– Hva slags stillinger de ansatte i oppsigelse er tilbudt har liten betydning, sier Henning M. Heitmann.
Han er arbeidsrettsadvokat og partner i Sands Advokatfirma. Gjennom media er han kjent med den økonomiske situasjonen til Ansgar bibelskole i Kristiansand, som er eid av Misjonskirken Norge.
Lavt elevtall og kutt i tilskudd har ført til at skolen nylig har vært nødt til å ty til nedskjæringer.
Det har resultert i at 0,65 prosent stillinger er nedbemannet i form av oppsigelser. 2,8 stillinger er gitt som endringsoppsigelser med tilbud om stillinger andre steder i Ansgarkonsernet, har rektor Ingunn Folkestad Breistein opplyst.
Dagen kunne i går melde at flere ansatte reagerer på endringsoppsigelsene. Enkelte har fått tilbud om stillinger som ikke likner det de hadde fra før.
– Han som hadde jobben som linjeleder for disippel, er tilbudt jobb som vaktmester, mens inspektøren er tilbudt jobb innen administrasjonen i konsernet, uttalte tillitsvalgt for de ansatte ved bibelskolen, John Yngvar Syvertsen, til avisen.
Ifølge ham har ansatte krevd forhandlingsmøter fordi de opplever oppsigelsene som problematisk. Begge parter har engasjert jurister i prosessen.
Hva slags stillinger de ansatte i oppsigelse er tilbudt har liten betydning
— Henning M. Heitmann, arbeidsrettsadvokat og partner i SANDS Advokatfirma
Saklige kriterier
Heitmann skriver i en e-post til Vårt Land at det fremkommer altfor lite informasjon i saken til at det kan vurderes om de enkelte oppsigelsene er lovlige.
– Det er mange krav til arbeidsgivere som skal nedbemanne, men generelt sett er det arbeidsgivers styringsrett å fastsette hvor mange stillinger som skal være i virksomheten og hva disse skal inneholde, sier han.
Han påpeker at det også er arbeidsgivers rett til å beslutte endringer i organisering.
– Når det på den andre siden skal vurderes om enkeltansatte er riktig behandlet, må det avklares om de som berøres med oppsigelser eller vesentlige endringer er valgt ut på saklig begrunnet måte. Utvelgelse skal være basert på kriterier som er saklige, for eksempel kompetanse eller ansiennitet, skriver han.
Sosiale ulemper skal også tas hensyn til, påpeker han.
[ Oppsigelsene ved Ansgar: – Bibelskolelærer tilbudt jobb som vaktmester ]
– Helt ordinært
Ifølge de ansattes tillitsvalgte har altså flere krevd forhandlingsmøte fordi de opplever oppsigelsene som problematisk.
Heitmann forteller at det ikke er uvanlig å be om forhandlingsmøte etter oppsigelse, da det gir mulighet for å få utdypet begrunnelsen for hvorfor man ble berørt med en oppsigelse.
– I tillegg vil mange ønske seg mer økonomisk kompensasjon enn lønn i oppsigelsestid. Ofte er slike ønsker basert på annet enn juridiske posisjoner. Dette er helt ordinært i nedbemanningsprosesser, og ikke grunn til å anse dramatisk, skriver advokaten.
[ Brøt med menigheten: – Visste at jeg kom til å såre familie og venner ]
– Kan bli fornærmet
Hva slags stillinger de ansatte i oppsigelse er tilbudt har liten betydning, ifølge Heitmann.
– Noen kan bli fornærmet av å bli tilbudt «lavere stilling» enn før, men det er nå slik at arbeidsgiver har en plikt til å tilby også lavere stillinger som skal besettes dersom det ikke er stillinger på tilsvarende nivå som arbeidstaker er kvalifisert for. Slik er loven, skriver advokaten.
Selv mener han arbeidsgiver håndterer situasjonen riktig ut fra disse forutsetningene.
– Hvis du snur på det, så er det jo bedre for en overflødig lærer å få tilbud om en administrativ jobb eller vedlikeholdsarbeid enn at virksomheten ansetter nye i slike stillinger uten at læreren får mulighet. Derfor er loven slik, skriver han.
[ Vårt Land mener: «Tjenestedelingsprinsippet vil fortsette å skape uro» ]
– Ikke grunnlag for kritikk
Selv mener han det er «ganske bra» at arbeidsgiver har klart å finne nytt arbeid til 2,8 stillinger, samt at 0,65 årsverk er oppsagt uten noe nytt stillingstilbud.
– Her har de også tilbudt stilling i konsernet til en ansatt, og det går ut over lovens krav per i dag, skriver Heitmann.
Han påpeker at det fra 1. januar 2024 blir det innført slike konsernregler, men at dette ikke er noen plikt for arbeidsgiver i dag.
– Ut fra det som fremgår av mediesaken ser jeg ikke grunnlag for kritikk, men det er jo mye vi ikke kjenner til av relevante fakta her, skriver han.
