– Må spørre oss om det har vært nødvendig

Tirsdag slo Kristin Gunleiksrud Raaum, Den norskes kirkes øverste valgte leder, det siste slaget med møteklubba under Kirkemøtet i Trondheim.

Med det hevet hun også det siste kirkemøtet i denne valgperioden, og det siste hvor hun selv har stemmerett.

Når det nye kirkemøtet tiltrer i april skal det også velge ny leder for Kirkerådet, kirkas «regjering», som styrer skuta mellom kirkemøtene.

Raaum har tidligere varsla at hun ikke kommer til å ta gjenvalg, en avgjørelse som også avføder en del vemod:

– Jeg er veldig glad for at vi nå kan senke skuldrene i debatten om kirkelig organisering. Samtidig har mye blitt satt på vent, og jeg brenner inne med mye utålmodighet.

– Kanskje det måtte bli så vanskelig

– Både før og etter fjorårets møte ble det lagt inn store ressurser i å utrede de ulike alternativene for ny kirkelig organisering. Hvorfor klarte man ikke tidligere å identifisere utfordringene som lå i kompromissforslaget som ble vedtatt i fjor?

– Vi har jo hatt en klar forpliktelse, som Kirkemøtet har bekrefta igjen og igjen: Målet om en felles arbeidsgiver. Det har vi forholdt oss lojalt til. Vi har jo sett hvor vanskelig dette har vært, men trodd på at det har vært mulig å finne ei løsning med utgangspunkt i fjorårets vedtak.

At det viste seg å ikke være flertall for ei slik løsning har blant annet sammenheng med at det har skjedd mye positivt dialogarbeid det siste året, mener Rauum. Det har gitt partene ei større tro på at det er mulig å bygge videre på dagens modell.

– Et eksempel er samrådsmøtene, og at Kirkemøtet har sagt tydelig ifra om at bispedømmerådene må lage arenaer for å snakke med representanter for soknets organer. Tidligere har det vært altfor lite dialog.

Hun opplever at kirka nå står samla om et ønske å komme videre sammen.

– Vi har en helt annen tone i år enn hva vi hadde i fjor. Det i seg selv borger for at vi kommer oss godt videre. Kanskje måtte det bli så vanskelig før det snudde.

---

Ny kirkelig organisering

• Siden 2005 har Den norske kirke arbeidet for å samle alle kirkas ansatte i éi tjenestelinje.
• I dag har rettssubjektet Den norske kirke arbeidsgiveransvar for prestene og de sentralt ansatte. Samtidig er det de lokale kirkelige fellesrådene som er arbeidsgiver for de lokalt lekansatte.
• Foran Kirkemøtet 2022 lå det tre forslag bordet. Det første innebar at de kirkelige fellesrådene ble arbeidsgiver for alle som jobber lokalt i kirken (inkludert prestene). Det andre innebar at kirken sentralt ble formell arbeidsgiver for alle kirkas ansatte.
• Med knappest mulig flertall gikk imidlertid Kirkemøtet inn for det såkalte «kompromissforslaget», som innebar at det fortsatt skulle være to arbeidsgiverlinjer. De daglige arbeidsgiverfunksjonene skulle imidlertid delegeres til de kirkelige fellesrådene.
• Samtidig fikk Kirkerådet ansvar for å utarbeide nærmere retningslinjer for hvordan dette skulle skje i praksis. I forkant av årets kirkemøte møtte Kirkerådets forslag kraftig motstand fra flere hold. På årets kirkemøtet vedtok et klart flertall av medlemmene å sette en strek for å jobbe videre med å samordne arbeidsgiveransvaret.

---

Tar ikke selvkritikk

– Anne May Grasaas har uttalt at Kirkerådets vedtaksforslag innebar en underordning av kirkefaglig ledelse, og dermed brøyt med forutsetninga som lå til grunn for fjorårets prinsippvedtak. Hva tenker du om kritikken?

– Kirkerådet har gjort det samme i denne saken som i alle andre saker, og forholdt seg til prinsippvedtaket som rammeverk for en nærmere utforming. Sånn jobber vi alltid. Så er det selvfølgelig mulig å ha ulike oppfatninger om vi har gjort det på en god måte.

– Var det riktig av deg som kirkerådsleder å gå ut så hardt for kompromissmodellen som du gjorde i fjor?

– Det har jeg ikke tenkt på, og jeg har ikke så stort behov for å reflektere over det. Jeg var opptatt av å bidra til en samlende løsning i fjor – og gjorde det.

– Forutså du da at dagens vedtak kunne bli et mulig utfall?

