Hvem var Hellig Olavs mystiske merkesmann?

«Og det er det store, og det er det glupe: At merket, det står, om mannen, han stupe’».

I denne lett moderniserte formen er sluttakkorden i Per Sivles dikt om Tord Foleson blitt stående som et ordtak i norsk sitatkanon, og kanskje også som en oppsummering av slaget på Stiklestad 29. juli 1030.

Per Sivle (1857–1904) skrev diktet om Tord Foleson i 1901. Siden den gang er det blitt framført ved tallrike olsok-arrangementer og skoleavslutninger, der en gutt, utkledd som viking, har lært diktet utenat. De generasjonene som vokste opp med Thorbjørn Egners lesebøker ble kjent med diktet der. Der sto det på et normalisert nynorsk, men Sivle selv skrev det på sin hjemlige dialekt, på det man kan kalle «vossamål».

Definerte olsok?

Diktet om Tord Foleson har på mange måter definert forståelsen av hva slaget på Stiklestad gjaldt: Om Norge skulle være et kristent land eller ikke. Ifølge denne tolkningen var det først etter slaget at Norge var blitt et kristent land. Denne oppfatningen har også lagt grunnlaget for en helt annen oppfatning: At kristendommen var noe som ble innført i Norge med vold og makt, med blod og sverd.

Ikke noe av dette stemmer. Det var både kristne og åsatroende på begge sider av fronten på Stiklestad, og Norge var for lengst definert som et kristent land i 1030.

Politisk skjedde det seks år før, gjennom vedtaket på Mostratinget. Kulturelt hadde kristningsprosessen allerede foregått i mer enn 100 år.

---

Olsok

• Olsok er en katolsk festdag til minne om kong Olav den hellige.
• Navnet kommer fra det norrøne olavsvaka. Tradisjonelt ble Olav den hellige feiret med tidebønner og våkenatt frem mot messedagen.
• Olsok brukes nå om Olav den helliges dødsdag 29. juli, dagen da han falt i slaget på Stiklestad i år 1030.

Kilde: Store norske leksikon

---

Historisk person?

Hvem var så denne Tord Foleson som Per Sivle skrev sitt kjente dikt om? Det framstår som noe mystisk. Var han i det hele tatt en historisk person? Og selv om vi godtar at han er en historisk person, må vi erkjenne at man vet praktisk talt ingenting om når han ble født, hvor han var fra eller noe om slekten hans.

Noen hint finnes likevel. Det faktum at han var kongens merkesmann, kan tyde på at han kom fra en solid slekt. Merkesmannen hadde den nest høyeste rangen i kongens hird. I kamp hadde merkesmannen ansvaret for kongens banner, og i fredstid var han en sentral rådgiver for kongen. Utover i middelalderen ble merkesmannen å regne som en del av kongens kabinett eller regjering.

Tord skal ha vært gift med Ålov Einarsdatter. Han var dermed svigersønn til den mektige høvdingen Einar Tambarskjelve, som hadde kjempet på Olav Tryggvasons side i slaget ved Svolder. Ålov og Tord hadde en datter som het Gudrun.

Ifølge Snorre var Tord også tippoldefar til en som dukket opp i historien 200 år senere: Skule Bårdsson (1189–1240) – Norgeshistoriens eneste hertug og svigerfar til kong Håkon Håkonsson, men også hans største utfordrer.

Snorre

Det er Snorre Sturlason som er kilde til fortellingen om at Tord i dødsøyeblikket kjørte stanga til kongens banner så langt ned i bakken at det ble stående, mens Tord selv seig sammen.

Da hadde han vært en av kong Olavs menn i mange år. Drøyt ti år før slaget på Stiklestad skal han ha bidratt til å avverge et mordforsøk mot kongen inne i en kirke i Tunsberg på Kristi himmelfartsdag. Allerede her omtales han som kong Olavs «merkesmann».

Dette vervet hadde han altså drøyt ti år senere også, da slaget på Stiklestad sto, ifølge Snorre. Mange av dem som hadde vært kong Olavs venner og støttespillere ti år tidligere, var på det tidspunktet blitt hans fiender. Tord Foleson var ikke en av dem.

Tapte, men vant

Tord var bare en av mange som fant døden på slagmarken på Stiklestad denne julidagen for snart tusen år siden, sammen med kongen han hadde tjent så trofast. Da han forsto at han hadde fått banesåret, gikk han så langt fram i kampens tummel som han kunne komme, og der kjørte han stanga til kongsmerket så langt ned i bakken som han kunne. Så døde han.

Kongshæren tapte nok slaget rent militært, men i historiens lys vant de krigen. Dette selv om både kampen som sådan og det kampen gjaldt, har fått et helt annet innhold i ettertid enn det hadde der og da.

Selv om Olav ifølge Bjørnstjerne Bjørnsson var den som «malte korset med sitt blod» på Norge, var Tord den som sørget for at korsmerket ble stående fast i bakken. Sluttstrofen i diktet – om mannen og merket – er risset inn på et flernasjonalt minnesmerke over de omkomne i konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen i Tyskland. Dette framstår som noe ironisk siden nazistene under krigen forsøkte å bruke den kjente strofen fra Sivles dikt i sin propaganda.

Den kjente strofen står også på sokkelen på Sivle-monumentet i heimbygda Voss.

Tord Folesons navn lever ellers videre både som navn på en ungdomsforening på en tempelridderlosje i Trøndelag og i et gatenavn i Verdal der Stiklestad ligg.