– Jeg mener vi bør være forsiktige med å formidle håp om at seksuell orientering kan endres, sier Espen Ottosen, informasjonsleder i Misjonssambandet.
Opp gjennom årene har ulike organisasjoner og nettverk – såkalte «ex-gay-bevegelser» – gitt homofile håp om å bli heterofile. Denne uken skrev Ottosen et leserinnlegg i Vårt Land hvor han tar et oppgjør med en slik tankegang.
Mer enn før er han overbevist om at tilbud om «helbredelse» til homofile, for eksempel i form av konverteringsterapi, har gjort mer skade enn gagn.
– Mange av de som fikk et håp om endring opplevde egentlig å få et ganske krevende liv. I år etter år ventet de på en endring, men ble til slutt desillusjonerte, sier Ottosen.
I innlegget trekker han fram den nedlagte organisasjonen Exodus International som et eksempel på en bevegelse som ga homofile håp om at det er mulig å endre seksuell legning.
Selv har han i flere år tilhørt representantskapet i Til Helhet, et tverrkirkelig kontaktforum for seksualitet og kristen tro. De har blant som formål å «formidle tro på at endring i seksuell orientering er mulig».
– I kjølvannet av innlegget, er dette et budskap du fortsatt kan stå inne for?
– Jeg tenker i dag at formuleringen kunne vært noe mer dempet, sier han.
For ordens skyld: Til Helhet avviser at de driver med konverteringsterapi.
– Hjerteskjærende
Det er boka Still Time to Care av Greg Johnson som har bidratt til å forsterke Ottosens oppfatning av hvor skadelig håpet om at det går an å endre seksuell orientering kan være.
Johnson er en konservativ, kristen pastor fra USA som lenge håpet at han kunne gå fra å være homofil til å bli heterofil. Som 50-åring måtte han imidlertid medgi at han aldri har vært tiltrukket av kvinner, skriver Ottosen i debattinnlegget.
I boka viser Johnson til flere historier om mennesker som i årevis levde med ønsket om å bli heterofil.
«Noen ga opp etter tiår med ulike samtaleprogrammer. Noen levde et dobbeltliv. Noen levde i ekteskap som ikke fungerte», skriver informasjonslederen i Misjonssambandet, som omtaler historiene som «hjerteskjærende».
– Omlegging av livsstil
Ottosen har i en årrekke vært en profilert forsvarer av tradisjonell, kristen samlivsetikk. Det innebærer at det seksuelle samliv er forbeholdt det livslange ekteskapet mellom én mann og én kvinne. I møte med homofile kristne medgir han at det kan virke lettvint å gi håp om at endring av seksuell legning er mulig.
Ifølge Ottosen finnes det eksempler på homofile som opplever at dere seksuelle orientering har blitt forandret, i hvert fall i noen grad. Disse historiene mener han bør tas på alvor, men de bør ikke løftes fram som en forventet løsning.
– Jo flere kristne homofile jeg har møtt, og jo mer jeg har lest av Johnson, jo tydeligere blir det for meg at en endring i minimal grad handler om at en homofil orientering forsvinner eller blir til en heterofil orientering. Som oftest er det snakk om en omlegging av livsstil, sier han.
[ Nærmer seg homoterapi-forbud: – Med en bred definisjon vil alle konservative kristne bli rammet ]
Løfter fram sølibatet
Ifølge Ottosen antyder Greg Johnson i boka at det på 70- og 80-tallet ga en viss status i konservative miljøer å kunne si at en hadde blitt «fri fra homofilien». Det signaliserte en vilje til endring og helliggjørelse.
– Men med dette sto «ex-gay-bevegelsen» også i fare for å signalisere at dersom du slo deg til ro som en single, homofil kristen, så var det noe galt med både troen og optimismen din, sier Ottosen
Selv mener han at sølibatet bør løftes fram som som et kristent ideal, og forteller at han kjenner flere homofile som har gått for denne løsningen.
– De personene skal møtes med stor respekt. Jeg ser på dem som forbilder, og jeg vil på ingen måte signalisere til dem at det er noe galt med hverken dem eller troen deres.
– Er det et overtramp å tilby forbønn til noen som ønsker å endre seksuell orientering?
– Jeg synes det er uklokt å love eller signalisere at en endring i seksuell orientering er det kristne svaret for den som opplever å være homofil.
[ Skyhøyt sykefravær blant kvinner i Den norske kirke ]
Uenig med Ottosen
Styreleder i Til Helhet, Ole Gramstad Jensen, er ikke enig med Ottosen i at vedtektene til det tverrkirkelige kontaktforumet bør justeres.
– Jeg tror ikke vi skal tone ned troen på at endring er mulig, skriver han i en e-post til Vårt Land.
Han mener det er to grøfter en bør passe seg for i dette komplekset.
– Den ene grøften er å avvise fortellingene til de som har opplevd krevende ting i møte med den såkalte «ex-gay bevegelsen» (primært i USA). Den andre grøften er å betvile eller «kansellere» vitnesbyrdene til de som forteller om (varig) endring. Når man balanserer mellom disse grøftekantene - og veien kan fort bli smal - så er det viktig å løfte blikket og se mot et konstant punkt på veien. Dette er Guds Ord. Alt må prøves på det, skriver Gramstad Jensen.
– Bør ikke gjøre «endring» til målet
Styrelederen er tydelig på at at man bør anerkjenne at mange mennesker i «ex gay bevegelsen» sitter med brutte håp.
– Men svaret er neppe å vise til sølibatet som eneste alternativ. Hva sier man da til de som faktisk har opplevd endring? Bringer man ikke da disse stemmene til taushet? Dessuten: Hvis sølibatet er eneste farbare vei, vil mange føle byrden for stor å bære i vår individualistiske kultur. Å gi opp muligheten for endring vil i realiteten være en katalysator for liberal telologi, skriver han.
Videre mener Gramstad Jensen at det er viktig å definere hva en mener med «endring» av seksualitet.
– I bunn og grunn er det ikke et kontroversielt ståsted at endring i seksuell orientering er mulig, skriver han, og viser til en britisk studie som han mener understøtter hans syn på det.
– Når man snakker om endring snakker man gjerne om to ting: reduksjon i likekjønnet tiltrekning, og økning i tiltrekning mot det motsatte kjønn. Man kan oppleve endring i begge disse elementene, skriver han.
Gramstad er enig med Ottosen i at man skal være varsom med å love endring.
– Det har Til Helhet da heller aldri gjort. Man bør nok heller ikke gjøre «endring» til målet, og her ligger det nok berettiget kritikk mot deler av den amerikanske ex-gay-bevegelsen. Men man må ikke kaste ut barnet med badevannet, skriver han.
