På NOVA Spektrum – varemessen i Lillestrøm – er 1.510 Jehovas vitner samlet. Gjennom såkalte symposier skal de lære om tålmodighet. Alt er forankret i bibelske tekster og Jehovas vitners forståelse av Gud.
På programmet står blant annet et symposium om å «bære over med hverandre i kjærlighet» – enten det er ektefelle, barn eller ikke-troende familiemedlemmer det gjelder.
Inne i et stort rom mellom grå vegger sitter rad på rad med unge og gamle, mens en eldste står på et podium og forteller. Alle har pyntet seg. Det er dress på mennene og lange kjoler på kvinnene. Noen går også i bunad.
På en av stolene kan man se en liten jente som sitter med et ark som er delt ut til de små. Her kan hun krysse av for ting hun ser mens hun er der, for å ikke kjede seg. «En liten søster med rosa kjole» er et av punktene. Det blir nok ikke vanskelig å finne bare en ser seg litt rundt.
Helgens stevne foregår på engelsk og har tema patience – tålmodighet.
– Noen ganger har vi familiemedlemmer som ikke lever i sannheten. Og selvsagt er det helt naturlig for oss å ha et dypt ønske om at de kommer til sannheten, sier en av talerne.
For å holde en familie sammen, er tålmodighet veldig viktig
— James Sekabembe
Likevel kan man møte på motstand. Dermed er det viktig med tålmodighet, forklarer en dresskledd mann fra podiet.
En familie av vitner
– For å holde en familie sammen, er tålmodighet veldig viktig, sier James Sekabembe (58).
Han har tatt turen fra Gøteborg til Lillestrøm sammen med kona Gloria (48) og sønnen Sean-James (18). De tre har nettopp hørt på symposiet om tålmodighet i familien. Mens Gloria er oppvokst i Jehovas vitner, kom James inn i trossamfunnet i 20-årene. Han er oppdratt som katolikk, men valgte å døpe seg til vitne etter at han begynte å studere Bibelen med en annen i trossamfunnet.
– Var det viktig å finne en partner innen trossamfunnet?
– Ja, det er veldig viktig. Vi gjør ting på en spesifikk måte. Hvis du finner noen som ikke er i fellesskapet, kan det dukke opp friksjon, sier James.
Også sønnen, Sean-James, vil finne et vitne som partner.
[ Da terroristen på Utøya nærmet seg, henvendte hun seg til Gud ]
– Jeg vil dele de samme målene med partneren min. Vi ville hjulpet og oppfordret hverandre sammen. Det ville vært vanskelig å få det til å funke med noen som har andre mål, sier Sean-James.
Når Vårt Land spør om han er her for å finne seg partner, ler 18-åringen.
– Det er ikke hovedpoenget. Det viktigste er å lære av programmet. Men du vet aldri hva som vil skje.
Videoundervisning
Selv om det er viktig for de tre å ha nær familie i Jehovas vitner, er de opptatt av å behandle alle mennesker med godhet og kjærlighet. Gloria trekker frem jobbrelaterte situasjoner, der ting kan bli vanskelig.
– Jeg kan tenke: «Jeg har bibelske prinsipper. Hvilke prinsipper kan jeg bruke når jeg forholder meg til kollegene mine?». Det hjelper meg veldig mye, i stedet for å prøve å fikse ting helt på min egen måte, sier Gloria.
Jeg vil dele de samme målene med partneren min
— Sean-James Sekabembe
Tålmodighet med ikke-troende er blant temaene på stevnet. Gjennom videoer vises det frem scener der en familie møter på ulike utfordringer. Det kan være hvordan man går frem for å snakke med et ikke-troende familiemedlem, eller hvordan stressende situasjoner hjemme kan skape gnisninger i relasjoner.
I videoene vises det hvordan man kan bruke tålmodighet og forståelse for å bedre situasjonene.
– Jeg satt veldig pris på videoene fordi de viser praktiske måter man kan utvise tålmodighet i familien, sier Sean-James.
Han forteller at han går på skole med mange som ikke tror, som han også har gode relasjoner med.
– Jeg ser på dem som mine potensielle brødre og søstre. Så jeg behandler dem som jeg ville behandlet enhver som er Jehovas vitne.
Om de er interessert i å høre om troen eller ikke, er ikke så farlig.
– Vi er bare mennesker og behandler andre slik vi selv vil bli behandlet, sier Sean-James.
[ Frå innsida av eit manisk sinn ]
Nærest sine søsken i troen
Katherine Toxvig (28) har reist fra Tyskland sammen med mannen Thomas (28) for å være på stevnet. Hun er opprinnelig fra Den dominikanske republikk, mens Thomas er dansk.
– Når det gjelder livet med en partner, så påvirker det virkelig et ekteskap å ha samme moralsk grunn og samme livssyn, sier Katherine.
Vi møter ekteparet Toxvig sammen med tyske Sophie Pietrzok (23) og amerikanske Sara Canady (20).
– Det viktigste forholdet i livet mitt er forholdet mitt til Gud. Det er viktig for meg at de jeg er virkelig nær, hjelper meg å utvikle det forholdet, forteller Sara.
Hun har også familiemedlemmer som ikke deler troen, men som hun likevel elsker dypt, forteller hun.
– Men de jeg er nærest, er de som hjelper meg med troen.
Sophie sier seg enig. Både hun og Sara er single, men vil helst finne seg en partner som også er et Jehovas vitne.
Det viktigste forholdet i livet mitt er forholdet mitt til Gud
— Sara Canady
– Hvis du for eksempel vil ha barn og har forskjellig syn på ting, så kan det være vanskelig å få det til å fungere, sier Sophie.
Hun trekker også frem det praktiske og fine ved å gjøre ting som å dra på stevner eller misjonere sammen.
Bevisst kjærlighet
– Hva om dere skulle forelsket dere hodestups i en som ikke tror?
– Vi har vel alle opplevd at det skjer med noen vi kjenner, sier Katherine og ser bort på vennene.
Hun forteller om andre som har valgt å dele livet med noen utenfor trossamfunnet, som har møtt på vanskeligheter på veien.
– Livene deres blir ikke alltid like lykkelige som de forutser. Det er alltid deres valg, men vi bryr oss jo om at vennene våre er lykkelige, sier Katherine.
Hun tenker at man kan forberede venner på konsekvensene av et sånt valg, samtidig som de må få bestemme selv.
– Det høres jo litt krast ut. Men det å forelske seg, det er ikke sånn at du må ha et menneske og ikke kan gjøre noe med det. Kjærlighet er ikke noe som bare skjer med deg. Det er mer et bevisst valg, mener Sophie.
Misjonsprosjektet
Hos Jehovas vitner står misjonsbefalingen sterkt. Derfor er det en del av den religiøse praksisen at vitner søker andre mennesker i håp om å få spre budskapet. Det kan være ute på gaten, eller gjennom dørbanking i nabolag.
– Hvordan er det å banke på døren til en fremmed?
– I begynnelsen er det ganske nervepirrende. Vi er jo bare vanlige mennesker, sier Katherine.
Hun opplevde at det var mye vanskeligere å snakke om tro da hun flyttet til Europa fra Den dominikanske republikk.
– Det vi vil, er at folk skal vite mer om Jehova, om Gud, sier Katherine.
Sophie er enig i at det kan være nervepirrende å banke på døren når man ikke vet hva man møter på den andre siden:
– Du vil ikke gjøre folk ukomfortable. Men jeg gjør det fordi jeg vet at det finnes folk der ute som vil bli hjulpet av å høre om dette.
Kjærlighet er ikke noe som bare skjer med deg
— Sophie Pietrzok
