– Jeg skulle ønske vi i samfunnet kunne verdsatt folkehøgskolene mye mer, også utover flyreisene.
Det sier Astrid Bjerke, seniorrådgiver og miljøfyrtårnkonsulent i Framtiden i våre hender. Hun har arbeidet tett med folkehøgskolene om bærekraft.
I 2019 ble alle folkehøgskolestyrene enige om et Bærekraftsvedtak bestående av fem mål, med den hensikt å inspirere folkehøgskoler til å øke innsatsen for å nå FNs bærekraftsmål.
– Dette er et intensjonsvedtak, og så er det opp til hver enkelt skole hvordan de prioriterer det, sier Katinka Grane, som er rådgiver i Folkehøgskolerådet.
Det første målet er å redusere klimagassutslippene med 40 prosent fram til 2030, med utgangspunkt i utslippene i 2019.
– Å redusere flyreiser som ikke er en naturlig del av undervisningen er spesielt viktig for å nå dette målet, sier Grane.
– Et dilemma
Totalt finnes det 890 forskjellige linjer, på 85 ulike folkehøgskoler. For mange av dem har utenlandsturer vært trekkplasteret.
– Det å skulle redusere flyreiser vet jeg er et dilemma for mange folkehøgskoler, fordi de opplever at det er disse linjene som det er størst kamp om. Det handler om en frykt for å miste elever, sier Bjerke.
Bjerke mener det er lite hensiktsmessig å moralisere og kjefte, men tror det likevel er viktig å problematisere flyreiser på folkehøgskoler, samtidig som man ser på løsninger.
– Utfordringen ligger i å finne ut hvordan vi kan gjøre folkehøgskole like attraktivt uten lange flyreiser, sier hun.
Et sted å begynne er å framsnakke folkehøgskolenes viktige rolle i samfunnet, mener Bjerke.
– Det finnes så mange solskinnshistorier fra folk som har gått på folkehøgskole, og disse må vi løfte frem, slik at det blir et trekkplaster i seg selv.
[ Etter nesten 40 år er orgelet endelig på plass ]
– Ingen tør å begynne
Bjerke mener likevel at det er noen flyreiser som kan forsvares.
– Om elevene kan oppleve noe de ikke kan få til på egen hånd, så vil det være i tråd med folkehøgskolenes intensjon.
Også Grane peker på danningsreiser som en viktig del av folkehøgskolenes tilbud.
– Vi skal bidra til allmenndanning, og derfor er det viktig med danningsreiser for å bli mer bevisst på verden utenfor Norge og hvem man er i det store bildet, sier Grane.
Bjerke tror likevel det kan gjøres på alternative måter, som ved å ta tog eller buss.
– Vi må legge vekt på at reisen i seg selv er en opplevelse, sier Bjerke.
Framtiden i våre hender har samarbeidet med folkehøgskolene om hvordan man kan bevege seg i retningen av å bli enda mer bærekraftig. Bjerke kan fortelle at flyreiser da har vært elefanten i rommet.
– Alle vil få til mindre reiser, men ingen tør å begynne, sier Bjerke.
[ Lisa Børud har fått tydelig beskjed: «Kommer ikke hvis du ikke spiller Tøff nok» ]
Kuttet alle flyreisene
Lofoten Folkehøgskole er én skole som har tatt sjansen. I 2020 kuttet de alle flyreiser på sin skole, og i fjor vant de bærekraftsprisen fra Folkehøgskolerådet for tiltaket.
– Vi ser at Lofoten folkehøgskole har opplevd veldig engasjement for bærekraftsprofilen de har skapt, sier Grane.
Sentralt ønsker Folkehøgskolerådet å utvikle ressurser for å hjelpe folkehøgskolene mot å nå målene i Bærekraftvedtaket.
– Det er en spennende utfordring å tilrettelegge for mer bærekraftige reiser som engasjerer, sier Grane.
