Religion

Håper Kirkemøtet vil stemme imot møtegodtgjørelse

KIRKEMØTET 2023: Kirkerådet og et flertall av bispedømmerådene går inn for å gi Kirkemøtets medlemmer møtegodtgjørelse. Den norske kirkes ungdomsutvalg er imidlertid sterkt kritisk til den betydelige kostnadsøkninga, og bekymra for hvilken signaleffekt forslaget kan gi.

Den norske kirkes ungdomsutvalg går imot Kirkerådets forslag om at Kirkemøtets medlemmer i framtida skal få møtegodtgjørelse for sin deltagelse.

– Kirkemøtet er Den norske kirkes øverste organ. Som det øverste organet i en organisasjon som i stor grad er basert på frivillig engasjement mener vi det sender et viktig signal at også de øverste tillitsvalgte er frivillige, sier Thomas Raadin Iversen, leder av Den norske kirkes ungdomsutvalg.

Kirkerådets forslag møter også motstand fra andre hold. Både Fagforbundet Teologene og to bispedømmeråd, Møre bispedømmeråd og Nord-Hålogaland bispedømmeråd, er kritiske til at medlemmene skal honoreres for sin deltagelse.

Nå håper de at Kirkemøtet vil stemme imot forslaget på møtet som i år arrangeres 4.–8. august.

Til tross for at Møre og Nord-Hålogaland er imot Kirkerådets innstilling, har forslaget et flertall av bispedømmerådene bak seg.

Thore Wiig Andersen, Fagforbundet Teologene.

Arbeidsform

Kirkemøtet har tidligere uttrykt bekymring for at problemer knytta til å få fri fra arbeid og mangel på møtegodtgjørelse kan ha påvirkning på hvem som har mulighet til å delta på møtet.

Særlig pekes det på at studenter, unge arbeidstakere og småbarnsforeldre kan ha vanskeligheter med å reise bort i fem dager, som er lengden på årets kirkemøte.

Frykten er at dette fører til at pensjonister og kirkelige ansatte kan utgjøre en uforholdsmessig stor andel av møtedeltagerne. Dette anses som et demokratisk problem. I fjor meldte hele 20 prosent av Kirkemøtets medlemmer forfall til møtet.

Fjorårets møte ba Barne- og familiedepartementet om å sikre Kirkemøtets medlemmer lovfestet rett til permisjon. I starten av juli ble det klart at departementet har avvist forslaget.

Årets kirkemøte skal også avgjøre lengden på framtidige møter, og Kirkerådet har her innstilt på å kutte antall møtedager til tre eller fire. Det mener Iversen er en god idé.

– Vi tror at det blir lettere å få fri og kunne være borte hjemmefra hvis møtet reduseres. Dersom det varer fra eksempelvis fredag til mandag må man bare ta ut én fridag i to arbeidsuker. Vi kommer også til å spille inn at tidspunktet for møtet vil være viktig for enkeltgrupper, og særlig studenter som vil ha vanskeligheter med å ta fri i eksamensoppkjøringa.

Kirkerådets utredning

Fagforbundet Teologene er opptatt av signaleffekten en eventuell møtegodtgjørelse kan ha. Forbundsleder Thore Wiig Andersen sier at Teologenes prinsipielle holdning er at kirka må se kritisk på all pengebruk, og at mest mulig må gå til kirkas førstelinje.

– Det er i de lokale menighetene det å være kirke skjer. Vi anerkjenner at det kan være utfordrende for noen å delta, men vi mener likevel at å få dekka reise til Den norske kirkes mektigste organ, og et fem dagers opphold på Scandic Nidelven, bør være motiverende nok.

Ungdomsutvalgsleder Iversen minner også om at Kirkerådsmedlemmene allerede mottar møtegodtgjørelse i andre sammenhenger, ved at de også sitter i bispedømmeråd eller Kirkerådet.

