kompensert for smådriftsulemper to ganger. Dette gir disse skolene et vesentlig større tilskudd enn rene barne- og ungdomsskoler, mener departementet.

Skal ha fått dobbel kompensasjon

Den nye finansieringsmodellen vil fases inn over fem år, og vil tre fullt i kraft høsten 2028. Likevel planlegger regjeringen å spare inn 51,5 millioner på endringen allerede neste år.

Vi ante ikke hva som kom.

—  Sidsel Høland Olausson, fungerende generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund

Dobbeltkompenseringen utgjør i 2024 hele 548 millioner kroner for de private, kombinerte barne- og ungdomsskolene. Fra 2028 vil altså alt dette falle bort.

Siden kombinerte skoler har blitt kompensert for smådriftsulemper to ganger, mener departementet at tilskuddet ikke har vært i tråd med intensjonen.

– Dagens beregningspraksis for kombinerte skoler har gjort at mange har fått mer i tilskudd enn det som har vært intensjonen. Det må vi rydde opp i, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) til VG fredag.

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) 
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

– Uten forvarsel

KFF var i møte med departementet om kuttet fredag morgen. Olausson forteller at kuttet kom helt uten forvarsel.

– Vi fikk dette servert av embetsverket helt uten dialog. Vi ante ikke hva som kom, sier hun.

– Er det ikke naturlig at de kombinerte skolene behandles likt som de enkeltstående barne- eller ungdomsskolene?

– Jo, men vi må ta høyde for at det er mye mer administrativt krevende å drive en 1-10-skole enn en ren barneskole eller ungdomsskole. Det får ikke denne modellen fram.

Hun mener kuttet gjør det vanskeligere å drive friskoler utenfor storbyene.

– Vi synes også det er svært alvorlig at regjeringen angriper det menneskerettslige. Det må være mulig å tilby friskoler med 1–10 rundt i hele landet, ikke bare i byer der man kan starte store skoler.

Mener friskolene koster samfunnet mer

Departementet mener privatskolene koster i dag samfunnet 1,8 milliarder kroner ekstra, i stor grad fordi skolene har færre elev per skole enn de offentlige skolene. Kuttet er et tiltak for å redusere statens merutgifter til private skoler.

KFF er ikke enig i at friskolene gir samfunnet en merkostnad.

– Kostnadene i kommunale skoler er én til to millioner kroner høyere enn satsene for driftstilskudd til friskoler med like mange elever, og friskolene må ta store deler av investeringskostnadene til bygg og anlegg selv, sier Olausson.

KrF: – Provosert

– Jeg blir provosert over at regjeringen nok en gang går til angrep til muligheten til å velge en annerledes skole, når de nå finner nok et sted å kutte til friskolene, sier Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

KrFs finanspolitiske talsperson Kjell Ingolf Ropstad (KrF).
Foto: Terje Pedersen / NTB

Han mener regjeringen gjør det vanskeligere å drive friskoler.

– Det er åpenbart at det å drive en kombinert barne- og ungdomsskole er dyrere enn å bare drive en barne- eller ungdomsskole. Man kan gjerne diskutere hvordan satsen skal være, men å kutte hele kompensasjonen er vi sterkt imot, sier Ropstad.

Han reagerer også på at departementet beregner at friskolene utgjør en merkostnad for samfunnet.

– Det departementet ikke regner inn er at selve skolebygget skal dekkes av skolen. De glemmer en stor utgift som friskolene tar selv.

Les mer om mer disse temaene:

Herman Frantzen

Herman Frantzen

Herman Frantzen er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion