Ved første øyekast ser Bishop Hill i Illinois ut som en tradisjonell, skandinavisk nybyggerby med litt over middels gamlelandslengsel: Svenske flagg vaier i hovedgaten. Hos landhandleren selges det kjøttboller og knekkebrød. Og hvis du tiltaler ekspeditøren der på morsmålet, får du noen svenske fraser i retur.

Men det er ingenting tradisjonelt med Bishop Hill. En gang var husklyngen på prærien, oppkalt etter Biskopkulla i Sverige, hjemsted for en pietistisk sekt og et radikalt eksperiment, ledet av lekpredikanten Erik Jansson.

Midt oppi det hele var også den norske utvandringspioneren Cleng Peerson.

– Velkommen til Bishop Hills kolonikirke, sier 81 år gamle Marty Ray, som jobber frivillig som museumsguide.

Etter å ha spøkt med at det nå bor så få i Bishop Hill at hun ikke har lov til å pensjonere seg, rekker hun fram en brosjyre og loser oss gjennom en dunkel gang med soverom på begge kanter. Planløsningen minner om et studenthybelhus, men bondesengene i ulike lengder bærer bud om familieliv.

ETTERKOMMER OG GUIDE: Svenskamerikanske Marty Rae er både jansonistetterkommer og museumsguide. (Fredrik Kalstveit)

Han med stor H

– Familiene hadde hvert sitt værelse, sier hun og trår inn et av dem.

– Det var trangt, men de oppholdt seg stort sett i åkeren, der de jobbet 15-16 timer om dagen.

Værelsene har ikke spisebord eller matlagingsredskaper. Ray peker gjennom soveromsvinduet, mot en bygning på andre siden av tunet.

– Måltidene inntok de i spisesalen. Det var plass til 1000 der, sier hun og tilføyer at alt var felles i Bishop Hill.

TETT PÅ HVERANDRE: I Bishop Hill eksperimenterte man med alternative boformer. (Fredrik Kalstveit)

Fellesgudstjenestene fant sted i overetasjen.

– Ja, Han preket her oppe, sier Ray og retter en krokete finger mot himlingen.

Denne Han, trenger ingen videre presentasjon i Bishop Hill: Vi snakker om «frelseren», «profeten» og «biskopen» Erik Jansson.

PROFETEN: Erik Jansson var en svensk religiøs leder og grunnleggeren av den religiøse bevegelsen kjent som "Erik-Janssonismen," som emigrerte til USA på midten av 1800-tallet og grunnla Bishop Hill-kolonien i Illinois. (Bishop Hill History Association)

Helbredende opplevelse

De historiske beretningene om Jansson veksler mellom å være rosenrøde og bekmørke – antagelig fordi flere av kronikørene var tidligere kolonimedlemmer og følgelig slet med å forholde seg upartisk.

Litt overordnet kan vi likevel si at Jansson opprinnelig var en del av en lavkirkelig pietismebølge, som skylte gjennom Skandinavia på 1800-tallet. Som de norske haugianerne, motsatte Jansson og følgerne seg statskirkens religionsmonopol og konventikkelplakatens forsamlingsnekt, uten at man dermed bør dra sammenligningen for langt.

Jansson ble født i 1808 på en gård i Biskopkulla sogn, Uppsala län. Som ung led han av revmatisme og vedvarende hodepine, inntil en hendelse i 1830, da han, ifølge egne vitnesbyrd, ble slengt av en hest mens han hjalp til på familiegården. Liggende på bakken hørte han angivelig Gud si: «Hva enn du ber om i bønn, troende, vil du få, og alt er mulig for den som tror.»

Fra det øyeblikket slapp helseplagene taket og han innså også at han var profet, samt Guds stedfortreder på jorden, ifølge Emil Herlenius bok Erik Jansonismens historia.

---

Bishop Hill

Bishop Hill er en historisk landsby som ligger i Henry County, Illinois, USA. Landsbyen ble grunnlagt i 1846 av svenske immigranter som tilhørte religiøs sekten kalt “Erik-Janssonistene” eller janssonistene.
Bishop Hill Colony, som det ble kalt i samtiden, ble etter en kronglete start et produktivt samfunn med jordbruk, håndverk og industri. De produserte blant annet møbler, tekstiler, og landbruksprodukter.
Bygningene i Bishop Hill er kjent for sin koloniale svenske arkitektur og er godt bevart. Mange av dem er nå en del av Bishop Hill Historic Site, som tiltrekker seg besøkende interessert i historie og kultur. Byen er også kjent for å ha en sterkt svensk kulturarv, og den svenske kongefamilien har flere ganger gjestet stedet.

---

Bokbranner og eksorsisme

Etter å ha fått kallet, begynte Jansson å frekventere regionen Helsingland, der folkebevegelsen läserne sto sterkt. Läserne oppfordret allmuen til å lese og studere bibelen selv for å forstå Guds ord. Prester og kirkens autoriteter var ikke lenger nødvendige bibelfortolkere, ifølge grupperingen.

Jansson dro opprinnelig til Helsingland for å selge hvetemel på vegne av familiegården, men begynte snart å holde husandakter og forsamlingsmøter for hvetemelskundene. Han omtalte seg selv som profet og fremsatte egne tolkninger av troen, blant annet proklamerte han at troende ikke kunne synde, hvis de virkelig trodde. All motstand, avfeide han med beskyldninger om at kritikerne var besatt av djevelen.

LEVENDE HISTORIE: Bishop Hill er en viktig del av Illinois' historie og kulturarv, og den fortsetter å tiltrekke seg besøkende som ønsker å lære mer om sin fascinerende historie. (Fredrik Kalstveit)

Djevelutdrivning var også en aktivitet Jansson mente å mestre. Under et forsamlingsmøte tok han hånden til en syk kvinne mens han utbasunerte: «Jeg tror!» Dette rensket henne angivelig fra demoner og han hevdet senere at han ved minst to tilfeller hadde gjennomført vellykkede eksorsistiske ritualer.

Mindre kontroversielle var ikke bokbålene Jansson arrangerte på 1840-tallet. Opp i flammer gikk blant annet skriftene til Marthin Luther og Johan Arndt. Ifølge Jansson var de to teologene avguder og falske lærere.

Jansson ble arrestert og avhørt, men senere løslatt og han fortsatte å spre sin lære. Han ble imidlertid arrestert på ny og holdt i varetekt. Påstanden hans om at han hadde guddommelig innsikt, samt at Guds kraft virket gjennom ham, foruroliget ordensmakten såpass at han ble beordret til å forlate området og reise tilbake til sitt hjemsted.

KOLONIKUNSTNER: Den svensk-amerikanske kunstneren Olof Krans, som ble født i Bishop Hill etter koloniens oppløsning, er kjent for sine detaljerte og realistiske malerier som skildret livet i Bishop Hill på tidligere tidspunkter. (Fredrik Kalstveit)

Til Amerika!

USA var i samtiden kjent som en frihavn for forfulgte religiøse minoriteter. I 1825 hadde norske kvekere og haugianere, samt stifinneren Cleng Peerson, forlatt gamlelandet med sluppen (et lite seilskip, red.anm.) Restauration og reetablert seg i delstaten New York, senere i Midtvesten.

I 1848 fulgte Erik Jansson i sluppefolkets farvann og fotspor. Etter å ha tatt seg til Norge på ski, seilte den bannlyste lekpredikanten til USA under falskt navn og tok seg til Illinois i Midtvesten.

Oppkjøpet av landeiendom i Illinois var muliggjort av donasjoner fra tilhengerne, jansonistene. Og jansonistene strømmet snart over Atlanterhavet i flere puljer. Totalt la mellom 1000 og 1500 ut på reisen, men flere av farkostene forliste og blant de som overlevde Atlanterhavet, døde også flere av kolera før de nådde destinasjonen på prærien.

PROFET ELLER PROFITTØR: Til tross for at historiebøkene ofte beskriver Janson som en kultleder, har flere i Bishop Hill fortsatt et godt inntrykk av ham. (Fredrik Kalstveit)

– Forfedrene og formødrene mine satset absolutt alt, sier Ray tilbake i kolonikirken i Bishop Hill.

Hun har satt seg ned på en pinnestol og ramser opp svenskklingende navn og årstall, før hun minner om hvor strabasiøs ferden var:

– De gikk store deler av veien fra New York til hit. Og selv da de kom fram, var det ikke noe enkelt liv som ventet.

LOJAL MOT LEDEREN: Etterkommeren av nybyggerne i Bishop Hill er fortsatt lojal mot grunnleggeren, «profeten» Erik Jansson. (Fredrik Kalstveit)

Cleng iblant dem

Utfordringene sto i kø for jansonistene, som for nybyggere flest. I all fei måtte en betydelig bygningsmasse opp, i tillegg til at jorda måtte vendes og mat dyrkes. Totalt var det om lag 400 som gikk i gang med å danne jordbruksutopiaet, som var inspirert av den førmarxistiske ideen om kommunisme.

Iblant dem var altså norske Cleng Peerson. Utvandringspioneren var selv visjonær til sinns, og hadde i flere tiår hatt en kongstanke om å danne et norsk kristenkommunistisk landbrukskollektiv på amerikansk jord, uten å få særlig gehør blant de utvandrede landsmennene.

Ingen hadde mer enn andre. Alle arbeidet for alle. Det er i tråd med Bibelen, det
— Marty Ray

Et svensk landbrukskooperativ med felleseie og eksperimentelle boformer, var det nærmeste han kom drømmen. Etter å ha fått nyss om kolonien, som var lokalisert nokså nærme hans egen norske bosetning i Fox River-dalen i Illinois, solgte han derfor alt han eide for å slutte seg til fellesskapet.

Peersons videre liv i Bishop Hill er nokså skyggefull, men det er gode grunner til å tro at den egenrådige vandringsmannen hadde vanskelig for å innordne seg i Erik Janssons rigide arbeidsregime og autoritære styresett.

SVENSK KOLONI: Bishop Hill har en sentral posisjon i svensk utvandringshistorie. Dette bildet er fra 1930-tallet. (Library of Congress)

Troen eneste medisin

Fra begynnelsen styrte «biskopen», som Erik Jansson nå også kalte seg, kolonien med hard hånd. Under seg hadde han fire fyrster, som hadde ulike ansvarsområder og en av hovedutfordringene var boforholdene.

Midlertidige boliger ble oppført da den kalde årstiden meldte sin ankomst, sammen med en ny bølge av emigranter. Foruten om noen få tømmerhytter, ble det bygget torvgammer i kanten av en senkning. Mange ble pakket sammen i de underjordiske husværene, hvilket medførte sykdom og dødsfall.

PÅ REKKE OG RAD: Bishop Hill-kolonien var det kollektivt arbeidsregime der medlemmene deltok i felles landbruk, håndverk og industrielle aktiviteter som en del av sitt daglige liv og bidro til koloniens økonomiske bærekraft. (Library of Congress)

De døde ble lastet på vogner og begravet uten seremoni. De gjenværende ble stadig mer desillusjonerte og flere ville forlate kolonien, hvilket Jansson forhindret ved å sette ut væpnede vaktposter om natten. Han forbød dem også å kontakte leger utenfor kolonien og forkynte at troen var deres egen medisin. De som bukket under, trodde med andre ord ikke nok, og fortjente ingen sympati, ifølge Jansson.

Ettersom det var flere munner enn landbrukskollektivet kunne mette, innførte Jansson også faster og han forbød innbyggerne ekteskapsinngåelser og kjønnslig omgang.

På det meste bodde det 12.000 mennesker i Bishop Hill, og alle delte alt. Han var deres Messias
— Marge Malmgren

Massebryllup

Til tross for startvanskene, samt Janssons jernhånd over kolonien, gikk ting seg til.

En hestedrevet kornmølle kom i sving, så vel som vindmøller og dampmøller. Den tiltagende produksjonen av murstein muliggjorde husbygging, som igjen førte til mer sanitære boforhold. Jansonistene dyrket snart mais, hvete og lin, og avlingene økte. Overskuddet ble solgt i nærområdene og ettersom de basale behovene ble dekket, bygget man også et brenneri i Bishop Hill.

HARDT ARBEID: Mye arbeid måtte til for å brødfø tusenvis av nybyggere og alle måtte ta i et tak. (Fredrik Kalstveit)

Etter at koleraen flatet ut, opphevet Jansson også sølibatet og arrangerte et massebryllup. Blant dem som ble viet var Cleng Peerson, som fikk sin 40 år yngre Charlotte Marie Dahlgren.

Ekteskapet var imidlertid ikke lykkelig. Ifølge Alfred Hauges sakprosabok om Peerson bestemte han seg kort tid etter bryllupet for å forlate kolonien, som han hadde investert all sin formue i. Jansson tillot avreisen, men bare på en betingelse: At kona hans, Charlotte Marie Dahlgren, ble igjen.

Hendelsesforløpet er imidlertid omstridt. Andre historiske kilder hevder at Dahlgren på avreisetidspunktet hadde bukket under for sykdommene, som vendte tilbake til kolonien.

