Kirker tapte mot staten i retten

De nordiske folkekirkene krevde 30 millioner kroner fra staten etter det de mente var manglende utbetalt statsstøtte. I fjor tapte de saken i tingretten, men valgte å anke saken. I februar møttes partene derfor på ny, denne gangen i Borgarting lagmannsrett.

Nå har dommen falt.

«Lagmannsretten har kommet til samme konklusjon som tingretten, og kan i stor grad slutte seg til tingrettens vurderinger. (...) Anken skal derfor forkastes», heter det i dommen som ble klar 15. mars.

– Våre klienter er skuffet over resultatet og lagmannsrettens avgjørelse. Særlig gjelder dette fordi søksmålet ble anlagt etter anbefaling fra daværende Sivilombudsmann, sier advokat Frode Sulland, som sammen med advokat Henriette Willix representerer de nordiske (svenske, finske og islandske) folkekirkene i Norge.

Fikk støtte fra Sivilombudet

Det er årene 2017 til 2019 de nordiske folkekirkene mener staten skylder dem penger for.

Bakgrunnen for saken er at folkekirkene tidligere, etter avtale med staten, har fått lov til å bruke medlemsregistrene fra sine hjemland, slik at de kunne overføre medlemskap når en finne, islending eller svenske flyttet til Norge. Disse medlemmene fikk de så statsstøtte for.

I 2015 vedtok imidlertid Kulturdepartementet at ordningen skulle endres. Siden 2016 har de nordiske folkekirkene i stedet vært nødt til å innhente et aktivt samtykke fra hvert enkelt innflyttet medlem for å motta statsstøtte for dem. For kirkene har vedtaket ført til en betydelig reduksjon i statsstøtte.

Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen) har støttet folkekirkenes vurdering av medlemskap, og anbefalte dem i 2018 å gå til søksmål mot staten.

Denne støtten har spilt en avgjørende rolle i anken til de nordiske folkekirkene.

– Den eneste grunnen til at vi anket saken, er fordi Sivilombudets vurdering ikke ble behandlet i dommen, uttalte Per Anders Sandgren, kyrkoherde i Svenska kyrkan, til Vårt Land tidligere i år.

Den eneste grunnen til at vi anket saken, er fordi Sivilombudets vurdering ikke ble behandlet i dommen

—  Per Anders Sandgren, kyrkoherde i Svenska kyrkan i Norge

[ Kirkeverge ba robot lage påskepreken: Se resultatet ]

– Må stilles samme krav for tilskudd

Et sentralt punkt i ankesaken i februar handlet om hvorvidt endringen i støtteordningen i 2015 krevde hjemmel i lov, eller om kravet til aktiv tilslutning allerede fulgte av loven. De nordiske folkekirkene mener førstnevnte. De mener dessuten at regelendringen fra 2015 strider mot religionsfriheten.

Men fra tingretten, og nå også lagmannsretten, får de altså ikke gehør.

Lagmannsretten er i dommen tydelig på at medlemskap i et trossamfunn krever aktiv tilslutning. Det holder ikke med «en antakelse om at vedkommende ønsker å være medlem».

Praksisendringen, som kom til uttrykk i rundskriv fra departementet i 2015 og 2016, mener lagmannsretten må «sees som en konstatering av at den tidligere særordningen for de nordiske folkekirkene ikke var i samsvar med lovens krav, og at det etter loven må stilles samme krav for tilskudd til de nordiske folkekirkene som til andre trossamfunn», heter det i dommen.

De mener «det kan stilles spørsmålstegn ved at departementet brukte så lang tid på å komme fram til dette, og at man i mellomtiden hadde en ulovhjemlet særordning for de nordiske folkekirkene».

«Dette endrer imidlertid ikke på at rundskrivet etter lagmannsrettens syn bygger på en korrekt, om enn sen, forståelse av lovens krav», skriver de.

– Tid til å innrette seg

Lagmannsretten påpeker at praksisendringen hadde stor betydning for de nordiske folkekirkene, men at praksisendringen først ble gjort gjeldende fra tilskuddsåret 2017.

«Menighetene hadde derfor tid til å innrette seg. At de brukte noe av denne tiden til å bestride berettigelsen av endringen fremfor å fremskaffe de nødvendige bekreftelsene, er deres eget ansvar», heter det i dommen.

Lagmannsretten kan heller ikke se at praksisendringen innebar noe brudd på religionsfriheten.

[ Min tro: Lewi Bergrud har aldri sett på seg selv som en forkynner, men nå er han med på å lede folk til tro ]

Har ikke tatt stilling til anke

Advokat Frode Sulland opplyser til Vårt Land at de foreløpig ikke har tatt endelig stilling til om det vil bli anket over dommen til Høyesterett.

De 30 millioner kronene som folkekirkene mener de har krav på, er fordelt slik: 21, millioner kroner til den svenske menigheten, 6,5 millioner til den islandske menigheten og 4,8 millioner kroner til den finske menigheten.

[ Visste ikke at hun var nominert til kirkevalget. – I tråd med regelverket, svarer Kirkerådet ]