Religion

Kritisk til antallskrav: – Jo mer det øker, jo større blir konsekvensene

TRO- OG LIVSSYN: Trossamfunn må ha minst 100 medlemmer for å få statsstøtte, foreslår barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp). – Kan føre til en strukturell omlegging av bevegelsen vår, sier Øystein Gjerme, leder i Pinsebevegelsen i Norge.

– Hvis medlemskravet økes, så fører det til en total strukturell omlegging av måten vi er bevegelse på. Jo mer det øker, jo større er konsekvensene.

Det sier Øystein Gjerme, leder for Pinsebevegelsen i Norge, etter at Kjersti Toppe sendte endringsforslag i Trossamfunnsloven ut på høring. Barne- og familiedepartementet har bedt tros- og livssynssektoren om innspill på om grensen for statsstøtte skal settes ved 100, 300 eller 500 medlemmer.

I tillegg er 40 prosent kjønnsbalanse og skjerpet lovverk mot trossamfunn som bidrar til å true landets demokrati blant endringene som foreslås. Høringssvarene må leveres innen midten av oktober.

Om kravene blir vedtatt, kan det få konsekvenser for flere tros- og livssynssamfunn.

– Vi håper at vi gjennom dialog kan få til de endringene vi mener er riktige, sa Toppe til Vårt Land torsdag.

– Lei avvisning

– For noen menigheter vil antallskravet være vanskelig å møte, og det kan oppleves som en lei avvisning fra storsamfunnet, sier Gjerme.

Selvstendige og lokalstyrte menigheter er en hjørnestein i Pinsebevegelsen. Ved å øke kravet for antall medlemmer, vil Pinsebevegelsens organisering endres totalt og i gå imot deres historiske modell, ifølge Gjerme.

– Å bli fratatt retten til å registrere seg som trossamfunn er en alvorlig beskjed å få, men vi i Pinsebevegelsen i Norge håper å kunne hjelpe de mindre menighetene, om forslaget vedtas, sier han.

Da medlemskravet på 50 medlemmer ble vedtatt i 2020 førte det til at 58 menigheter meldte seg inn i den nasjonale trossamfunnet Pinsebevegelsen i Norge, som nå har 1600 medlemmer.

– Vi håper og tror at Senterpartiet, på samme måte som oss, er opptatt av lokalt selvstyre og forankring, og ikke øker kravet til mer enn 100, sier Gjerme.

Til tross for at Gjerme er skeptisk til å øke kravet i det hele tatt, sier han at Pinsebevegelsen er fleksibel og at de håper å finne gode løsninger.

Også Norges kristne råd skulle ønske at dagens antallskrav ble videreført, ifølge generalsekretær Erhard Hermansen.

Han mener det er viktig at det tas hensyn til de små trossamfunnene som ikke har noe naturlig forbund å knytte seg til, som for eksempel Kvekersamfunnet.

---

Rydder i troslov

  • Barne- og familieminister Kjersti Toppe er statsråden med ansvar for tros- og livssynssektoren i Støre-regjeringen.
  • Dagens utgave av Trossamfunnsloven ble vedtatt våren 2020 og trådte i kraft 1. januar 2021. Den er en helhetlig lov for hele tros- og livssynssektoren.

---

– Bør prioritere andre utfordringer

– Vi tenker det er positivt at det er en åpen høring på antallskravet. Jo høyere kravet settes, desto viktigere er det med unntaksregler, sier Ingrid Rosendorf Joys.

.

Hun er generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), en paraplyorganisasjon som består av tros- og livssynssamfunn fra flere ulike religioner.

STL har tidligere gitt uttrykk for at de synes at når Trossamfunnsloven kom i 2020, burde den få virke litt, før den på nytt ble endret, ifølge Joys. Hun er likevel ikke overrasket over at det nå kommer forslag til endring, ettersom det ble meldt om i Hurdalsplattformen.

– Vi tenker at en slik prosess tar mye fokus, og at det er mange andre temaer som er viktigere å diskutere og ta tak i.

Nå håper generalsekretæren at man søker bred enighet på Stortinget, når endringer likevel tas opp.

Foretrekker «aktivitetskravet»

Ett av forslagene er å ha minst 40 prosent representasjon av hvert kjønn, for å kunne være et registrert trossamfunn. I høringsforslaget legges det frem tre alternativer for å sikre dette.

  • Innføre et absolutt krav til de sentrale organene i trossamfunnene, der de kan nektes tilskudd om de ikke har 40 prosent kvinner eller 40 prosent menn i styret.
  • Stille såkalt «aktivitetskrav» til styrende organer. Dette skal ikke være avgrenset til topporganene, men gjelde også nedover i organisasjonen. For å få tilskudd, må trossamfunnene bekrefte og vise at de jobber for 40-prosents andel.
  • En kombinasjon av modellene: Absolutt 40-prosents krav til sentralorganet, og «aktivitetskrav» til de andre leddene.

Regjeringen har selv pekt ut alternativ nummer to til favoritt.

– Vi ser også på dette som et godt alternativ, og det er realistisk å få til. Mange har allerede begynt å jobbe for å få flere kvinner inn i styrene, sier Joys.

Gjerme synes alternativene er et godt utgangspunkt for eventuell lovendring.

Også Erhard Hermansen i Norges kristne råd er glad for at departementet har et ønske om dialog.

«Når det gjelder kravet om kjønnskvotering er det viktig å understreke at alle Norges kristne råd sine medlemskirker ønsker å arbeide for likestilling, men mener det heller må skje gjennom dialog enn at det blir et lovmessig krav», skriver Hermansen i en e-post til Vårt Land.

Intern prosess

– Vi har fått høringsnotatet og må bruke tiden på å lese den for å komme med høringssvar før fristen i oktober, sier Kirkerådsdirektør Ingrid Vad Nilsen.

Ingrid Vad Nilsen, direktør i Kirkerådet.

Hans Rossiné, kommunikasjonssjef i Oslo katolske bispedømme, sier dette er varslede endringsforslag, og at kirken synes det er sympatisk at Toppe legger opp til en bred forankring og god dialog med trossamfunnene før regjeringen konkluderer.

– Vi stiller oss positive til at trossamfunn bør tilstrebe representativitet i sine administrative organer, sier Rossiné.

Både Den norske kirke og Den katolske kirke i Norge skal nå sette seg å utforme høringssvar, utover det har trossamfunnene foreløpig ingen flere kommentarer.

Les mer om mer disse temaene:

Julie Horpestad

Julie Horpestad

Julie Horpestad er tilknyttet Vårt Land som journalist i religionsavdelingen.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion