Oppslutningen i kirkevalget pleier å ligge på rundt 12 prosent, med unntak av rekordåret 2015 da 16,7 prosent stemte ved valget.
– Kirkevalget er et veldig sært valg. Om man bruker vanlige mål på kirkevalget er 12 prosent bare en fiasko, sier valgforsker og professor emeritus Bernt Aardal.
Aardal mener at om den typiske oppslutningen i kirkevalget hadde skjedd i et kommunestyre- og fylkestingsvalg, ville ikke de valgene hatt noen legitimitet.
[ For desse førstegongsveljarane er kristne verdiar viktig i valet av parti ]
– Låner legitimitet
Valgforskeren mener dessuten at kirkevalget forsøker å låne legitimitet fra politiske valg.
– Jeg mener noe av problemet er nettopp at man prøver å lage et valg man ellers bruker i politikken.
Aardal forklarer det slik:
– Det har vært en sammenblanding mellom kirkevalg og ordinære valg. Det er ikke helt heldig.
Kirkevalget avholdes parallelt med det offentlige kommunestyre- og fylkestingsvalget.
– Man har gjort kirkevalget til en politisk prosess, slik at man hele tiden arrangerer det samtidig som politiske valg. Det har vært diskusjoner hvor man nesten har hatt de samme lokalene, eller i alle fall nabolokaler. Det mener jeg er sammenblanding av kortene.
[ – En dag kom jeg hjem fra skolen. Og så var ikke mamma der ]
– Ikke fornøyd
– Dette er valgordningen vi har i kirken, men vi er også et ungt demokrati, og ingen valgordning er perfekt, svarer kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum.
Hun forsikrer at de jobber «på alle bauger og kanter» for å øke valgoppslutningen.
– Dette er noe vi tar på det dypeste alvor. Vi er ikke fornøyd med valgoppslutningen så langt og vi jobber for å øke den.
Digitalt grep
Et grep som Raaum håper kan øke oppslutningen er at man ved høstens valg for første gang kan ta i bruk digitale urner.
– Ved forrige nasjonale valg var andelen som avla forhåndsstemme på 50 prosent. Vi har håp om at nettløsningen skal øke oppslutningen til høstens kirkevalg, sier Raaum.
Gjennom en portal på DNK sine nettsider skal man kunne logge inn for å bekrefte at du er deg, og deretter avgi en forhåndsstemme mellom 10. august og 6. september. På valgdagene 10. og 11. september, er det bare mulig å stemme fysisk.
Raaum mener at i tillegg til økt oppslutning er e-valg et godt verktøy for å tilrettelegge valget for de med ned nedsatt funksjonsevne.
– For eksempel opplever blinde at dette er en god tilrettelegging for dem.
– Interessant løsning
Aardal synes internettløsningen er interessant. Han har ledet et utvalg om e-valg, der de ikke anbefalte en digital løsning i nasjonale valg blant på grunn av sikkerhetsmessige bekymringer.
– Men det å prøve det ut ved kirkevalg, kan være interessant. Det er klart at nasjonale, politiske valg er annerledes enn kirkevalg.
Han mener i likhet med Raaum at det kan skape høyere valgdeltakelse, men han kommer også med en advarsel:
– Det kan skape enda større avstand mellom valgresultatet man får og de som blir valgt inn og de som faktisk er de mest aktive i DNK.
– Økt oppslutning kan også være et problem
Aardal mener også at en økt oppslutning ikke nødvendigvis trenger å være en bra ting. Han mener det kan føre til at passive medlemmer i DNK kan bli utslagsgivende.
– Hva slags legitimitet er det når folk som kanskje ikke har noe forhold til DNK kan være utslagsgivende?
Aardal peker på at så lenge man har en folkekirke hvor folk ikke nødvendigvis har valgt selv å være medlem, kan konsekvensen bli at valgresultatet ikke nødvendigvis blir representativt for de som er aktive medlemmer. Aardal mener at kirken har veldig mange medlemmer som ikke har et aktivt forhold til kirken.
Raaum uenig
Det stiller seg Raaum seg kritisk til. Hun mener det blir en påstand om at demokratiseringen av kirkevalget medfører at de som ikke er opptatt av kirken, strømmer til urnene for å påvirke en kirke de ikke bryr seg om.
– Jeg ønsker ikke å bidra til å bygge terskel for A- og B-medlemmer i kirken. Jeg ønsker å bidra til alle måter som skaper engasjement. Alle kirkens døpte medlemmer skal få være med på å bestemme hvordan kirken skal være.
Kirkerådslederen presiserer dessuten at det ikke er kirkevalg som er den viktigste måten å engasjere seg på i kirka.
– Det viktigste kirkelige engasjementet er ikke valget, men deltakelse i menighetene, og arbeidet i menighetene.
---
Kirkevalget 2023
- Kirkevalget 2023 holdes 11. september, parallelt med det offentlige Kommunestyre- og fylkestingsvalget.
- Her velges representanter til menighetsråd, bispedømmeråd og Kirkemøtet (Den norske kirkes høyeste demokratisk valgte organ). Valgperioden er på fire år.
- Til valget har rekordmange organisasjoner varslet at de kommer til å stille liste. I tillegg til den oppnevnte nominasjonskomiteens liste stiller Åpen Folkekirke, Bønnelista og Frimodig kirke.
---
17.07.23: Vårt Land publiserte i en tidligere utgave av denne saken at organisasjonen «kirken for alle» stiller liste. Det stemmer ikke, og feilen er nå rettet.
