Religion

Kirken skroter fjorårets vedtak: – Dette er ikke «rykk tilbake til start»

KIRKEMØTET: Ansatte i Den norske kirke skal fortsatt ha to separate arbeidsgivere. Det er både Presteforeningen og Hovedorganisasjonen KA fornøyd med.

– Kirkemøtet har i dag gjort et viktig vedtak i en vanskelig sak. De har evnet å peke ut en ny vei framover i et vanskelig terreng.

Det sier Marit Brandt Lågøyr, avdelingsdirektør for sektorpolitikk og styring i Hovedorganisasjonen KA. KA er arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter.

Tirsdag morgen vedtok Kirkemøtet, med 100 mot sju stemmer, at det videre arbeidet med kirkelig organisering skal ta utgangspunkt i dagens to arbeidsgiverlinjer: embetslinjen og fellesrådslinjen.

Kirkemøtet går med det bort fra fjorårets prinsippvedtak, som slo fast at kirka skulle arbeide for å delegere arbeidsgiverfunksjoner til de kirkelige fellesrådene, samtidig som arbeidslinjene ble opprettholdt.

Nå er vedtaket om delegering skrotet. Med andre ord vil arbeidsgiversituasjonen i Den norske kirke forbli slik den er i dag:

  • Prestene er ansatt i rettssubjektet Den norske kirke. Ansettelser gjøres av bispedømmerådet, og prestene ledes av prost og biskop.
  • Andre lokalt kirkelige ansatte er ansatt av det kirkelige fellesrådet. De ledes av kirkeverge eller daglig leder.

Både Presteforeningen og Hovedorganisasjonen KA har vært engasjert i debatten omkring hvem som bør lede kirken, og hvem som bør ha arbeidsgiveransvar.

Tror vedtaket skaper tillit

– Jeg tenker det er et godt vedtak. Det er i tråd med det vi ønsket i forkant av Kirkemøtet. Jeg tror også det er et tillitsskapende vedtak i de brede lag av kirken. Det er et godt utgangspunkt for den videre organisasjonsutviklingen, sier Martin Enstad, leder av Presteforeningen.

Martin Enstad, leder i Presteforeningen

Enstad tror vedtaket også vil kunne skape forutsetninger for å inngå lokale avtaler mellom de to arbeidsgiverlinjene.

– På den måten vil man finne de gode løsningene på de ulike stedene. Det er stor forskjell på å drive kirke i storby og distrikt og alt imellom.

– Hvilke saker venter framover i forlengelsen av dagens vedtak?

– Det er mange saker som vil komme på Kirkemøtet de neste årene, for eksempel prosessen med utarbeide et felles personalreglement og felles konflikthåndtering.

– Ikke et «rykk tilbake til start»-vedtak

Også Marit Brandt Lågøyr i KA er fornøyd med vedtaket.

– Det store flertallet som står bak årets vedtak, gir forsterket fundamentering av veivalget som nå er gjort.

Marit Brandt Lågøyr. Direktør i avdeling for sektorpolitikk og styring i KA.

KA-direktøren ser frem til å bistå kirkelige arbeidsgivere med å få på plass avtaler som kan forsterke samhandlingen mellom ulike styringsnivåer i kirka.

– Vedtaket er ikke punktum. Det skal arbeides videre med å utvikle både fellestjenester og maler for samhandling. I tillegg skal Kirkemøtet neste år behandle viktige spørsmål knyttet til rammer for folkevalgtes styringstjeneste i kirken.

– Dette er ikke et «rykk tilbake til start»-vedtak, men en klok videreutvikling innenfor dagens rammer.

Forventer rask fortsettelse av arbeidet

Også leder for Nettverk for fellesrådsledere, Svein Inge Thorstvedt, er fornøyd med vedtaket fra Kirkemøtet.

Nettverk for fellesrådsledere består av valgte og tilsatte ledere i kirkelige fellesråd. I forkant av årets Kirkemøte har de tatt til orde for at innstillingen om kirkelig organisering fra Kirkerådet bør avvises. Nylig henvendte de seg til Kirkemøtets 116 delegater med et konkret innspill til behandling av saken.

– Med dagens vedtak er Kirkerådets innstilling revurdert og gjort om. Det er vi veldig tilfreds med, sier han.

Han mener erfaringene som er gjort i prosessen, har ført til noe positivt.

– Vi har rett nok satt foten litt i bakken og pustet litt, noe som har ført til en reorientering, men det er ikke å rykke tilbake til start. Med vedtaket har vi fått en tydelig pil på hvordan denne veien skal gå videre, ikke minst metodisk.

– Hvilke forventninger har du til den videre prosessen?

– Jeg har forventninger om at føringene som Kirkemøtet nå har gitt, som jo også innebærer å etablere fora for å utvikle denne veien, skjer relativt raskt. Jeg forventer også at Nettverk for fellesrådsledere blir involvert i dette arbeidet.

– Steg i riktig retning

Også Fagforbundet Teologene er fornøyde med vedtaket. I en pressemelding skriver de at de er lettet over at kirkemøtet har tatt signalene de, og andre kirkelige aktører har gitt i forkant av Kirkemøtet.

– Å satse videre på dagens arbeidsgiverorganisering vil skape nødvendig ro for kirkens ansatte, sier leder i Fagforbundet Teologene, Thore Wiig Andersen.

De mener at prosessen ved kirkelig organisering har påført slitasje og usikkerhet på kirkens ansatte og deres medlemmer, og de som vurderer å ta seg jobb i Den norske kirke.

For ordens skyld: Journalist Lena Caroline Stordalen er medlem i Presteforeningen. Hun har ikke intervjuet Martin Enstad.

---

Kirkelig organisering

  • I dag har Den norske kirke to arbeidsgiverlinjer. På folkemunne ofte kalt embetslinjen og fellesrådslinjen. Prester, proster og biskoper er i embetslinjen, mens de fleste andre kirkelige ansatte som jobber lokalt er i fellesrådslinjen.
  • Allerede i 2005 sa Kirkemøtet at man ønsker seg én arbeidsgiverlinje i kirken. Flere mener det er unaturlig at en liten stab som jobber lokalt har ulike sjefer, arbeidsgivere, regler og system. Dessuten kan det gjøre konflikthåndtering på arbeidsplassen vanskelig.
  • Mange forsøk på en ny organisering har feilet. På Kirkemøtet i 2022 klarte man heller ikke å få et flertall for en ordning med én arbeidsgiverlinje. Man landet på et prinsippvedtak om å gå for det flere har kalt en «kompromissmodell».
  • I denne «kompromissmodellen» er det fremdeles to linjer, men man ønsker å delegere mye av arbeidsgiveransvaret for prestene til fellesrådet. Det ble også vedtatt at kirken skal ha en todelt daglig ledelse, der både kirkefaglig leder (ofte en prost) og administrativ leder (ofte en kirkeverge) skal være sidestilte.
  • Kirkemøtet 2023 har nå vedtatt at framtidig arbeid med kirkelig organisering skal ta utgangspunt i de to arbeidsgiverlinjene som eksisterer i dag. De går dermed bort fra fjorårets prinsippvedtak, som slo fast at kirka skulle arbeide for å delegere arbeidsgiverfunksjoner til de kirkelige fellesrådene.

Kilder: Vårt Land og Den norske kirke

---

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Lena Stordalen

Lena Caroline Stordalen

Lena Caroline Stordalen er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion