Religion

Dette mener de er de viktigste sakene på Kirkemøtet

DEN NORSKE KIRKE: Kirkens øverste organ skal ta stilling til en rekke saker denne og neste uke.

I dag går Kirkemøtet av stabelen i Trondheim. Kirkemøtet er Den norske kirkes øverste organ, og skal de neste fem dagene ta stilling til de viktigste spørsmålene kirka står overfor.

Fredag ettermiddag møtes medlemmene for å feire åpningsgudstjeneste i Vår Frues kirke, før turen går videre til Scandic Nidelven hvor resten av møtet avholdes.

Vårt Land har snakka med Kristin Gunleiksrud Raaum, Kjersti Gautestad Norheim og Thomas Raadin Iversen om hvilke saker de mener vil bli de viktigste under årets møte.

– På tide å tenke nytt

Kjersti Gautestad Norheim er sokneprest i Birkeland, medlem i Kirkerådet, og var én av de tre kandidatene som sto igjen til sist da ny biskop i Bjørgvin ble utnevnt tidligere i år.

Hun trekker fram saken om kirkelig organisering, og nærmere bestemt hvordan arbeidsgiveransvaret i Den norske kirke skal organiseres i framtida, som én av de viktigste sakene. Selv om man i fjor fattet et viktig prinsippvedtak i det 18 år gamle stridsspørsmålet tror hun ikke «man kommer seg unna» denne gangen heller.

Opp mot årets kirkemøte har det blitt klart at Presteforeningen og Hovedorganisasjonen KA (kirkas arbeidsgiverorganisasjon) – som tidligere har vært rykende uenige i saken – nå går inn for å skrote Kirkerådets innstilling og heller se hvilke forbedringer som er mulig innenfor dagens ordning.

– Det er jo interessant at vi nå ser enighet på tvers av tidligere skillelinjer. Det er jo nytt og noe Kirkemøtet må forholde seg til.

– Hvor står du selv?

– For meg blir det blir viktig å lytte til komitéens vurderinger. Men jeg står for det jeg uttalte til Vårt Land i mai, nemlig at det kanskje er på tide å tenke nytt om hva vi har i dag.

Rommet for konservative

Norheim trekker også fram noen saker av mer teknisk karakter, som endringer i valgordning og sammensetning av Kirkerådet, som debatter hun tror det kan bli litt liv i.

Hun tror spørsmålet om menigheter skal få fortsette å kunne vektlegge likekjønna samlivsform ved tilsettinger kommer til å skape engasjement. I dag er det kun Stavanger bispedømme som åpner for dette.

Kirkemøtet skal avgjøre hvorvidt kirka nasjonalt skal kunne overprøve denne avgjørelsen – hvilket det ser ut til å være flertall for.

– Jeg merker meg at saken for noen settes opp som saken om rommet for konservative i kirka. Jeg regner uansett med at debatten kommer til å ta plass, og håper at den føres på en ryddig måte.

Norheim ser at det er gode grunner for å slutte å etterspørre samlivsform, og sier at hun stemte for å gå vekk fra dette da spørsmålet ble behandla i Bjørgvin bispedømmeråd. For henne står imidlertid det prinsipielle ved om Kirkemøtet skal kunne overprøve lokale organ igjen som et tankekors.

– Vi har langt igjen

Leder i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, vil trekke fram to saker hun mener er spesielt viktige ved årets Kirkemøte.

– Jeg har lyst til å peke på saken «Likeverdig tilgjengelighet og tilhørighet – universell utforming av og i kirka». Dette er jo et felt hvor vi vet at vi har langt igjen, men som vi tar ordentlig tak i nå. Dette er en svært viktig sak som både berører mange mennesker, men som også handler om hva det vil si å være kirke, sier hun.

Videre trekker hun fram saken om kirkas tjeneste i samfunnsinstitusjoner.

– Den handler om hva det vil si å være til stede som kirke i samfunnet.

– Hva tenker du står på spill i de to sakene?

– Begge er saker hvor vi er kommet litt for seint i gang med å ta skikkelig tak i. Uten at vi er en kirke som tilrettelegge for alle, så er vi ikke kirke. Uten at vi forstår betydningen av kirkelig nærvær i ulike samfunnsinstitusjoner, så svekker vi også hva det vil si å være kirke.

Kirkemøtet 2022. Trondheim. Harald Hegstad og Kristin Gunleiksrud Raaum

– Mye utålmodighet

– Det er vanskelig å komme unna saken om kirkelig organisering. Flere store aktører håper Kirkemøtet velger å avvise Kirkerådets forslag til vedtak. Hva tenker du om det?

Kirkerådet har altså konkretisert Kirkemøtets prinsippvedtak fra i fjor. Dette har vist seg vanskelig å få helhetlige løsninger på. Dette er Kirkerådet fullstendig klar over. Vi følger nøye med og lytter til det som blir sagt. Det regner jeg med at også Kirkemøtet gjør.

– Tror du dere får gjennomslag for forslaget deres til vedtak, eller risikerer dere å rykke tilbake til start i denne saken?

– Vi vil uansett ikke rykke tilbake til start, men jeg tenker at den tunge debatten som har vært er positiv og nødvendig i den prosessen vi står i. Jeg registrerer mye utålmodighet.

---

Kirkemøtet 2023

  • Kirkemøtet er det øverste demokratiske organet i Den norske kirke, som møtes en gang i året. Møtet omtales ofte som «Den norske kirkes storting».
  • Til sammen er det 116 stemmeberettigete som samles under årets møte på Scandic Nidelven i Trondheim, 4.–8. august.
  • Kirkemøtet består av 77 leke medlemmer som representerer sine respektive bispedømmeråd. Dette er de demokratisk valgte representantene, som ble valgt i ved kirkevalget i 2019.
  • I tillegg består møtet av 22 representanter for prester og leke kirkelig tilsatte, som er valgt av henholdsvis prestene og de leke tilsatte i bispedømmene. Landets 12 biskoper, leder for Samisk kirkeråd og tre samiske representanter, samt én representant for Døvekirken møter også med stemmerett.
  • Kirkerådet er kirkas øverste organ mellom kirkemøtene, og forbereder sakene i forkant. Kirkerådet innstiller også på forslag, men Kirkemøtet står fritt til å stemme imot disse.

---

Tydelig signal fra ungdommen

Thomas Raadin Iversen er leder for Den norske kirkes ungdomsutvalg. Han er ikke i tvil om hva han mener blir det viktigste saken på årets Kirkemøte.

– Slik jeg ser det er det saken om universell utforming. Det er viktig at Kirkemøtet nå staker ut en kurs som gjør at kirka kan gå foran på dette feltet. Dette er noe som berører mange mennesker og som handler om grunnleggende menneskerettigheter, sier Raadin.

I saken som skal opp blir det påpekt at funksjonshemmede opplever barrierer for deltakelse, diskriminering og manglende representasjon i samfunnet, og at dette også gjelder for Den norske kirke. I forslag til vedtak står det blant annet at kirka skal fjerne slike barrierer, både fysiske og ikke-fysiske.

Raadin forteller at Ungdommens kirkemøte i fjor ga tydelig signal om at denne saken er viktig.

Kan få stemmerett

Årets kirkemøte blir også trolig en historisk begivenhet for ungdomsdemokratiet i DNK. I fjor vedtok man nemlig et prinsippvedtak om at lederen for DNKs ungdomsutvalg skal få stemmerett på Kirkemøtet.

I år skal møtet stemme over den reelle regelendringen, og det er foreslått at forslaget får umiddelbar virkning.

– Dette er noe Ungdommens kirkemøte ha har ønsket seg lenge. Det sikrer en sammenheng mellom ungdomsdemokratiet og det ordinære kirkedemokratiet, sier Iversen.

I tillegg er han spent på sakene som handler om å vektlegge samlivsform ved ansettelser og, så klart, om kirkelig organisering.

– Det er en kjempeviktig sak. Det handler om veien videre for kirka.

Les mer om mer disse temaene:

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Marit Mjølsneset

Marit Mjølsneset

Marit Mjølsneset er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion