Religion

Derfor kutter Brenna i friskoler: – Nødvendig opprydning

STATSBUDSJETT: Private grunnskoler har fått mer tilskudd enn de skal ha, sier kunnskapsminister Tonje Brenna. Nå vil hun rydde opp, og foreslår at flere friskoler øker skoleutgiftene.

– Regjeringen er for private skoler som er supplementer til den offentlige skolen, og vil at disse skal ha gode og stabile rammevilkår for å gi god undervisning til elevene. Men vi kan ikke ha det slik at enkelte private skoler får vesentlig mer tilskudd enn de skal ha, sier kunnskapsminister Tonje Brenna til Vårt Land.

I forslaget til statsbudsjett vil regjeringen spare 51,5 millioner på private barne- og ungdomsskoler neste år.

Innen fem år vil endringen utgjøre mer enn en halv milliard mindre i tilskudd. Fra 2028 vil det bli innført en ny finansieringsmodell, varsler Kunnskapsdepartementet.

Kristne Friskolers Forbund har reagert kraftig, og varslet at skoler vil bli nødt til å si opp personale dersom kuttene gjennomføres.

Opprydning

Tonje Brenna forklarer til Vårt Land at kombinerte skoler, altså skoler som er både barne- og ungdomsskoler, har fått mer i tilskudd enn det som har vært intensjonen. Dette på grunn av dagens beregningspraksis.

– Det må vi rydde opp i, sier hun.

Frem til nå har kombinerte skoler fått dobbel kompensasjon for såkalt «smådriftsulempe», siden kompensasjonen har blitt gjeldende for både barne- og ungdomstrinnet. Det er dette regjeringen vil endre.

De varslede endringene vil redusere tilskuddet til mange private grunnskoler. Likevel vil 254 av 266 skoler få mer eller tilsvarende tilskudd per elev, som vertskommunen bruker per elev i sine offentlige skoler, skriver Brenna til Vårt Land.

– Det skyldes blant annet at mange av de private grunnskolene er små og dermed får høyere tilskudd per elev enn de større skolene får, påpeker hun.

Med det nye forslaget vil tilskuddet bli på et mer riktig nivå i forhold til den offentlige skolen, mener kunnskapsministeren.

Vil gi ekstratilskudd

– Dette er en nødvendig opprydning. Det er viktig at finansieringen til våre offentlige og private skoler er rettferdig, sånn at folk kan ha tillit til hvordan pengene fordeles, og foreldre kan føle seg trygge på at barna deres får et godt tilbud, i både offentlige og private skoler, legger Brenna til.

Samtidig varsler Brenna noen unntak fra regelen:

  • Regjeringen vil gi et ekstratilskudd til skoler som ligger langt unna offentlige skoler, der privatskolene er det eneste reelle tilbudet til elevene. Regjeringen foreslår et søknadsbasert distriktstilskudd for kombinerte skoler som taper mye på omleggingen og kan dokumentere mer enn 10 km reisevei til nærmeste offentlige skole.
  • Privatskoler kan i dag ha «friplasser» og søskenmoderasjon. Departementet vil sende på høring et forslag om å lovfeste dette. I tillegg vil departementet foreslå å åpne for at skoler som ønsker det kan ta graderte skolepenger fra familier med lav inntekt. Det er styret ved den enkelte skolen som må ta stilling til om de ønsker en slik ordning.

Det er viktig at finansieringen til våre offentlige og private skoler er rettferdig, sånn at folk kan ha tillit til hvordan pengene fordeles

—  Tonje Brenna, kunnskapsminister

Endringene for de kombinerte skolene vil bli fullt innfaset høsten 2028. Dermed får skolene tid til å tilpasse seg.

– Overgangsordningen på fem år bidrar til at endringene fra ett år til ett annet ikke blir store, og at skolene over tid kan tilpasse seg, enten ved å redusere utgiftene eller øke skolepengene, sier Brenna.

– Tall fra 2021 viser at bare en av fire skoler tar skolepenger, og mange tar mindre skolepenger enn de har anledning til.

Menneskerettslige forpliktelser

Sidsel Høland Olausson, fungerende generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund (KFF), mener kuttet gjør det vanskeligere å drive friskoler utenfor storbyene.

– Vi synes også det er svært alvorlig at regjeringen angriper det menneskerettslige. Det må være mulig å tilby friskoler med 1–10 rundt i hele landet, ikke bare i byer der man kan starte store skoler.

Til dette sier Brenna at Norges folkerettslige forpliktelser innebærer at staten er forpliktet til å la foreldre velge andre skoler enn offentlige dersom det er nødvendig ut fra foreldrenes religiøse eller filosofiske overbevisning

– Det at staten har denne forpliktelsen, betyr imidlertid ikke at Norge er forpliktet til å bidra økonomisk, eller på annen måte, til driften av slike skoler. Norges folkerettslige forpliktelser når det gjelder grunnskoler er innfridd gjennom godkjenningsordningen for private grunnskoler uten rett til statstilskudd etter opplæringsloven og muligheten for privat hjemmeundervisning. For private videregående skoler er det fri etableringsrett.

Les mer om mer disse temaene:

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen er nyhetsleder på religionsavdelingen i Vårt Land.

Herman Frantzen

Herman Frantzen

Herman Frantzen er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion