Ny undersøkelse om undervisning for barn i moskeer. – Har ingenting å skjule

– Jeg synes det er veldig bra at vi får kunnskap om dette temaet. Dette er noe som blir debattert og som mange har meninger om, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe.

Mandag ble en ny rapport om undervisning rettet mot barn i norske moskeer lagt fram på vegne av paraplyorganisasjonen Muslimsk dialognettverk (MDN).

Denne typen undervisning har tidligere vært gjenstand for debatt, spesielt etter at avisa Utrop i 2016 skrev en rapport om undervisningen ved muslimske skoler i Norge. Her konkluderte de med at det burde føres tilsyn ved skolene, og de uttrykte en redsel for at barna skulle indoktrineres og dras inn i ekstremisme ved skolene.

Den nye rapporten tar for seg undervisning i et utvalg trossamfunn tilknyttet Muslimsk dialognettverk. Den andre store paraplyorganisasjonen for muslimske trossamfunn i Norge, Islamsk Råd Norge, er ikke representert.

Lena Larsen, som har vært prosjektkoordinator for rapporten, sier at MDNs ønske er å bidra til åpenhet om hva slags undervisning muslimske trossamfunn har rettet mot barn. Videre er hun opptatt av at myndighetene får bidra til en kunnskapsbasert tros- og livssynspolitikk på et felt som hun mener er underforsket og gjenstand for mye synsing i offentligheten:

– Man åpner dørene og har ingenting å skjule. Man ønsker det velkommen også for sin egen del, sånn at man kan forbedre det tilbudet man gir.

Undervisning fra 6-årsalderen

Ifølge rapporten er de muslimske skolene drevet av et ønske om å kunne tilby aktiviteter til barn- og unge med muslimsk bakgrunn, og har som mål å hjelpe barna med å knytte et sterkere bånd til sin tro, familie og storsamfunnet.

Når det gjelder innholdet i undervisningen, varierer tilbudet fra skole til skole. De overordnede funnene viser at mange av de muslimske trossamfunnene starter med undervisning allerede fra 6-årsalderen og oppover. For noen av moskeene er morsmålsundervisning og kurs i å lese koranen sentralt, andre tilbyr kurs i arabisk og enkle fritidsaktiviteter. Det er også et stort sprik i hva slags utdannelse underviserne har. Noen av skolene er drevet på frivillig basis, mens andre har undervisere med utdanning både fra Norge og andre land. Undervisning på morsmål er vanlig, men norsk blir oftere brukt som et felles språk i undervisningen.

Larsen forteller at MDNs medlemsmoskeer representerer ulike religiøse tradisjoner og modeller for barneundervisning. Rapporten vil derfor kunne gi et nyansert bilde av bredde og variasjon i modell og innhold av barneundervisningstilbudet som tilbys, mener hun.

– Barn er først og fremst barn

Sarah Gaulin, leder i organisasjonen LIM (Likestilling, integrering, mangfold), var til stede da rapporten ble lansert mandag. Hun reagerer på at det ikke stilles spørsmålstegn ved hvor unge barna er før de begynner med undervisningen:

– Jeg tenker at barn er først og fremst barn. De skal bruke fritiden sin på å være aktive og sosiale. Jeg blir litt skeptisk til den delen der man påvirker barn til å velge en identitet innenfor en religiøs gruppe.

Jeg tenker at barn er først og fremst barn. De skal bruke fritiden sin på å være aktive og sosiale

—  Sarah Gaulin

Hun er opptatt av at tros- og livssynsloven legger til grunn at barna skal få lov til å bestemme sin tro selv når de er fylt 15 år:

– Jeg tenker at koranskolene begynner i veldig tidlig alder, og de påvirker barnas veivalg. Hva har utviklingen å si? Hvorfor kan ikke barnas identitet bygges på lik linje uavhengig av bakgrunn?

Gaulin støtter at det burde være et tilsyn ved undervisningstilbudene som moskeene tilbyr. Hun mener at det er viktig å få tilgang til hvilken informasjon de deler i undervisningen, og hva slags pedagogisk opplegg de bruker. I tillegg mener hun at det burde sjekkes at alle som jobber med barna har plettfri vandel:

– Tilsyn trengs, og det burde statsråden vurdere å innføre, sier hun, med henvisning til Barne- og familieminister Kjersti Toppe.

Forstår debatten

Barne- og familieminister Kjersti Toppe ønsker rapporten velkommen, og synes det er svært positivt at vi kan få kunnskap om hva slags undervisningstilbud de trossamfunnene skolene gir til barn og unge:

– Vi har en tendens til å tro at det er sånn eller sånn. Nå får vi en undersøkelse som gir oss en pekepinn på hva dette er, og at vi får mer informasjon ut. Det er mer åpenhet og kunnskap på tvers.

Toppe mener det er en lang vei å gå om man skal drive tilsyn ved alle fritidstilbud for barn og unge. Hun mener at en del kan oppleve muslimske samfunn som lukket, og at fokuset derfor burde ligge på økt åpenhet og kunnskap.

– Vi må ta en debatt om at barn ikke skal lide overlast, og det viktigste er at vi jobber for åpenhet sånn at tilbud ikke oppleves som lukka. En debatt om dette må vi forstå at kan komme, men vi må møte det med økt åpenhet og kunnskap.

En debatt om dette må vi forstå at kan komme, men vi må møte det med økt åpenhet og kunnskap

—  Kjersti Toppe

Lena Larsen mener at kritikken fra LIM er bygget på mistolkninger og manglende kunnskap:

– De forsøker å så tvil om at det muslimene bedriver er greit. Det er basert på en kombinasjon av manglende kunnskap om og fordommer rundt hva som foregår i moskeene. Lanseringsarrangementet inkluderte et solid kunnskapsdokument, kommentert av forskere i lys av egen forskning, en minister som deltok til siste slutt, og med sivilsamfunn og presse til stede. Slik sett representerte dette gullstandarden for åpenhet, dialog og saklighet. Det hadde vært fint om LIM kunne delta konstruktivt i denne dialogen på disse premissene.

---

Rapport om moskeundervisning

• Rapporten har overskriften Kunnskap og tilhørighet, tilhørighet og kunnskap: Undervisning for barn og unge i Muslimsk Dialognettverks medlemsmoskeer i Oslo.
• Skrevet av førsteamanuensis ved det Teologiske fakultet på UiO, Nora Eggen, på vegne av Muslimsk Dialognettverk.
• Tar for seg et utvalg av Muslimsk Dialognettverks medlemsmoskeer i Oslo.
• De fleste skolene tilbyr undervisning i takt med grunnskolen fra 6 år og oppover

––-