Religion

Forsikrer at ny general står for NLMs kvinnesyn og samlivsetikk

MISJONSSAMBANDET: Etter at det ble kjent at prost i Den norske kirke, Gunnar Bråthen, blir ny generalsekretær i Misjonssambandet, har flere lurt på hvor han står i teologiske spørsmål som skiller organisasjonen og Den norske kirke.

I enkelte teologiske spørsmål står Misjonssambandet (NLM) og Den norske kirke langt fra hverandre. Etter at det nylig ble kjent at Gunnar Bråthen blir misjonsorganisasjonens nye generalsekretær, har han fått følgende utfordring:

– Jeg tror det blir riktig og nødvendig for Bråthen å si noe om hvor han står i ulike spørsmål, sa Øyvind Ruud Kringstad, regionleder i Misjonssambandet region Nord til Vårt Land, samme dag som nyheten ble offentliggjort.

Bråthen er i dag prost i Den norske kirke i Salten, og var fram januar fungerende biskop for Sør-Hålogaland fylke.

«Teologisk konservativ»

En av de teologiske forskjellene mellom Misjonssambandet og Den norske kirke er synet på samliv. I misjonsorganisasjonen er det kun ett offisielt syn i samlivsspørsmålet, nemlig at det seksuelle samliv er forbeholdt det livslange ekteskap mellom én mann og én kvinne. I Den norske kirke er det to syn på saken, noe som innebærer at også likekjønnede kan gifte seg i kirken.

Da Vårt Land intervjuet Bråthen i september var han tilbakeholden med å si hvor han selv står, men nøyde seg med å si at han forholder seg til lojal til Den norske kirkes vedtak. Samtidig omtaler han seg selv som «teologisk konservativ».

Etter at nyheten om hans nye rolle i Misjonssambandet ble kjent, har han ikke ønsket å stille opp til intervjuer. Det vil han først gjøre når det nærmer seg innsettelse 1. juni. Vårt Land har derfor rettet flere spørsmål til Misjonssambandets hovedstyre, blant annet om synet på samlivsetikk og kvinners tjeneste har vært tema i ansettelsesprosessen.

De svarer:

«Som nevnt i vår pressemelding fra 7. februar står Gunnar Bråthen midt i Misjonssambandet. Dette gjelder også i spørsmålene dere reiser som alle har vært berørt i intervjuer og samtaler i forbindelse med ansettelsesprosessen. Bråthen identifiserer seg med og vil aktivt fremme Misjonssambandets teologiske ståsted, visjon og verdier i sin tjeneste som generalsekretær», skriver styreleder Knut Espeland.

Knut Espeland

Lav profil

Også i synet på kvinners tjeneste er det forskjeller mellom Misjonssambandet og Den norske kirke.

Først i 1997 fikk kvinner stemmerett på generalforsamlingen, Misjonssambandets øverste organ. Siden har diskusjonen handlet om hvorvidt også kvinner kan bli valgt inn i hovedstyret til organisasjonen. I sommer ble det en åpning for også det, men fortsatt er det kun «egnede menn» som kan ha et «særlig åndelig hyrde- og læreansvar». Det innebærer roller som pastor, forsamlingsleder, regionleder og generalsekretær.

I Den norske kirke er kvinners tjeneste for lengst en tilbakelagt problemstilling. I år er det 30 år siden de fikk sin første kvinnelige biskop. Deres første kvinnelige prest ble ordinert i 1961. I nyere tid har kvinnedebatten i stedet handlet om hvorvidt mannlige prester kan reservere seg mot å samarbeide med kvinnelige prestekollegaer. Det kan de ikke, fastslo Bispemøtet i 2020.

Kirkemøtet 2022. Den norske kirke. Trondheim.

Kan være lojal til begge

Harald Hegstad, professor i systematisk teologi ved MF vitenskapelig høyskole, tror ikke de nevnte skillelinjene mellom Den norske kirke og Misjonssambandet trenger å by på utfordringer når Bråthen innsettes som generalsekretær.

– At han har sagt ja til stillingen og er blitt ansatt betyr vel at han ikke er på kollisjonskurs på vesentlige punkter, sier han.

Hegstad understreker at han ikke vet hvor Bråthen plasserer seg i for eksempel synet på kvinners tjeneste. Dersom man har en prinsipiell oppfatning av at kvinner ikke bør ordineres til prester, er det like fullt mulig å forholde seg lojal til Den norske kirkes ståsted, mener han.

– Standpunktet trenger ikke innebære at man nekter samarbeid med kvinnelige prester, sier han.

Hvis Bråthen ikke er imot kvinnelig prestetjeneste, kan han velge å tenke pragmatisk og innrette seg linjen til Misjonssambandet, sier Hegstad.

---

Norsk Luthersk Misjonssamband

  • Også kalt NLM eller Misjonssambandet.
  • Ble dannet i 1891.
  • Er en av Europas største misjonsorganisasjoner med ca. 150 aktive misjonærer i utenlandstjeneste.
  • Høyeste myndighet er generalforsamlingen. Den består av representanter (delegater) fra misjonsforeninger og lag som er registrerte i organisasjonen, i tillegg til medlemmene i hovedstyret.
  • Mellom generalforsamlingene blir Misjonssambandet ledet av et hovedstyre. Hovedstyret består av sju valgte medlemmer og en fast møtende vara.

---

– Misjonskallet det grunnleggende

At Misjonssambandet får en toppleder som er ordinert prest i Den norske kirke, synes Hegstad er et litt overraskende valg, men av helt andre årsaker enn teologiske skillelinjer. Hegstad påpeker at Misjonssambandet helt siden opprettelsen i 1891 har definert seg som en misjonsorganisasjon. En av de identitetsgivende hendelsene i organisasjonen er den såkalte ordinasjonsstriden på slutten av 1800-tallet.

– Man diskuterte den gang om organisasjonen skulle presteordinere teologer som man sendte ut i misjonstjeneste. Synet som ble gjeldende var at Den norske kirkes presteordinasjon var noe man av prinsipielle grunner holdt seg unna. Nå får man en ordinert prest som generalsekretær, og som til alt overmål har vært fungerende biskop i Den norske kirke, forteller Hegstad.

– Hva er valget av Bråthen et uttrykk for?

Det er et uttrykk for at tradisjonelle forskjeller i kirkesyn mellom Den norske kirke og Misjonssambandet har mistet mye av sin relevans. Den norske kirke er ikke lenger en statskirke, og Misjonssambandet har med sine forsamlingsdannelser beveget seg mer i frikirkelig retning, sier han.

Rekrutteringen er også et uttrykk for at organisasjonen ikke er så snever og ensidig som den ofte blir framstilt som, mener Hegstad.

– Den bærende identiteten i Misjonssambandet er hverken fronten mot Den norske kirke eller bestemte teologiske posisjoner om samliv eller kvinner, men en glød om å vinne verden for Kristus. Det er misjonskallet som er det grunnleggende, og derfor har man også kunnet tåle en viss pragmatisme.

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

VL anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion