Foreløpig beregning: Her får konservative lister flere mandater

Bønnelista og Frimodig kirke frykta at det digitale forhåndsvalget i Den norske kirke ville tilgodese Åpen folkekirke. Sammenligna med resultatet fra 2019 kan det imidlertid se ut som om det motsatte har skjedd.

Vårt Land har regna ut hva som vil være mandatfordelinga dersom resultatet fra det digitale forhåndsvalget står seg etter at de fysiske stemmene er talt opp.

Det vil i så fall innebære en samla framgang for de teologisk konservative listene. Nykommeren Frimodig kirke får ifølge beregninga fem mandater, samtidig som Bønnelista holder på de ni mandatene de har i dag. I tillegg får de én kandidat i Tunsberg bispedømme, der de stiller fellesliste.

På den andre sida mister Åpen folkekirke ifølge beregninga fire mandater, mens nominasjonskomiteens liste går ned to.

Selv om Frimodig kirke ble større enn Bønnelista, får sistnevnte nesten dobbelt så mange mandater.

---

Om utregninga

• Mandatene er beregna ut ifra Sainte-Laguës metode for mandatberegning, som også er metoden Den norske kirke bruker for å fordele medlemmene i bispedømmerådene.
• Den baserer seg imidlertid kun på de 68.249 stemmene som ble avgitt i det digitale forhåndsvalget til bispedømmeråd og Kirkemøtet. Av disse var 4196 blanke stemmer.
• Ulike faktorer, eksempelvis demografiske forskjeller eller at velgerne har stemt på ulikt tidspunkt, kan gjøre at det endelige valgresultatet skiller seg betydelig fra resultatet for det digitale forhåndsvalget.
• I mange av bispedømmene er det så små marginer at svært få stemmer vil være nok til å gi utslag på den endelige fordelinga.

---

Stang ut for Frimodig kirke

Samtidig viser beregninga at små forskjeller gir store utslag. Ettersom valget er lagt opp som et forholdstallsvalg i hvert bispedømme kan det som er små marginer i de enkelte valgkretsene til sammen gi store utslag på nasjonalt nivå.

Som man ser av Vårt Lands beregning får Frimodig kirke færre mandater enn Bønnelista, til tross for at førstnevnte har fått nesten tusen flere stemmer.

Dette skyldes hovedsakelig at Frimodig kirke ikke stiller liste i Sør-Hålogaland og Hamar bispedømme, men også at de i flere bispedømmer ikke har marginene på sin side.

I Borg bispedømme får ikke Frimodig kirke noen uttelling for sine 6,9 prosent av stemmene. Bønnelista holder på sitt ene mandat fra 2019, mens Nominasjonskomiteens liste går fram med 1,7 prosentpoeng sammenligna med forrige valg. Det er akkurat nok til å kapre ett av Åpen folkekirkes seter i bispedømmerådet.

I Nord-Hålogaland går Åpen folkekirke tilbake med 3,6 prosentpoeng sammenligna med valget i 2019. Det er nok til at lista mister ett av sine mandater. Nykommeren Frimodig kirke får nesten dobbelt så mange stemmer som Bønnelista, men står igjen med samme uttelling – ett mandat. Nominasjonskomiteens liste holder fortet, og beholder de to mandatene de har i dag.

I Møre går Nominasjonskomiteens liste massivt tilbake, fra 39,8 for fire år sida, til 29,3 i det digitale forhåndsvalget. Det samme gjør Bønnelista, som går tilbake med 5,6 prosentpoeng sammenligna med 2019. De prosentene går denne gangen til Frimodig kirke, som tar med seg et mandat fra Nominasjonskomiteen.

Til tross for at Frimodig kirke blir nesten dobbelt så store som Bønnelista blir Frimodig kirke nok en gang ikke belønnet for å være størst. Dersom resultatet holder seg er det med andre ord mange frimodige stemmer som ikke får uttelling.

I Sør-Hålogaland stiller Bønnelista for første gang, og tar med seg 10,9 prosent av stemmene. Med det får de også ett mandat fra Nominasjonskomiteens liste. Samtidig går Åpen folkekirke fram med 3,5 prosentpoeng, og overtar plassen som bispedømmets største liste.

Nidaros utmerker seg som det eneste bispedømmet hvor Åpen folkekirke ikke gjør det best i det digitale forhåndsvalget. Mandatfordelinga holder seg uforandra sida 2019, og er nok et eksempel på at Frimodig kirke skyter stang ut. Selv om Frimodig kirke kun får 23 stemmer mindre enn Bønnelista, går Frimodig kirkes stemmer til spille, mens Bønnelistas kaprer ett mandat i bispedømmerådet.

Enda en gang går det ikke Frimodig kirkes vei. Lista er nøyaktig dobbelt så store som Bønnelista, og puster Nominasjonskomiteens liste i nakken. Kun 59 stemmer skiller de to. Det er akkurat ikke nok til at Frimodig kirke klarer å kapre et mandat til. Samtidig går Åpen folkekirke fram med 4,2 prosentpoeng, sammenligna med valgresultatet i 2019.

Åpen folkekirke og Nominasjonskomiteens liste gjør storeslem i hovedstadens bispedømmeråd. Mandatfordelinga holder seg uforandra sida 2019, og Frimodig kirke og Bønnelista får ingen uttelling for de tilsammen 1100 stemmene de får i Oslo. Åpen folkekirke går tilbake med 9,7 prosentpoeng.

Frimodig kirke gjør en kjempeentré i Bjørgvin. Den går i stor grad på Bønnelista og Nominasjonskomiteens listes bekostning, som går tilbake med henholdsvis 6,9 og 5,4 prosentpoeng. Samtidig går Åpen folkekirke tilbake med 1,7 poeng. Dette er imidlertid en fattig trøst for Frimodig kirke, som atter en gang blir avspist med like mange mandater som Bønnelista.

I Tunsberg styrker Nominasjonskomiteen i forhold til Åpen folkekirke. I 2019 fikk Nominasjonskomiteens liste 34,9 prosent, og styrker seg altså med 3,9 prosentpoeng. Det er nok til å ta med seg ett av Åpen folkekirkes mandater. Bønnelista og Frimodig kirkes fellesliste gjør det noe bedre enn Bønnelista gjorde det aleine for fire år sida, og ser en framgang på 1,5 prosentpoeng.

Hamar er det andre bispedømmet hvor Frimodig kirke ikke har stilt liste. Bønnelista går noe fram, med ei økning på 1,7 prosentpoeng. Selv om Åpen folkekirke går noe tilbake får de fortsatt over halvparten av stemmene i det digitale forhåndsvalget. Dersom resultatet står seg tar Hamar over førsteplassen som bispedømmet med høyest oppslutning rundt Åpen folkekirke.

I Agder og Telemark går Åpen folkekirke tilbake med 1,4 prosentpoeng sammenligna med 2019. Det er nok til at de taper ett mandat til Frimodig kirke. Nominasjonskomiteens liste går på sin side tilbake med 2,2 poeng, uten at det får noen konsekvenser for uttellinga deres. Bønnelista beholder dagens mandat, mens Frimodig kirke fyker inn i bispedømmerådet på første forsøk.

---

Valg til bispedømmeråd og Kirkemøtet

• Kirkevalget i Den norske kirke består av to valg:
• I valg av menighetsråd stemmer velgerne på hvem de ønsker skal styre sin lokale menighet. Dette er (med unntak av to steder) et rent personvalg, hvor kandidatene stiller mot hverandre på samme liste.
• I valg til bispedømmeråd og Kirkemøtet stemmer velgerne på hvem de ønsker skal sitte i bispedømmerådet, som er det øverste organet i hvert enkelt bispedømme. Medlemmene av de til sammen elleve bispedømmerådene er også automatisk medlemmer av Kirkemøtet, som er Den norske kirkes høyeste organ.
• Foruten de 77 leke medlemmene, altså de som er demokratisk valgt av kirkemedlemmene, består Kirkemøtet også av 22 ansattrepresentanter, landets 12 biskoper, leder for Samisk kirkeråd og tre samiske representanter, samt én representant for Døvekirken. For å få flertall på Kirkemøtet kreves det 59 representanter.
• Kirkemøtet er Den norske kirkes øverste organ. Her avgjøres blant annet teologispørsmål, liturgisaker, kirkas budsjett og andre styringsdokumenter. Kirkemøtet velger også Kirkerådet, som er ansvarlig for den daglige driften av kirka nasjonalt.

---

[ Se hvilke lister som fikk flest stemmer i det digitale forhåndsvalget ]