Ny rapport: Barn av papirløse i Norge får ikke nok helsehjelp eller skolegang

– Nå må Norge ta sine internasjonale forpliktelser på alvor, og gi disse barna tilgang til barnehageplass, videregående skole, og forsvarlig helsehjelp, sier Janne Olise Raanes, avdelingsdirektør i Kirkens Bymisjon, i en pressemelding tirsdag morgen.

For første gang er barn blitt spurt om hvordan det er å leve i en papirløs familie i Norge. Å være papirløs betyr at man ikke har gyldig oppholdstillatelse.

Det har munnet ut i den ferske rapporten «De usynlige barna» som Kirkens Bymisjon står bak. I den har de intervjuet seks barn, unge og unge voksne som selv er eller har vært papirløse i hele eller deler av oppveksten.

Svarene fra barna viser at det har konsekvenser på en rekke områder, både om barnet selv er papirløst, eller minst én av foreldrene.

Behov for hjelp og oppfølging

Blant hovedfunnene i rapporten er:

• Foreldrenes juridiske status påvirker alle aspekter ved barnas liv. Barnas juridiske situasjon er til dels svak og uklar, noe som har konsekvenser for hvilke tilbud barn få.
• Barn av papirløse behandles ikke som selvstendige rettssubjekter.
• Mange av barna og de fleste av foreldrene har psykiske helseplager og behov for hjelp og oppfølging.
• Uforutsigbarhet, usikkerhet og isolasjon preger hverdagen til familiene. Dette har konsekvenser for barns helse, skolegang og deltakelse i lek og sosialt liv.
• Det er mange barrierer for tilgang til tjenester fordi foreldre har dårlig økonomi, er redde for å ta kontakt med offentlige tjenester eller mangler kunnskap om hvor de eventuelt kan få hjelp.

– Vet hvordan det er å sitte der

Mustafa Hasan var til stede da rapporten ble lansert i Oslo tirsdag morgen. Han kom til Norge fra Jordan med sin familie i 2008, da han var seks år gammel. Familien fikk den midlertidige oppholdstillatelsen sin trukket tilbake fire år senere.

– Først og fremst må jeg takke for at jeg får mulighet til å vise mitt ansikt for disse barna, som ikke har mulighet til å vise dem selv, sa Hasan.

I november 2020 mottok han et endelig vedtak om at han måtte forlate landet i løpet av kort tid, men året etter vant han en rettssak mot staten og vedtaket ble kjent ugyldig.

– Jeg vet hvordan det er å sitte der på kalde netter og ikke ha et eneste håp som at noe kan funke, sier Hasan.

Hasan fortalte om usikkerheten rundt egen livssituasjon, og hvor mye det kostet ham å leve som et papirløst barn.

– Det har tatt vekk alt det gode med å være barn. Med å våkne opp og vite at alt går bra, og vite hva du skal gjøre om to uker, forteller Hasan.

– Når det går lang nok tid og du har følt usikkerhet så lenge, vil det påvirke alt, det vil gjøre det vanskelig å forhold med andre mennesker, fordi du er redd for å miste dem.

Jeg vet hvordan det er å sitte der, kalde netter og ikke ha et eneste håp som at noe kan funke

—  Mustafa Hasan

Påvirker helsehjelp

I rapporten forteller en av foreldrene Kirkens Bymisjon har snakket med, hvordan situasjonen deres påvirker helsehjelpen barna deres mottar.

«Legen til mannen min har vært grei og gitt en konsultasjon. Men så fant han ut at jeg var papirløs, og da ville han ikke ha barnet vårt på listen heller, selv om hun har norsk far og har personnummer … Han sa plutselig at han ikke hadde plass, men vi så jo på nettet at han hadde ledig kapasitet», sier kvinnen.

«Datteren min var kjempesyk, hun var to–tre år og kunne ikke forklare, hun bare hylte på gulvet. Vi var på legevakten i flere timer, de nektet å behandle henne siden jeg ikke hadde ID-kort», forteller en papirløs far.

En annen forteller hvordan situasjonen påvirker den psykiske helsen:

«Alt man tenker på, hvor er jeg i morgen, hvordan skal livet mitt bli? Jeg har hatt perioder hvor jeg ikke har sovet og ikke spist og vært veldig deprimert», forteller en ung voksen om tenårene som papirløs.

Anbefaler flere tiltak

Avdelingsdirektør Janne Olise Raanes i Kirkens Bymisjon mener at det til sammen er så mange faktorer som gjør livet tungt for barna, og dessuten er helseskadelige, at det er uforsvarlig av Norge å ikke ta grep raskt.

I rapporten anbefaler de en rekke tiltak. Det går på alt fra tilgang til barnehage og videregående skole til bedre helsehjelp. Videre at det blir gjort noe med manglende kunnskap om rettigheter både blant hjelpeinstanser og papirløse selv. Generelt må det offentlige hente inn mer kunnskap om disse barna, skriver de i pressemeldingen.

– Vi vet ikke engang hvor mange de er, og det er oppsiktsvekkende i seg selv. Nå er de usynlige i samfunnet. Vi må se dem, og vi må gi dem det de har krav på. For ingen barn må vise frem noe papir for å ha barnerettigheter. Det har de i kraft av å være barn, sier avdelingsdirektør Janne Olise Raanes.

---

De usynlige barna

• Papirløse barn lever med angst, og får ikke nok helsehjelp eller skolegang. Det avdekker Kirkens Bymisjon i sin ferske rapport «De usynlige barna».
• I den har de intervjuet seks barn, unge og unge voksne som selv er eller har vært papirløse i hele eller deler av oppveksten – tre av hvert kjønn.
• Videre er det foretatt 19 intervjuer med fagpersoner som er i kontakt med papirløse i det offentlige samt i organisasjoner og stiftelser.
• Ansatte og frivillige ved helsesentrene i Oslo og Bergen har vært en særlig viktig kilde til kunnskap om målgruppen.

Kilde: Rapporten «De usynlige barna»

---