Som det øverste organet i en organisasjon som i stor grad er basert på frivillig engasjement mener vi det gir et viktig signal at også de øverste tillitsvalgte er frivillige

—  Thomas Raadin Iversen

Vil koste

Ei utredning gjennomført av Kirkerådet i 2022 konkluderer med at forslaget, dersom det blir vedtatt, vil innebære ei betydelig økning av utgiftene knytta til arrangeringa av Kirkemøtet.

Kirkerådets forslag innebærer å gi møtegodtgjørelse til alle de 77 leke medlemmene – altså de som er demokratisk valgt inn i Kirkevalget. I tillegg foreslås det å gi møtegodtgjørelse til de tre samiske representantene, døvemenighetenes representant, lederen av Samisk kirkeråd og lederen av Den norske kirkes ungdomsutvalg – til sammen 83 personer.

Dersom møtegodtgjørelsen blir liggende på nivå med de sentralkirkelige rådene og utvalgene, vil det innebære en godtgjørelse rundt 2.000 kroner per møtedag. Dette kommer i tillegg tillegg til tapt arbeidsfortjeneste, som medlemmene allerede kompenseres for.

Til sammen vil dette innebære ei utgiftsøkning på om lag 170.000 kroner per dag. Årets kirkemøte er budsjettert til å koste 830.000 kroner per dag, og forslaget innebærer altså en utgiftsøkning på cirka 20 prosent.

Gjør det lettere å delta

Karl Johan Kirkebø, som representerer Åpen folkekirke i Bjørgvin bispedømme, har tidligere uttalt at han ikke mener summen er avskrekkende:

– Det er ikke mange promille av et budsjett på 2,5 milliarder. Vi har råd til å bruke det på møtegodtgjørelse, sa han til Vårt Land i juni.

Flere av bispedømmene som støtter forslaget trekker i sin høringssvar fram at møtegodtgjørelse vil kunne gjøre lettere for flere å delta. Blant annet uttaler Agder og Telemark bispedømme:

For «noen grupper deltagere kan et slikt opplegg gjøre fraværet fra hjemmet over flere døgn lettere å håndtere med tanke på den bistand som kanskje trengs hjemme». De nevner utgifter knytta til barnepass som ett eksempel.

Samtidig peker Nidaros bispedømme på at ikke alle medlemmene får kompensert arbeidsinntekt:

«Vervet som medlem av Kirkemøtet medfører et betydelig arbeid som også bør godtgjøres for de medlemmene av Kirkemøtet som ikke er i arbeid, for eksempel studenter og pensjonister».

Vil effektivisere

Nord-Hålogaland bispedømme stiller seg imidlertid imot forslaget. Bispedømmerådsleder Marta Kristine Ims mener i stedet at møtet kunne hatt godt av å effektiviseres:

Marta Kristine Ims

– Det er selvfølgelig viktig å ha en god behandling av sakene. Men vi bør likevel diskutere hva som skal behandles på Kirkemøtet, hvor omfattende behandlingene skal være, og hva vi kan gi Kirkerådet tillit til å avgjøre. Det er veldig kompliserte utredningsprosesser, som tar lang tid og er krevende å sette seg inn i.

Ims legger til at hun ikke har noen konkrete forslag til hvor det kan kuttes, men sier at det hele tiden bør være en diskusjon om hva som er viktigst.

Teologenes Andersen og utvalgsleder Iversen er enige. Andersen beskriver møtet som en «nokså sendrektig prosess», og har flere forslag til hva som kan gjøres:

– Det er flere programposter, men også andre innslag og underholdningsbidrag, som med fordel kunne vært kutta eller tatt i andre fora.

---

Kirkemøtet

  • Kirkemøtet er det øverste demokratiske organet i Den norske kirke, som møtes en gang i året. Møtet omtales ofte som «Den norske kirkes storting».
  • 116 medlemmer samles når årets kirkemøte avholdes i Trondheim, 4.–8. august.
  • Kirkerådet er kirkas øverste organ mellom kirkemøtene, og forbereder sakene i forkant. Kirkerådet innstiller også på forslag, men Kirkemøtet står fritt til å stemme imot disse.

---


Les mer om mer disse temaene:

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion