Da Sannhets- og forsoningskommisjonen holdt høring på Stortinget om forsoningstiltak, satte Rolf Steffensen seg ned og leste kommisjonens medlemmer teksten:
– Som prest i lulesamisk område vil jeg også adressere kirken, det vil si Den norske kirke. Kirken har et selvstendig ansvar for å styrke lulesamisk identitet og immaterielle verdier. Dette på grunn av de krenkelsene kirken har bidratt med i over 300 år gjennom hardhendt misjon, nasjonsbygging og fornorskning. Kirken må komme på banen og bli en aktiv aktør i forsoningsarbeidet.
Siden 2018 har Steffensen vært prest i lulesamisk område i Nordland og sokneprest i Ofoten prosti, med Drag-Helland og Korsnes sokn i Tysfjord som særskilt tjenestested.
Tre samiske språk
De samiske områdene i Norge følger språkgrenser. Det nordsamiske språkområdet er Troms og Finnmark og i kommunene Tjeldsund og Evenes i Nordland. I kommunene Karasjok og Kautokeino i Indre Finnmark er nordsamisk majoritetsspråk.
Det sentrale lulesamiske språkområdet er Nord-Salten i Nordland, mens det sørsamiske språkområdet strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Innlandet i sør.
Kirken har et selvstendig ansvar for å styrke lulesamisk identitet og immaterielle verdier.
— Rolf Steffensen, sokneprest i lulesamiske områder
Må vise vilje til å ta ansvar
Sannhets- og forsoningskommisjonen avslutter i vår arbeidet med en historisk kartlegging av majoritetssamfunnets behandling av urfolket samene og de nasjonale minoritetene kvener, skogfinner/norskfinner.
Høringen sist mandag skulle gi de berørte miljøer muligheten til forklare hva forsoning kan innebære.
Rolf Steffensen har lang erfaring som sokneprest. Han har også vært profilert ordfører for Arbeiderpartiet i Hamarøy, og under Fosen-aksjonen i månedsskiftet februar-mars meldte han seg ut av Ap i protest mot Støre-regjeringens behandling av Fosen-samene.
Steffensen forklarte Sannhets- og forsoningskommisjonen at beklagelser er ikke nok:
– Beklagelser må følges opp av handling, det vil si av vilje til å ta ansvar og gjenopprette. Uansett hva det koster. Ellers er det bare tomme ord.
Vil ikke jobbe i kirken
Steffensen fortalte kommisjonen at «i mitt område er det fortsatt dyp mistillit til kirken»:
– Mistilliten kommer blant annet til uttrykk gjennom et totalt fravær av rekruttering til utdanning til kirkelige stillinger. I stedet for å holde fast på norske og lite tilpassete utdanningskrav, må kirken anerkjenne, ikke underkjenne, den nedarvede samiske kunnskapen som allerede er der.
Han mener Den norske kirke, som et forsoningstiltak, må bruke mindre tid på oversettelser av norske tekster og norske liturgier. Steffensen sier det må gis større rom for «et genuint samisk teologisk og liturgisk utviklingsarbeid, der samisk kosmologi og antropologi får komme til sin rett uten mistenkeliggjøring».
– Jeg minner om at joiken og tromma fortsatt er ansett som suspekt i våre områder, og så lenge det er sånn lever vi med en konstant påminnelse om asymmetri og avmakt, i stedet for likeverd og stolthet.
[ Kirkegammen, et trygt rom i Tysfjord ]
En nasjonal menighet
Som svar på kommisjonens spørsmål om konkrete forsoningstiltak, ønsker Steffensen seg en helt ny type menighet for lulesamer.
– For lulesamisk kirkeliv må det etableres en kategorialmenighet etter modell av Saemien Åålmege, eller sørsamisk menighet, der lulesamer, uavhengig av bosted, kan finne trygg tilhørighet og motta kirkelig betjening på egne premisser.
Med kategorialmenighet menes en menighet som knytter sammen et lite folk som er spredt over et stort geografisk område. Lulesamer bor i dag spredt over hele landet.
For lulesamisk kirkeliv må det etableres en kategorialmenighet
— Rolf Steffensen, sokneprest i lulesamiske områder
---
Kommisjon
- Sannhets- og forsoningskommisjonen ble nedsatt av Stortinget i 2017, og leverer sluttrapporten 1. juni.
- Det skal gjøres en historisk kartlegging som beskriver norske myndigheters politikk og virksomhet overfor samer, kvener, skogfinner og norskfinner både lokalt, regionalt og nasjonalt.
- Virkningene av fornorskingspolitikken skal undersøkes. Kommisjonen skal se på hvordan fornorskingspolitikken har påvirket majoritetsbefolkningens syn på urfolk og minoriteter.
- Foreslå tiltak som bidrar til videre forsoning.
---
Vad Nilsen: – En del av den brutale sannheten
Den norske kirkes ledelse er blitt forelagt kritikken fra Rolf Steffensen. Kirkerådsdirektør Ingrid Vad Nilsen erkjenner Steffensen budskap om kirkens hardhendte misjon, nasjonsbygging og fornorskning:
– Dette er en del av den brutale sannheten, sier hun til Vårt Land, og legger til:
– Vi ser frem til sannhets- og forsoningskommisjonens rapport kommer i juni. Den vil ventelig dokumentere kirkens del av fornorskningspolitikken og undertrykkelsen av samer, kvener, norskfinner og skogfinner.
Når det kommer til Steffensens ønske om en kategorialmenighet for lulesamene, viser Vad Nilsen til den pågående utredningen av samisk kirkeliv, som et eget utvalg har begynt å se på.
– Lulesamisk kirkeliv inngår i dette, og vi avventer hva utvalget kommer med, sier Vad Nilsen.
Vad Nilsen mener Den norske kirke har vært en aktiv deltaker i forsoningsarbeidet i flere år, men at de ønsker å gjøre mer.