FRUKTBAR JORD: Etter noen vanskelige nybyggerår, ble jordbruket i Bishop Hill svært produktivt. (Fredrik Kalstveit)

– I tråd med Bibelen

Museumsguiden i Bishop Hill, Marty Ray, kjenner ikke til Peerson, men den norsk-svenske rivaliseringen har hun fått med seg:

– Det var nordmennene som brakte sykdommen til kolonien, sier hun med glimt i øyet.

Hun tilføyer at Bishop Hill bestandig var et godt sted å leve, også da Jansson styrte.

– Levesettet deres var fellesskapsorientert. Ingen hadde mer enn andre. Alle arbeidet for alle. Det er i tråd med Bibelen, det, sier hun.

Det skal nevnes at det var betydelig med indre stridigheter i kolonien. En av rebellene var Johan Hedström, som gikk i rette med at Jansson ikke tillot profesjonell helsehjelp. Han forlot kolonien sammen med 200 andre og grunnla siden en metodistkirke i området.

KONGELIG BESØK: Den svenske kongefamilien har flere ganger gjestet Bishop Hill. (Fredrik Kalstveit)

Enda mer dramatisk ble det i 1849, da en herre med navn John Ruth, som under massebryllupet hadde giftet seg med Erik Janssons kusine, ville forlate kolonien og starte et nytt liv med sin nye hustru, Charlotta Lovisa Jansson. Dette godtok imidlertid ikke Jansson, som holdt Ruths hustru tilbake. Tvisten var innbitt og inneholdt kidnappingsforsøk og rettsfeider.

Det hele toppet seg i 1850 tok John Ruth seg inn i tinghuset i Cambridge, Illinois, der Erik Jansson oppholdt seg for anledningen. Ifølge samtidsberetninger tiltalte han Jansson idet han entret rommet og avfyrte så et velrettet revolverskudd, som traff Jansson i hjertet.

– Ruth var hevngjerrig og ingen her syntes handlingene hans kunne forsvares av omstendighetene, sier Ray om drapet på Jansson.

Det var nordmennene som brakte sykdommen til kolonien
— Marty Ray

Hun har nå tatt oss med til andreetasjen, der et høyloftet kirkerom åpenbarer seg med pent vedlikeholdte kirkebenker.

Hun forteller at kvinnene satt på den ene siden av midtgangen, mennene på den andre. Men alle sto sammen, ifølge Ray.

– Alle som bodde her, stilte seg bak Jansson til det siste. De visste at han gjorde det som var best for fellesskapet.

KIRKEROMMET: I den tidligere kolonikirken holdes det fremdeles svenske gudstjenester et par ganger i året. (Fredrik Kalstveit)

Ingen oppstandelse

Mange i kolonien forventet at Erik Jansson ville stå opp fra de døde, men da dette ikke hendte, oppsto et maktvakuum i kolonien, som Janssons enke og arvtaker, «biskopinnen» Sophia Jansson, aldri klarte å fylle.

Flere flyttet fra på 1850-tallet og selve dødskysset for kolonien var borgerkrigen, som tappet Bishop Hill for arbeidshender, som aldri vendte hjem igjen.

Tilbake på prærien den dag i dag står imidlertid store driftsbygninger og murboliger, som i samtiden var «blant de mest moderne byggene vest for Mississippi-elven», hvilket for øvrig proklameres stolt av en kvinne på hovedgaten, utkledd som en «en svensk sursild».

SVENSK ATTRAKSJON: Du kan utforske museer, butikker med håndverk og kunst, samt nyte autentisk svensk mat i Bishop Hill. (Fredrik Kalstveit)

Sursildkvinnen, som litt senere presenterer seg som Marge Malmgren, er også vennlig innstilt til Jansson, som hun omtaler som «hvetemels-Messias», hvilket også er tittelen på en bok om Jansson fra 1997.

– Han ledet dem ut av Sverige, der de ble utsatt for religiøs forfølgelse og han skapte et utopia for dem her. På det meste bodde det 12.000 mennesker i Bishop Hill, og alle delte alt. Han var deres Messias.

Når hun spørres om hun ser på Jansson som en sann Messias den dag i dag, drar hun litt på det:

– Nja, vi ser heller på ham grunnleggeren i dag. Du må jo huske på at han ble drept.

– Er det kun drapet som rokker ved Messias-statusen?

– Ja, og så sto han ikke opp tredje dag.

Profeten på prærien