Tar ikke gjenvalg: – Har vært mye mer krevende enn jeg var forberedt på

– Jeg synes de fire årene har vært nok. Det tok mer energi og krefter enn jeg hadde sett for meg. Jeg hadde trodd at jeg skulle takle det bedre, at jeg hadde forsvarssystemer for at det skulle gå fint, sier nestleder i Stavanger bispedømmeråd, Thor Magne Seland, til Vårt Land.

Han legger ikke skjul på at det er posisjonen som åpent homofil, i et likekjønnet ekteskap, kombinert med tøffe debatter om LHBT-personers plass i Den norske kirke, som gjør at han ikke orker en periode til.

– Jeg vil ikke ha et enighetstyranni – jeg liker diskusjoner. Men når det blir personlig, når det går på ting man ikke kan gjøre noe med, da går man forbi en grense.

Seland understreker at beslutningen om å ikke ta gjenvalg ikke har noe å gjøre med den nylige Facebook-konflikten mellom ham og bispedømmerådsmedlem Therese Egebakken å gjøre.

[ Konflikt-innlegg ble likevel ikke drøftet i Stavanger bispedømmeråd: – Unaturlig ]

Han trekker heller frem spørsmålet om å vektlegge samlivsform ved ansettelser, som en særlig vanskelig sak å stå i. I desember 2020 besluttet Stavanger bispedømmeråd at det fortsatt skulle være åpning for å spørre om kandidater lever i homofilt samliv, og vektlegge det ved ansettelser i Stavanger bispedømme.

– Det er lov å mene at likekjønnet ekteskap ikke er i takt med Bibelen, presiserer Seland.

– Men når vi krever noe annet av en homofil prest som søker en stilling, så mener jeg at det går et skille. Jeg synes vi burde vært enige om at man ikke skal forskjellsbehandle, sier han.

Handler om livet

– Dette er en kjent utfordring, og noe vi regelmessig tar opp i den kirkelige samtalen. Noen diskusjoner er rent teologiske, mens andre også handler om mennesker og deres liv. Da blir det en ekstra kostnad å stå i det, sier Gard Sandaker-Nielsen til Vårt Land.

Han leder Oslo bispedømmeråd og er Åpen folkekirkes leder og kandidat til å ta over som kirkerådsleder etter Kristin Gunleiksrud Raaum.

Sandaker-Nielsen forteller at de har både formelle og uformelle møteplasser i Åpen folkekirke hvor tillitsvalgte kan ta opp ting som er utfordrende, dele erfaringer og debrife etter møter som har vært vanskelige.

– Er det bispedømmer hvor det er tøffere å stå i dette, slik dere har opplevd det?

– Der hvor diskusjonen fortsatt går regelmessig, så blir kostnaden større enn på steder hvor man ikke møter dette i det daglige.

Sandaker-Nielsen påpeker at flere bispedømmer har fjernet muligheten for å spørre om samlivsform ved ansettelser for lenge siden. I Oslo, hvor han selv sitter som rådsleder, har det ikke vært et tema nå – i motsetning til bispedømmer som Agder og Telemark, Stavanger og Møre.

– Når mener dere at debattene går for langt?

– Å være uenig, er naturlig, og vi har sagt at det skal vi leve med. Problemet oppstår når man blir definert som en som ikke tar Bibelen på alvor og lever feil. Til tider opplever vi at det er mennesker og livet som blir tråkket på, og at man dermed ikke debatterer på like premisser.

Sandaker-Nielsen påpeker at det ikke er lenge siden de som støtter likekjønnet vigsel, var i mindretall. Det var vanskelige kår da, sier han.

– Nå er vi heldigvis et annet sted, men så må vi komme dit også i samtaleklimaet at vi lever med uenigheten. Der synes jeg vi har en vei å gå.

Å være en sak

Thor Magne Seland har hatt en rekke verv før, blant annet som leder og ordførerkandidat for Sandnes Høyre.

– Som politiker opplevde jeg aldri noe som lignet den typen ordveksling så direkte, sier han.

– Jeg har aldri følt meg diskriminert før jeg tok et verv i Den norske kirke. Det at jeg lever i et homofilt ekteskap, har aldri gjort at jeg har følt at jeg må gjøre noe annerledes – helt til jeg kom inn i kirka.

[ Teologenes store påskeguide ]

Belastningen ligger både i det å hele tiden være en sak, og i ordvalgene enkelte gjør i debatten, forklarer Seland. Han ser på seg selv som en som tåler en støyt, men folk rundt ham har sagt at han burde ta en pause nå.

– Det har vært mye mer krevende enn jeg var forberedt på. Jeg var klar over at det kom til å bli tøffe tak, men jeg var ikke forberedt på at det skulle gå så inn på meg.

Samtidig synes han også at det har vært fine år i bispedømmerådet.

– Det har vært mye kjekt, og jeg er veldig glad for at jeg har sittet som nestleder i fire år.

– Når dette ble for tøft for en med din erfaring, hva tenker du om de som skal komme etter deg?

– Nå er vi så heldige at den lista vi stiller har fantastiske, engasjerte folk. Det er forståelse i Åpen folkekirke for at det er tøft, og at vi må bytte på det. Nå er det andre som er klare for å ta sin tørn, og jeg skal heie på dem hele veien.

Frimodig kirke: Viktig å møte folk med åpenhet

At det er tøffere å være kirkepolitiker i dag enn før er ikke leder i Frimodig kirke, Sverre Elgvin Lied uenig i. Han tror derimot at måten Åpen folkekirke har debattert på siden 2015 er en grunn til det.

– Jeg synes måten Åpen folkekirke opptrer på er hovedgrunnen til at frontene blir så harde.

Han sier at det er et tankekorset at det som inntil nylig var helt ukontroversielle tradisjonelle kristne standpunkt plutselig har blitt belastende å hevde offentlig, ikke bare i samfunnet, men også i kirken.

– Det er ingen tvil om at det for noen er tøft å stå i.

Det Lied ønsker seg, er et mer åpent debattklima, hvor de ulike sidene kan møte hverandre med respekt.

– Vi er bevisste på at det vi prater om berører menneskers liv, og det er viktig å være oppmerksom på. Likevel må vi kunne snakke fritt og ærlig, men respektfullt, vennlig og åpent om det, sier han.

– Istedenfor å henge hverandre ut i media, må det være rom for å snakke åpent i de foraene man har. For eksempel i bispedømmeråd og kirkerådet.

[ Få medlemmer, stor innflytelse – Historien om Åpen Kirkegruppe ]