Religion

Reagerer på kirkens vedtak: – Tydelig tegn på at to likestilte syn ikke fungerer

DEN NORSKE KIRKE: Det blir slutt på vektlegging av likekjønnet samliv ved ansettelser i Den norske kirke, etter Kirkemøtets vedtak søndag. Nå reagerer flere konservative i Stavanger bispedømme.

Søndag vedtok Kirkemøtet, med 86 mot 24 stemmer, at ingen bispedømmer skal kunne si nei til arbeidssøkere på bakgrunn av at de er gift med en av samme kjønn. Vedtaket ble møtt med både jubel og tårer blant delegatene som var samlet i Trondheim.

Stavanger bispedømme er det eneste bispedømmet i Den norske kirke som fremdeles benytter seg av unntaket i diskriminering- og likestillingsloven som åpner opp for at trossamfunn kan forskjellsbehandle arbeidssøkere på teologisk grunnlag.

Dette er en praksis som bispedømmet nå må gå bort fra.

– Jeg synes dette er en dårlig oppfølging av Kirkemøtets vedtak om to likestilte samlivssyn, sier Knut Alfsvåg.

Han er professor ved VID vitenskapelige høgskole i Stavanger og 2.-kandidat for det kirkepolitiske partiet Frimodig kirke i Stavanger.

– Med dette vedtaket har tilhengerne av det ene synet gitt seg selv retten til å definere hvordan tilhengere av det andre synet skal praktisere det, sier han.

– Uenig i premisset

I forslaget til Kirkemøtet ble det lagt til grunn at det å etterspørre samlivsform ved tilsetting ikke er å forstå som et lærespørsmål, noe som ble stadfestet av flertallet på Kirkemøtet.

«Forslaget tar kun sikte på å endre arbeidsgiverpraksis», heter det i vedtaket. Det er et premiss Alfsvåg er uenig i.

Knut Alfsvåg, professor, VID

– Jeg synes det er en underlig måte å formulere seg på. Kirken har gjennom hele sin historie hatt økumenisk enighet om at ekteskap og samlivsspørsmål har en teologisk side, da det jo er sentrale bibeltekster som omtaler dette. Når situasjonen i kirken er slik den er, så må disse spørsmålene håndteres med en viss varsomhet og innsikt. Det synes jeg ikke Kirkemøtet legger opp til med et slik vedtak.

Kommentator i avisen Dagen, Sofie Braut, er medlem av Den norske kirke i Stavanger bispedømme. Hun synes vedtaket er interessant med tanke på hvilke behov som blir prioritert i Den norske kirke.

– Vi sier at vi har en folkekirke, men i vedtak etter vedtak blir det prioritert etter sentralstyrets behov. I denne saken virker det som at det er prestenes behov som blir prioritert framfor det som er teologisk begrunnede behov i menighetene, sier Braut.

Sofie Braut, spaltist i Vårt Land og tidligere medlem i Stavanger bispedømmeråd. Her fotografert i hjemmet sitt like utenfor Bryne i Rogaland.

Alt i alt synes hun vedtaket bidrar til lite mangfold i kirken.

– Hvis målet med å ha to likestilte syn i samlivsteologien er å erkjenne at det er et mangfold i kirka, så synes jeg dette vedtaket dårlig legitimerer det.

Også hun reagerer på formuleringene fra Kirkemøtet om at det å etterspørre samlivsform ved tilsetting ikke er å forstå som et lærespørsmål.

– Jeg synes det virker rart at man i en kirke ikke ønsker å tenke teologisk. Det høres ut som at en bestreber seg på å være mest mulig en arbeidsgiver på lik linje med alle andre arbeidsgivere.

Å ta vare på retten til å vektlegge samlivsform synes hun burde være et minimum i en kirke som har vedtatt to likestilte syn på samliv.

– I det større perspektiv blir søndagens vedtak et tydelig tegn på at det i praksis ikke fungerer å ha to likestilte syn.

Vil unngå utmeldinger

Therese Egebakken, 1. kandidat for Frimodig kirke i Stavanger, tror at flere kan komme til å melde seg ut av Den norske kirke som følge av søndagens vedtak. Det sa hun i sitt innlegg før voteringen søndag.

Vidar Mæland Bakken er prest i Bymenigheten i Sandnes. Han mener Kirkemøtets vedtak er som forventet. Det skriver han i en tekstmelding til Vårt Land.

«Jeg vet ikke om denne saken isolert sett fører til utmeldinger i bispedømmet. Håper ikke det», skriver Mæland Bakken til Vårt Land.

Torstein Eiden Nordal, Vidar Mæland Bakke og Egil Elling Ellingsen er aktuelle med boka FEM toneangivende personer.

Han merker også «en del resignasjon og motløshet».

«Kampviljen er lav etter mange år med diskusjoner», skriver Mæland videre.

Han påpeker at fordi det handler om menneskers liv, snakker Bymenigheten med «innestemme», men skriver samtidig at «som prest vil jeg være åpen og tydelig om min klassiske ekteskapsforståelse».

---

Kirkemøtet 2023

  • Kirkemøtet er det øverste demokratiske organet i Den norske kirke, som møtes en gang i året. Møtet omtales ofte som «Den norske kirkes storting».
  • Til sammen er det 116 stemmeberettigete som samles under årets møte på Scandic Nidelven i Trondheim, 4.–8. august.
  • Kirkemøtet består av 77 leke medlemmer som representerer sine respektive bispedømmeråd. Dette er de demokratisk valgte representantene, som ble valgt i ved kirkevalget i 2019.
  • I tillegg består møtet av 22 representanter for prester og leke kirkelig tilsatte, som er valgt av henholdsvis prestene og de leke tilsatte i bispedømmene. Landets 12 biskoper, leder for Samisk kirkeråd og tre samiske representanter, samt én representant for Døvekirken møter også med stemmerett.
  • Kirkerådet er kirkas øverste organ mellom kirkemøtene, og forbereder sakene i forkant. Kirkerådet innstiller også på forslag, men Kirkemøtet står fritt til å stemme imot disse.

---

Lena Stordalen

Lena Caroline Stordalen

Lena Caroline Stordalen er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Religion