– Jeg har ikke vært opptatt av å forutse. Jeg har vært mer opptatt av å være lydhør og være i dialog med ulike grupper. Så har det skjedd mye i løpet av dette året.

18 års arbeid

– Hva tenker du om ressursbruken som har gått inn i dette siden 2005?

– Det har vært en enorm energilekkasje. Så spørsmålet er om det har vært nødvendig eller ikke, og det spørsmålet må vi stille oss.

Samtidig mener hun at kirka både har lært mye og utvikla seg i løpet av prosessen. At det har tatt så lang tid er ifølge Raaum også en gjenspeiling av at spørsmålet er komplisert og prega av store interessemotsetninger.

– Det å bruke tid på det borger også for at dette er solid og ordentlig. Jeg tror årets vedtak står bunnstøtt, nettopp fordi at vi har vært igjennom så mye.

– Så jeg har ikke noe annet å tilby enn å innrømme at vi har brukt altfor mye tid. Det er det lett å svare ja til. Men har det vært nødvendig? Det kan det også være mulig å svare ja til.

Kanskje måtte det bli så vanskelig før det snudde

—  Kristin Gunleiksrud Raaum

Vil speile bredden

– Hva føler du står igjen etter denne valgperioden? Er det noen røde tråder som strekker seg gjennom Kirkemøtets arbeid de siste fire åra?

– Dette er første gang vi har hatt et kirkemøte som er såpass tydelig sammensatt av ulike fraksjoner. Det har blitt klarere hvordan Kirkemøtet speiler at kirkas medlemmer er ei sammensatt gruppe.

Raaum forteller at hun i løpet av perioden har sett en klar modning i forståelsen av hva det vil si å være kirkas øverste organ. Den skulle hun ønske kom raskere:

– Jeg sitter og tenker at «søren ta, det var jo nå vi skulle begynt»! Jeg mener at vi må raskere få til den konstruktive dynamikken som vi har merka i det siste.

Kirkerådslederen sier også at hun merker at Kirkemøtets medlemmer har fått en større anerkjennelse av hverandre, og av hverandres legitimitet.

– Bønnelista har flere ganger gitt uttrykk for en uro for hvordan den nye kirkepolitiske sammensetninga av Kirkemøtet vil fungere – om de vil bli tatt på alvor og respektert. Det tar jeg på dypt alvor. Derfor mener jeg at spørsmålet om Kirkerådets sammensetning blir viktig. Det kan gi rom for et kirkeråd som bedre speiler bredden i Kirkemøtet.

Krevende med to syn

– Du virker å ha vært opptatt av å holde kirka samla, og at det skal være rom for to ekteskapssyn. Hvis man ser litt inn i spåkula, tror du det kan holde seg over tid?

– Min opplevelse er at vedtakene fra 2016 og 2017, som definerer hvordan denne uenigheten kommer til uttrykk, står sterkt. Samtidig veit jeg også at dette vedtaket er dypt belastende, og at det er noen som bærer den belastningen.

– Jeg skulle inderlig ønske at de som er imot likekjønna ekteskap i større grad kunne anerkjent smerten og skaden kirka har påført skeive. Jeg mener det også ville styrke den teologiske argumentasjon for dem som mener at ekteskapet er for mann og kvinne. Derfor gjorde det så sterkt inntrykk at flere støttet dette punktet i Kirkemøtets uttalelse.

[ Elise Kruse: «Hjerterå avvisning av skeives erfaringer» ]

Melder seg til tjeneste

– Litt tilbake til overordna. Hva er det som står igjen fra denne perioden som mest gledelig for deg personlig?

– For meg betyr det utrolig mye når mennesker med LHBT+-identitet sier at man ikke lenger, på samme måte som før, like ofte som før, får høre at Gud har snudd ryggen til deg.

– Hva er det du ikke har klart, men som du helst skulle ha oppnådd?

– Det er lett å si at jeg skulle ønske at vi hadde avgjort organiseringssaken før, men vi trengte denne tida for å komme dit. Samtidig ser jeg hvor mye vi har måttet sette på vent.

– Hva da?

– Vi må snakke om diakoni, trosopplæring, dåp og kirkas plass i samfunnet. Trosopplæring skal opp som sak på neste kirkemøte, som jeg bare får vært med på begynnelsen på. Det irriterer meg skikkelig. Jeg skulle så gjerne ha vært med og jobba med trosopplæring i fire år til! Så nå må jeg jo bare stille meg til disposisjon, sier Raaum med et glimt i øyet.

– Å spre kunnskap og innsikt i kristentro og praksis er enormt viktig. Det må man bare «gønne» på med!