Religion

Espen Ottosen: – Tror Trettebergstuen må bite i seg ordene om noen år

LOVFORSLAG: Samfunnsdebattant Espen Ottosen mener regjeringens konverteringsterapiforbud står i fare for å kriminalisere frivillige samtaler mellom voksne mennesker. Elisabeth Meling i Skeivt Kristent Nettverk mener lovforslaget er tydeligere enn det forrige.

– Jeg tenker at loven har gode intensjoner. Men vi får først og fremst en lov som er unødvendig. Det vil undre meg om den kommer til å bli anvendt i det hele tatt.

Det sier Espen Ottosen, samfunnsdebattant og informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband, etter å ha lest gjennom mesteparten av lovforslaget mot konverteringsterapi.

Loven ble presentert av regjeringen fredag. Den vil ramme «den som krenker en annen ved å anvende psykoterapeutisk, medisinsk, alternativmedisinsk eller religiøst baserte metoder eller lignende systematiske fremgangsmåter, i den hensikt å påvirke vedkommende til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet».

Strafferammen for å utføre konverteringsterapi skal være bot eller fengsel inntil 3 år og 6 år hvis overtredelsen er grov.

Ottosen mener loven er både problematisk og uklar.

– Jeg opplever at loven står i fare for å kriminalisere frivillige samtaler mellom voksne mennesker, i tillegg til bønn.

Tror ikke på dom

Han viser til at forslaget vil ramme den som bruker «religiøse metoder» for å påvirke til å «fornekte eller undertrykke» seksuell orientering eller kjønnsidentitet.

– Kan det ramme noen som ønsker å leve i sølibat, og søker veiledning og hjelp til dette?

– Prinsipielt står dette i fare for å rammes. Fordi det er mange i vår tid som vil mene at homofile som velger sølibat undertrykker sin seksualitet. De som gir støtte og hjelp i form av samtaler, kan beskyldes for å prøve å påvirke vedkommende.

Ottosen tror likevel ikke det vil bli noen domfellelser av denne typen. Det fordi departementet understreker at metodene som brukes må være intensive og påtrengende, og at de må være krenkende.

– Kristen sjelesorg er i minimal grad intensiv og påtrengende, og skal heller ikke være det. Det som foregår må også være krenkende i juridisk forstand. Men forslaget skaper likevel en uklarhet.

Venter med jubelen

– Dette er mer konkret enn det forrige forslaget. Dette er nærmere vårt forslag på første høringsrunde. Jeg føler dette er tydeligere, og bedre definert.

Det sier Elisabeth Meling, leder for Skeivt kristent nettverk, om det nye lovforslaget mot konverteringsterapi. Hun er mer fornøyd med dette forslaget enn det forrige som ble lagt fram.

Meling var selv tilstede på regjeringens pressekonferanse på fredag.

– Dette er en historisk begivenhet som det er viktig å være med på. Jeg håper at dette er den neste steinen på byggverket til å gjøre livet til skeive enda tryggere, og særlig skeive kristne, sier Meling.

Hun forklarer viktigheten av lovforslaget slik:

– Det er viktig sånn at de som faktisk har opplevd å bli utsatt for dette har et vern. Det er såpass skadelig, og vi har sett så mange historier hvor man snakker om ødelagt selvbilde. Det er veldig viktig at skeive kan leve gode liv, ha tryggheten om at vi har et vern mot sånne overtredelser.

– En lov å juble for?

– Jeg synes det er rart å juble for noe som er selvsagt. Jeg verdsetter at vi har fått et vern. Jubelen er forbeholdt dagen man ikke lenger opplever krenkelser.

Konverteringsterapi

Forbønn kan rammes

I lovforslaget utdypes det hva som menes med «religiøst baserte metoder».

«Etter departementets syn er det klart at religiøs praksis der utøveren forsøker å drive ut det man anser er demoner eller onde ånder som har tatt bolig i eller tatt styring over en person, bør anses som en religiøst basert metode», heter det.

«Det samme vil for eksempel gjelde offentlig håndspåleggelse eller andre systematiske forsøk på helbredelse og lignende gjennom religiøse ritualer. Departementet opprettholder også sitt standpunkt om at det ikke kan utelukkes at forbønn i en-til-ensammenheng med påvirkningshensikt etter omstendighetene kan rammes av straffebudet»

Ingrid Rosendorf Joys er generalsekretær i paraplyorganisasjonen Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). Blant medlemsorganisasjonene tror hun det vil være delte meninger om regjeringen har dratt forbudet mot konverteringsterapi for langt.

– Alle tros- og livssynssamfunn hos oss tar avstand fra tvang og vold, selvfølgelig også på dette feltet. Men når lovforslaget kan ramme et forbud mot forbønn, også for en voksen person som selv ønsker en endring, tror jeg det av mange vil oppleves som et spørsmål som utfordrer religionsfriheten. Andre vil nok tenke at det det kan være greit, da en slik praksis vil kunne ha skadelige konsekvenser, sier hun.

Debattt om den nye loven om tros- og livssynssamfunn arrangert av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lang prosess

Prosessen mot forbudet har vært lang: Etter debatt om VGTVs serie om homoterapi gikk Solberg-regjeringen i gang med å forberede et forbud. Et høringsutkast kom sommeren 2021. Men da Trettebergstuen overtok som fagstatsråd var hun klokkeklar: Et strengere forbud enn forgjengerens versjon måtte på plass.

I pressemeldingen fra regjeringen fredag uttalte kulturminister Anette Trettebergstuen at forbudet vil gjøre «livene til mange bedre».

– Hvis statsråden ikke bare vil drive symbolpolitikk, tror jeg faktisk at hun om noen år må bite ordene i seg, når det viser seg at loven antakelig ikke har ført til en eneste domfellelse. Men det kan føre til masse jobb for rettsvesenet, og en del grunnløse anmeldelser, sier Espen Ottosen.

---

Omstridt forbud

  • I Hurdalsplattformen lovet Støre-regjeringen å forby konverteringsterapi. Men regjeringserklæringen sa ikke noe om strengheten i et forslag.
  • Også Solberg-regjeringen sendte ut forslag om et forbud mot konverteringsterapi (også omtalt som «homoterapi». Men de borgerlige ville blant annet ikke totalforby dette for voksne.
  • I juni i fjor sendte kultur- og likestillingsministeren en langt strengere utgave med totalforbud ut på høring. Frist var i oktober. Sent i mai klarerte Sps stortingsgruppe regjeringens forslag.

---

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen er nyhetsleder på religionsavdelingen i Vårt Land.

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen til Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion