Ulstein om rapport om barn av papirløse: – Jeg blir uvel

– Jeg blir helt uvel av å tenke på at vi i Norge har papirløse barn. Man tror nesten ikke det er sant. Det som går fram av rapporten er ekstremt alvorlig, sier KrF-politiker Dag Inge Ulstein.

For første gang er barn blitt spurt om hvordan det er å leve i en papirløs familie i Norge, skrev Vårt Land på tirsdag. Kirkens Bymisjon la da fram den ferske rapporten «De usynlige barna». I den har de blant annet intervjuet seks barn, unge og unge voksne som selv er eller har vært papirløse i hele eller deler av oppveksten.

Å være papirløs betyr at man ikke har gyldig oppholdstillatelse.

Blant hovedfunnene i rapporten er at foreldrenes juridiske status påvirker alle aspekter av barnas liv. For eksempel har barn av papirløse svakere rettigheter på områder som barnehage og videregående skole. De har ikke tilgang til fastlegeordning, og statusen hindrer deltakelse på sosiale arenaer i samfunnet. Den psykiske helsen er også dårlig hos foreldre og barn.

– Det går ikke an å være bekjent av at vi har papirløse barn i Norge. Vi snakker ikke om vanskeligste u-landene eller krigssonene hvor vi ikke har kontroll. Vi snakker om Oslo, Bergen og Lyngdal, sier Ulstein.

Fremmet forslag

Ulstein er tydelig på at tilgang til primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste til barna må sikres. Det samme gjelder skolegang.

Selv håper han at funnene i rapporten kan få flere av de store partiene til å få opp øynene for et representantforslag som han og representanter for flere andre partier fremmet i januar:

De ønsker en ny engangsløsning for lengeværende asylsøkere og statsløse. Forslaget skal behandles i Stortinget «om få dager», ifølge Ulstein.

[ Ny rapport: Barn av papirløse i Norge får ikke nok helsehjelp eller skolegang ]

Tilgang på helsetjenester

Politikerne foreslår blant annet:

• Å nedsette et utvalg for å evaluere håndteringen av engangsløsningen for lengeværende eldre asylsøkere
• At de som får oppholdstillatelse gis samme rettigheter som norske borgere
• Videre foreslås det at de som ikke har fått opphold i Norge må sikres tilgang på helsetjenester, tannhelsetjenester og psykisk helsehjelp. De må også gis mulighet for å få arbeidstillatelse og studierett samt tilgang til kollektivtransport

Representantforslaget er undertegnet representanter fra Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Pasientfokus.

– Hadde det vært en annen gruppe barn som levde under forhold som papirløse gjør i Norge, så hadde det vært satt krisestab og funnet en løsning for lenge siden. Det er dybden i dette. Er virkelig ikke papirløse barn like mye verdt? Det er det vi kommuniserer ved å ikke gjøre noe, mener Ulstein.

– Må ta grep raskt

Avdelingsdirektør Janne Olise Raanes i Kirkens Bymisjon uttalte tirsdag at det til sammen er så mange faktorer som gjør livet tungt for de papirløse barna, at det er uforsvarlig av Norge å ikke ta grep raskt.

I rapporten anbefaler de en rekke tiltak for barna - alt fra tilgang til barnehage og videregående skole til bedre helsehjelp. Videre mener de at det må gjøres noe med manglende kunnskap om rettigheter både blant hjelpeinstanser og papirløse selv. Generelt må det offentlige hente inn mer kunnskap om disse barna, skrev de i en pressemelding.

– Vi vet ikke engang hvor mange de er, og det er oppsiktsvekkende i seg selv. Nå er de usynlige i samfunnet. Vi må se dem, og vi må gi dem det de har krav på. For ingen barn må vise frem noe papir for å ha barnerettigheter. Det har de i kraft av å være barn, sa Raanes.

---

De usynlige barna

• Papirløse barn lever med angst, og får ikke nok helsehjelp eller skolegang. Det avdekker Kirkens Bymisjon i sin ferske rapport «De usynlige barna».
• I den har de intervjuet seks barn, unge og unge voksne som selv er eller har vært papirløse i hele eller deler av oppveksten – tre av hvert kjønn.
• Videre er det foretatt 19 intervjuer med fagpersoner som er i kontakt med papirløse i det offentlige samt i organisasjoner og stiftelser.
• Ansatte og frivillige ved helsesentrene i Oslo og Bergen har vært en særlig viktig kilde til kunnskap om målgruppen.

---