Dette sier han om Oslo-biskopens uttalelser

Torsdag omtalte Vårt Land uttalelser Oslo-biskop Kari Veiteberg kom med i en panelsamtale under Oslo Pride i år.

«Jeg tenker at jeg ikke kan ansette mennesker som ikke vil vie alle».

«Det å utøve presteyrket og reservere seg fra å vie likekjønna par, det kan bli utfordrende i Oslo etter hvert», sa biskopen.

I ettertid har hun påpekt at det er bispedømmerådet, og ikke biskopen, som ansetter prester. Biskopen sier også til Vårt Land at det hun uttalte var høyttenkning om hvilken retning hun mener kirka skal bevege seg mot.

Verken leder av Oslo bispedømmeråd Gard Sandaker-Nielsen eller Den norske kirkes preses Olav Fykse Tveit sier at de støtter en slik retning. De vil likevel gi Veiteberg ros for hennes arbeid for å gjøre kirka mer inkluderende overfor skeive.

– Ikke uvanlig å få kritikk

I en e-post viser Sandaker-Nilsen til at årets Oslo Pride ble arrangert uka ett år etter angrepet på skeive i Oslo i fjor. Han mener at biskopens refleksjoner bør ses som et ønske om å skape gode og trygge rom for skeive i kirka.

«Det skal hun ha all honnør for. Det er dessverre ikke uvanlig å få kritikk når man uttrykker støtte til skeive», sier Sandaker-Nielsen, som også er leder for den kirkepolitiske listen Åpen folkekirke.

Videre skriver bispedømmerådslederen at han er glad for at biskopen tar skeives situasjon på alvor, og er tydelig på at kirka er et fellesskap for alle.

Han vil ikke kommentere hvilken holdning Veiteberg har uttrykt overfor bispedømmerådet i ansettelsesprosesser som har involvert søkere med et konservativt ekteskapssyn, siden disse skjer bak lukkede dører.

Han peker imidlertid på at ekteskapssyn verken etterspørres eller vektlegges i tilsettinger av prester, «heller ikke i Oslo». Han informerer også om at alle stillinger i Oslo bispedømme utlyses med en vedtatt mangfoldserklæring. «Deretter ansettes den best kvalifiserte kandidaten».

Hva biskopen vektlegger i sine ordinasjonssamtaler er ikke opp til ham å vurdere, skriver Sandaker-Nielsen. Han er også tydelig på at Åpen folkekirke ikke har planer om å utfordre Kirkemøtets vedtak fra 2016 om kirkas to ulike syn på likekjønna ekteskap.

---

Likekjønna ekteskap

• Forslag om å åpne opp for ekteskap mellom personer av samme kjønn ble først tatt opp i Den norske kirkes øverste organ, Kirkemøtet, i 2014. Det ble ikke vedtatt.
• Etter kirkevalget i 2015 kom forslaget opp på nytt under Kirkemøtet i 2016. Her ble det vedtatt å utforme en ny ekteskapsliturgi som kan brukes under vielser av alle par. Den ble vedtatt i 2017.
• På Kirkemøtet i 2016 ble det også vedtatt en uttalelse, hvor det blant annet står:
• At spørsmålet «ikke er av en slik karakter at det gudstjenestelige og sakramentale fellesskapet i Den norske kirke må brytes. Begge syn på likekjønnet ekteskap kan derfor gis rom og komme til uttrykk i kirkens liturgiske ordninger, undervisning og forkynnelse».
• Og at «prester har frihet til å velge om de vil foreta vigsel av likekjønnede par eller forbønn for borgerlig inngått ekteskap mellom likekjønnede. Andre kirkelig ansatte bør også ha en tilsvarende mulighet til ikke å medvirke ved den kirkelige handlingen».

---

Preses svarer

Da det i januar i år ble kjent at tre svenske biskoper nekter å ordinere prester som er motstandere av likekjønna ekteskap, uttalte preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit, seg kritisk til et slikt standpunkt.

Han mente at ei slik holdning, dersom den ble fremma i Norge, «strider mot logikken» i 2017-vedtaket, og at han ikke trodde et slikt synspunkt kom til å bli fremma blant noen av de sittende biskopene.

Fykse Tveit har ikke anledning til å stille til intervju, men skriver i en uttalelse at Veiteberg har vært særlig opptatt av «hensynet til de av oss som har en LHBT+-identitet, og deres behov for å være anerkjent og involvert» i kirka.

Når det gjelder retten kirkelige ansatte har til å reservere seg fra å utføre vigsel av likekjønna, «forholder vi oss alle til det som er vedtatt» av Kirkemøtet, skriver Fykse Tveit.

«Etter det jeg forstår, har det heller ikke vært konkrete tilfelle der Oslo biskop har vurdert å si nei til en kandidat ut fra hvilket syn en har på denne problemstillinga».