Kirkepolitiker: – Løsningen er ikke å legge ned gudstjenester

Birgitte Kessel, prest i Manglerud menighet, mener at kirka bør jobbe for større fellesskap med færre og større menigheter. Der det er jevnt få mennesker på gudstjeneste håper hun man kan omprioritere ressursene.

– Det er jeg veldig uenig i, svarer Therese Egebakken.

Hun er leder i Frimodig kirke ung, og er kritisk til å tukle med dagens gudstjenesteordning.

– Noe av det viktigste og vakreste med Den norske kirke er nettopp at den finnes i alle lokalsamfunn.

Egebakken mener det er svært viktig at man også i framtiden kan gå på gudstjeneste i sin lokale menighet, uavhengig av hvor i landet man er bosatt.

[ Prest: – Det kan føles som vi er en del av et synkende skip ]

Skeptiske politikere

Egebakken mener at også de som dukker opp en gang i året, eller de som kommer i sorg eller andre ting, må prioriteres.

– Menigheter i lokalsamfunnene har vi råd til, mener hun.

Anna Riksaasen, leder i Åpen folkekirke UNG, er også skeptisk til forslaget. Hun mener at å legge ned gudstjenester med jevnt lavt oppmøte ikke kan være noen nasjonal strategi.

– Jeg er usikker på om dette er løsninga. Å være folkekirke handler om å møte mennesker der de er.

Det tror hun kan være vanskelig om man kraftsamler gudstjenester med stabilt lavt oppmøte. Riksaasen er likevel åpen for at det noen steder kan være en god løsning. Hun er opptatt av at det bør, i første omgang, være et lokalt ansvar.

– Jeg er positiv til ideen, men jeg er også interessert i hva man egentlig får ut av det.

Hun er opptatt av at det er viktig å diskutere hvilke parametere man bruker for å avgjøre om det er verdt å drive gudstjeneste videre.

[ Prester etterlyser hardere kutt fra ledelsen ]

– Hva er det man setter verdi på?

Også Egebakken er opptatt av hvordan man definerer hva som fungerer.

– Om det er to mennesker på en gudstjeneste, og det ses på som en menighet som ikke fungerer, er jeg uenig i definisjonen.

Det er viktig å huske hva folkekirka har vært

—  Therese Egebakken

Hun mener en menighet ikke kan måle sin verdi i antall mennesker som kommer.

– Menigheten er mer enn det fysiske mennesket som dukker opp. Det er like mye menighet der det er mange som dukker opp, som der det er få.

Riksaasen er også opptatt av hvordan man definerer hvor det er verdt å bruke ressursene.

– En ting er at det handler om prioritering, men hvor ser man verdien? Er det i menneskene man møter i kirka og de som tar del i gudstjenester, eller i pengebruken eller ressursbruken? Hva er det egentlig man setter verdi på?

[ Birgitte Kessel tror benken på Manglerud Senter er en del av den nye folkekirka ]

– En enorm historie

Therese Egebakken syns det er viktig å huske hvor stor kirka fortsatt er. Hun er også opptatt av at kirka må ta med seg det som fungerer i framtida.

– Det er viktig at vi har i bakhodet hva som fungerer, og hvilke utfordringer som oppstår. Men det er viktig å huske at vi er en folkekirke med en enorm historie. Inn i framtida må vi ha med det som fungerer.

Riksaasen er enig i at det er viktig å beholde noe av kirka slik den har vært. Hun tenker at forslaget til de elleve prestene og prestestudentene om å skape flere spesialprestestillinger, som for eksempel fritas dåp, bryllup og gravferd ikke nødvendigvis er en god idé.

– Prester møter folk i sorg, i glede, og i mange ulike livsfaser. Å ha en prest som følger deg gjennom livet kan være mer meningsfullt enn å møte mange forskjellige gjennom ulike livsfaser.